Wikipedia

Forbannelse

Forbannelse er å fremkalle overnaturlige krefter som i den hensikt å bringe død, ulykke eller skader på en eller flere personer. Generelt kan en forbannelse referere til et ønske om å skade eller krenke og som utløses ved overnaturlige krefter som trolldom, forhekselse, bønn, nedkallelse, ganding, magi, guddom, nidstang eller på annet vis. Troen på at en forbannelse er en reell trussel som kan bidra til at forbannelsen kan virke for den som blir utsatt for den, og i mange kulturer kan forbannelsen og det ledsagende ritualet ha en del forårsakende kraft for resultatet.

Kain, forbannet av Gud, skulptur av Henri Vidal, Paris

I dagligspråket benyttes begrepet «å være forbannet» som synonymt til å være «sint». Ordet forbannelse kan også referere til det resulterende motgang eller plage; eksempelvis er menstruasjon blitt beskrevet som «Evas forbannelse».[1]

Bibelske forbannelser rediger

 
Jesus forbanner de skriftlærde og fariseerne, maleri av James Tissot

I henhold til artikkelen om forbannelser i Catholic Encyclopedia, et katolsk leksikon, blir Gud framstilt i Bibelen hvor han forbanner slangen, jorden og Kain.[2] På samme vis forbannet Noah landet Kanaan [3] og Josva forbanner den mann som skulle bygge byen Jeriko.[4] I de ulike bøkene i Det gamle testamente er det lange lister av forbannelser rettet mot overtredelser og syndere av Loven; eksempelvis Tredje Mosebok 26:14-25[død lenke]; Femte Mosebok 27:15[død lenke], og videre. Også i Det nye testamente finnes tilsvarende, som når Jesus forbanner fikentreet som bare hadde løv,[5] han refset også skeptiske byer som ikke hadde vendt om: «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida!» [6] foruten mot de rike, og de skriftlærde og fariseerne,[7] og forutsier de forferdelige forbannelser som vil komme på de fordømte.[8]

Eksempler rediger

Studier av ulike former av forbannelser utgjør en betydelig andel av folkelige religiøse forestillinger og folkeminne. De bevisste forsøkene på å kaste forbannelser er ofte en del av magisk praksis. Særskilte betegnelser for ulike typer av forbannelser kan bli funnet i mange kulturer:

 
Det romerske bad i dagens engelske by Bath.
  • Arkeologiske undersøkelser har vist at romerske Baths kildevann (i Somerset, England) ble betraktet som en helligdom av jernalderens britiske innbyggere,[9] og var dedikert til gudinnen Sulis som romerne identifiserte med Minerva. Det har blitt funnet beskjeder til gudinnen, skrapet inn i metall, som er kjent som forbannelsetavler.[10] Disse blytavlene med forbannelser ble skrevet på latin og vanligvis var de rettet mot andre mennesker som skribentene mente hadde gjort dem urett. Eksempelvis, om en borger hadde fått sine klær stjålet fra badet, ville han skrive en forbannelse, navngi den mistenkte, og legge tavlene i vannet for at den skulle bli lest av gudinnen. Påkalling om straff for tyveri og annen urett utgjør det store flertallet av tekstene, men andre steder på De britiske øyer har skribentene også forsøkt å påvirke utgangen på kjærlighetsaffærer, lede utgangen av rettssaker, og fastesette resultatet av hesteveddeløp.[10]
 
Magisk beskyttelse, båret som en amulett, mot det onde øye fra oldtidens Mesopotamia.
  • Forestillingen om det onde øye har sin opprinnelse i Midtøsten og andre kulturer rundt Middelhavet. Betegnelsen viser til den makt som bestemte personer har til å påføre skade eller ulykke ved et særskilt ondt eller illevarslende blikk. Det onde øye kan være kun misunnelse eller sjalusi, men da forestillingen eksisterer, er det også en tilsvarende tro at man kan beskytte seg mot det ved å skaffe seg en beskyttende gjenstand gjort fra mørkeblått, rundt glass med en sirkel av hvitt rundt en svart flekk i midten, noe som visuelt minner om eller representerer et øye. Forestillingen om det onde øye opptrer også i Det gamle testamente.[11] Også islam har den samme forestillingen, og hvor kun Allah kan beskytte mot det.[12]
  • Nidstang er hva Egil Skallagrimson gjorde da han på 900-tallet forbannet den norske kongen Eirik Blodøks og hans hustru Gunnhild. Han tok et hestehode og satte den på en stang, vendte det gapende hestehodet mot land og uttalte en besvergelse, formáli. Besvergelsen var rettet mot landvettene slik at de skulle bli skremt og uroet slik at de ikke fant tilbake til bostedene sine før kongen og dronningen var jagd fra landet. På stangen var det også risset runer.[13]
  • Hoodoo eller conjure, en overveiende afroamerikansk folkemagi, i de amerikanske sørstatene, er preget av moralske forestillinger fra Det gamle testamente med tiltroen til Guds forsyn og oppfatningen om den straffende Gud. I praksis kan magien påkalles med å legge objekter som er forbannet i stien eller vegen for ofrene og som aktiveres når de går over dem.[14]

Referanser rediger

  1. ^ Dictionary of Sexual Terms: Curse of Eve, the
  2. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 3:14[død lenke]; 3:17[død lenke]; 4:11[død lenke]
  3. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 9:25[død lenke]
  4. ^ Nettbibelen: Josvas bok 6:26-27[død lenke]
  5. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Markus 11:14[død lenke]
  6. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 11:21[død lenke]
  7. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Lukas 11:37-54[død lenke]
  8. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 25:41[død lenke]
  9. ^ «The Roman Baths». Somerset Tourist Guide.
  10. ^ a b «A Corpus of Writing-Tablets from Roman Britain» Arkivert 28. august 2011 hos Wayback Machine.. Centre for the Study of Ancient Documents, Oxford.
  11. ^ Rivka Ulmer (1994): The evil eye in the Bible and in rabbinic literature, KTAV Publishing House, Inc. ISBN 0-88125-463-0, 9780881254631. s. 176.
  12. ^ «Definition of the evil eye, and ways of protecting oneself against it and treating it» Arkivert 16. april 2012 hos Wayback Machine., Islam Questions and Answers
  13. ^ Steinsland, Gro (2005): Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn, Pax, Oslo, s. 353
  14. ^ Smith, Theophus H. (1994): Conjuring Culture: Biblical Formations of Black America. New York: Oxford University Press. s. 3.

Litteratur rediger

  • Downton, Dawn Rae (2009): The Little Book of Curses and Maledictions for Everyday Use, Skyhorse Publishing
  • Gager, John G. red. (1999): Curse tablets and Binding Spells from the Ancient World, Oxford University Press, ISBN 0-19-506226-4
  • Grant, Glen (1997): The Secret Obake Casebook Tales from the Darkside of the Cabinet, ISBN 1-56647-183-4
  • Stone, Margaret (1979): Supernatural Hawaii, Aloha Graphics and Sales. ISBN 0-941351-03-3
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Forbannelse&oldid=23837147»