Åpne hovedmenyen

Femte Mosebok

femte bok i Det gamle testamentet i Bibelen, femte bok i Toráen
Moses beskuer det lovede land, Femte Mosebok 34:1–5, akvarell av James Tissot.

Femte Mosebok er den femte boken i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tora) og den kristne Det gamle testamente. Det hebraiske navnet er ספר דברים, Devarim. Det latinske navnet er Deuteronomium, fra gresk deuteros + nomos, Δευτερονόμιον, «Andre lov».[1] Den er en av Mosebøkene.

Denne boken er bygd opp som en tale holdt av MosesJordan-siden av Dødehavet. Den inneholder svært mye lovstoff, foruten den jødiske trosbekjennelse, Shema, og et tilbakeblikk på hva som har skjedd med jødene. Det er verdt å merke seg kultsentreringen, «En bolig for Herrens navn»,[2] fikk sin endelige oppfyllelse i Salomos tempel som ble fortalt om i Første Kongebok.[3]

Et av de mest betydningsfulle versene i Femte Mosebok er 6:4, Shema Yisrael, «Hør, Israel», som har blitt det endelige utsagnet for jødisk identitet: «Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter dem! Da skal det gå deg vel. Dere skal bli tallrike, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i et land som flyter av melk og honning.»[4] Versene 6:4-6 ble også sitert av Jesus i Evangeliet etter Markus 12:28-34: «Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv.»[5]

Innhold

InnholdetRediger

Kapitlene 1–30 av bokens består av tre taler eller prekener som Moses holdt for israelittene på slettene i Moab kort tid før de gikk inn i det lovede land. Den første talen minnes de førti årene med vandring i villmarken som hadde ført fram til dette øyeblikket, og avsluttes med en formaning om å følge loven (eller læren), senere referert til som Moseloven. Den andre talen minnet israelittene om behovet for å følge Jahve og lovene som han hadde gitt dem og som deres besittelse av landet er avhengig av da anger kan alt bli gjenopprettet.[6] De siste fire kapitlene (31–34) inneholder Moses’ avskjedssang, Moses’ velsignelse, og fortellingen som formidler at lederskapets kappe ble gitt fra Moses og til Josva, og til sist at Moses døde på Nebofjellet.

OpphavetRediger

Boken er, slik tittelen antyder, presentert som skrevet av Moses før erobringen av Kanaan, men det er en bred enighet blant forskerne at dens opprinnelse er i tradisjonen fra nordlige kongedømmet Israel med hovedstad i Samaria som ble brakt sørover til kongedømmet Judea i kjølvannet av den assyriske erobringen på 700-tallet f.Kr. Det ble deretter tilpasset et program av nasjonalistisk reform i tiden til kong Josjia på slutten av 600-tallet f.Kr. med den endelige utformingen av den moderne boken som framsto i miljøet av de israelittene som vendte tilbake fra det babylonske fangenskapet på sluttten av 500-tallet f.Kr.[7] Mange forskere ser boken som en refleksjon av de økonomiske behovene og den sosiale statusen til levittkasten, som det er antatt å ha vært blant forfattere;[8] kollektivet av forfattere er referert til som Deuteronomisten.

ReferanserRediger

  1. ^ «Deuteronomy», Dictionary.com.
  2. ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 12
  3. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 7
  4. ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 6:4
  5. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Markus 12:28-34
  6. ^ Phillips, Anthony (1973): Deuteronomy, Westminster John Knox Press. ISBN 9780521097727, s. 1–2
  7. ^ Rogerson, John W (2003): "Deuteronomy", i: Dunn, James D.G.; Rogerson, John William, red.: Eerdmans Commentary on the Bible. Eerdmans. ISBN 9780802837110, s. 153–154
  8. ^ Phillips, Anthony (1973): Deuteronomy, s. 8

Eksterne lenkerRediger

  • Kennett, R. H. (1906). «The Date of Deuteronomy». Journal of Theological Studies. The Clarendon Press. VII: 481–500. Besøkt 9. juni 2011.