Åpne hovedmenyen
Kain dreper Abel, maleri av Peter Paul Rubens, 1608-1609.
Kain leder sin bror Abel i døden, illustrasjon av James Tissot

Kain (hebraisk: קַיִןQáyin, i pausa קָיִןQā́yin; gresk: ΚάϊνKáïn) og Abel (hebraisk: הֶבֶלHǽḇæl, i pausa הָבֶלHā́ḇæl; gresk: ἍβελHábel) var i henhold til Første Mosebok i Den hebraiske Bibelen de to sønnene til Adam og Eva.[1][2] Kain er beskrevet som en bonde som dyrket markens grøde, mens hans bror Abel var en gjeter som drev med sauer. Kain var det første mennesket som ble født og Abel ble det første mennesket som døde. Kain begikk det første mordet ved å drepe Abel. Tolkninger av Første Mosebok 4[3] av oldtidens og moderne kommentatorer er vanligvis antatt at motivene for mordet var sjalusi og raseri.[4] Fortellingen om Kain og Abel finnes i jødedommens Tanakh, og er videreformidlet i den kristne Bibelen, og gjenfortalt i den muslimske Koranen. Kain var far til Henok.

Fortellingen i Første MosebokRediger

I henhold til den norske versjonen av Første Mosebok 4:

 Mannen var sammen med sin kvinne Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: «Jeg har båret fram en mann ved Herrens hjelp.» Siden fødte hun Abel, broren hans. Abel ble sauegjeter, Kain ble jorddyrker.

Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av åkerens grøde. Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.

Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.»

Siden sa Kain til sin bror Abel: *«La oss gå ut på marken!»• Og mens de var ute på marken, gikk Kain løs på sin bror Abel og drepte ham.
 
– 1 Mos 4,1–8[5]

Senere i fortellingen ble Kain spurt av Gud Jahve: «Hvor er din bror Abel?» Kain svarer: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» [6]

 Da sa Herren: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. Forbannet er du! Nå skal du være bannlyst fra den jorden som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd. Når du dyrker åkeren, skal den ikke lenger gi deg av sin rikdom. Fredløs og flyktning skal du være på jorden.» 
– 1 Mos 4,10–12[7]

Som forbannelse merket Gud Kain, se Kainsmerke.

OpprinnelseRediger

 
Den første sorg (Adam og Eva sørger over Abels død); maleri av William-Adolphe Bouguereau, 1888.

Kain og Abel er de tradisjonelle norske gjengivelsene av de hebraiske navnene. Det har blitt foreslått at etymologien av navnene deres kan være en direkte henspilling på den rollen de har i fortellingen i Første Mosebok. «Abel» er antatt å være avledet fra et rekonstruert ord som har betydningen «gjeter», og hvor den moderne arabiske kognat (beslektet) ibil nå særskilt refererer kun til «kameler». «Kain» er antatt å være kognat til sørarabiske ordet qyn i betydningen «smed» eller «metallarbeider».[8] Denne teorien kan gjøre navnene beskrivende for deres roller, hvor Abel arbeider med buskapen og Kain med jordbruk — og er samtidig paralleller til navnene Adam («mann/menneske», אדם) og Eva («livgiver», חוה).

Den eldste kjente kopien av den bibelske fortellingen er fra Dødehavsrullene, og er datert til mellom 200 f.Kr. og 70 e.Kr.[9][10] Kain og Abel opptrer også i en rekke andre tekster,[11] og fortellingen er emne for en rekke tolkninger.[12] Abel, som det første mordoffer, er tidvis blitt sett på som den første martyr,[13] mens Kain, den første morder, er tidvis sett på som en stamfar til det onde.[14] En del forskere har foreslått at perikopet (avsnittet) kan ha vært basert på en eldre sumerisk fortelling som representerte en konflikt mellom nomadiske sauebønder og bosatte jordbruksbønder.[15] Moderne forskere vurderer typisk sett fortellingene om Adam og Eva, og Kain og Abel, som å handle om sivilisasjonens utvikling under jordbrukets tidsalder, og ikke menneskehetens begynnelse. Da menneskeheten først lærte seg jordbruk, erstattet det levesettet til jegere og samlere.[16]

Marken som motivRediger

I masoretteksten står det (i dansk oversettelse): «Siden talte Kain til sin bror Abel, og da de en dag var ude i det fri, overfaldt Kain sin bror Abel og slog ham ihjel.»[17] Det står ikke hva Kain faktisk sa til sin yngre bror. Men i den samaritanske Pentateuken og bibeloversettelsene Septuaginta og Vulgata står det at han sa: «La oss gå ut på marken!» Rabbi Richard Elliot Friedman har påpekt at «marken» stadig nevnes i Bibelen når brødre er i konflikt med hverandre. Abel blir drept ute på marken, og Esau, bror til Jakob, beskrives som «en markens mann». Jakobs sønn Josef starter historien som opprører brødrene hans så sterkt, med at de bandt kornbånd «på marken». En kvinne forsøker å overtale kong David til å tilgi sin sønn Absalom for å ha drept sin bror, ved å fortelle en historie om en av sine sønners drap på den andre, mens de var «ute på marken»,[18] mens Dommernes bok, kapitel 20 og 21, to ganger viser til «en mark» i beretningen om Benjamin og hans konflikt med de andre stammer.[19]

ReferanserRediger

  1. ^ Graves, Robert; Patai, Raphael (2014): Hebrew Myths: The Book of Genesis. RosettaBooks, ISBN 978-0795337154, s. PT92
  2. ^ Schwartz, Howard; Loebel-Fried, Caren; Ginsburg, Elliot K. (2004): Tree of Souls: The Mythology of Judaism. Oxford University Press, ISBN 978-0195358704, s. 447.
  3. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 4
  4. ^ Byron (2011): Cain and Abel in text and tradition, s. 11; Anglea Y. Kim (2001): «Cain and Abel in the Light of Envy: A Study of the History of the Interpretation of Envy in Genesis 4:1-16» i: JSP, s.65-84
  5. ^ Nettbibelen: 1 Mos 4,1–8
  6. ^ Nettbibelen: 1 Mos 4,9
  7. ^ Nettbibelen: 1 Mos 4,10–12
  8. ^ Hess, Richard S. (2009): Studies in the Personal Names of Genesis 1–11, s. 24–25. ISBN 3-7887-1478-6.
  9. ^ (4QGenb = 4Q242) Dødehavsrullene ble undersøkt med infrarød fotografering og publisert av Jim R Davila som en del av hans doktorgrad i 1988. Se: Davila, Jim R (1988): Unpublished Pentateuchal Manuscripts from Cave IV Qumran: 4QGenExa, 4QGenb-h, j-k, unpublished Ph.D. dissertation, Harvard University.
  10. ^ PaeleoJudaica, Jim R Davila blogg, søk etter 4QGenb.
  11. ^ Boken om Jubelårene 4:31, Testamentene til de tolv patriarkene, Benjamin 7; Enoks bok 22:7.
  12. ^ Ireneus av Lyon: Adversus Haereses 1:7:5 (ca. 180) beskriver (ufordelaktig) en gnostisk fortolkning. Kirkefedre, rabbinske kommentarer og mer nyere forskere har kommet med ulike tolkninger.
  13. ^ Mest kjent av Jesus Kristus som er sitert i Evangeliet etter Matteus 23:35 (midten av 100-tallet): «den rettferdige Abels blod», som en referanse til mange martyrer.
  14. ^ Pirke De-Rabbi Eliezer 21 (ca. 833) og andre.
  15. ^ Translitterasjon av den opprinnelige språkversjon: Dumuzid and Enkimdu hos Electronic Text Corpus of Sumerian Literature (ETCSL) opprettet av Jeremy Allen Black fra Universitetet i Oxford. Engelsk oversettelse av «Chapter IV. Miscellaneous myths: Inanna prefers the farmer», Sacred Texts.
  16. ^ Kugel (1998): Traditions of the Bible, s. 54-57.
  17. ^ [1] 1. Mos 4,8
  18. ^ [2] «Jeg hadde to sønner, herre, og en dag kom de opp å slåss ute på marken.» 2. Sam. 14,6
  19. ^ Daniel Mendelsohn: Forsvunnet (s. 161-2), forlaget Press, Oslo 2009, ISBN 978-82-7547-329-3

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger