Kognat (lingvistikk)
Kognat (fra latin con- og (g)natus, «født»)[1] er i lingvistikken betegnelsen for ord som har felles etymologisk opprinnelse, det vil si ord fra ulike, men beslektede språk.[2]
Ordet må ha blitt nedarvet fra et felles urspråk. Nyere lånord er ikke kognater, men lånord i urspråket kan gi opphav til kognater. Kognater er ikke nødvendigvis synonymer, ettersom ord kan skifte betydning med tiden.
Begrepet kognat er avledet fra det latinske substantivet cognatus som betyr «blodslektning».[3]
Karaktertrekk
redigerKognater trenger ikke nødvendigvis ha samme mening, som kan ha endret seg ved at språkene har utviklet seg adskilt. Eksempelvis, sammenlign engelske starve («å sulte») med nederlandske sterven eller tyske sterben («å dø»); disse tre ordene er alle avledet fra samme urgermanske rot *sterbaną («dø»). Engelsk dish («tallerken») og tyske Tisch («bord») med deres flate overflater kommer begge fra latinske discus, men det vil være feil å identifisere deres meninger som den samme. Discus er avledet fra greske δίσκος (fra verbet δικεῖν, «å kaste»). En senere og adskilt avledning av discus, antagelig via middelalderlatin disca, er engelsk desk («pult») og norsk disk.[4]
Kognater trenger heller ikke å ha opplagt like former, eksempelvis engelske father, franske père, og armensk հայր (hayr) som alle nedstammer direkte fra urindoeuropeiske *ph₂tḗr.
Et eksempel på et lånord som har gitt opphav til kognater er jern. Ordet har kognater i de andre germanske språkene, som engelsk iron og tysk Eisen. Det stammer fra urgermansk *isarnan og ble lånt til urgermansk fra keltisk *isarnon.[5]
Falske kognater
redigerFalske kognater er ord som folk vanligvis tror er beslektet og har felles opprinnelse, men som lingvistisk undersøkelse avslører ikke er beslektet.[6] Eksempelvis på grunnlag av overfladiske likheter, det latinske verbet habēre og tyske haben har begge meningen «å ha», og synes således å være kognater. Imidlertid, på grunnen av måten ordene i de to språkene har utviklet seg fra urindoeuropeiske røtter, kan de ikke være kognater (se Grimms lov). Tyske haben, som engelske have, kommer fra urindoeuropeiske *kh₂pyé-, «å gripe», og dets virkelige kognat er i latinske capere, «å gripe, ta, fange». Latinske habēre er på den annen side fra urindoeuropeiske *gʰabʰ, «å gi, å motta», og er således kognat med norske gi, engelske give, og tyske geben.[7]
Referanser
rediger- ^ «kognat», Bokmålsordboka
- ^ Crystal, David, red. (2011): «cognate» i: A Dictionary of Linguistics and Phonetics, 6. utg., Blackwell Publishing, ISBN 978-1-4443-5675-5. OCLC 899159900, s. 104
- ^ «cognate» i: The American Heritage Dictionary of the English Language, 4. utg.,: «Latin cognātus: co-, co- + gnātus, born, past participle of nāscī, to be «born.» Other definitions of the English word include «[r]elated by blood; having a common ancestor» and «[r]elated or analogous in nature, character, or function.»
- ^ «desk», Wiktionary
- ^ «Iron (n.)». Online Etymology Dictionary. Besøkt 18. august 2016.
- ^ Husby, Olaf (8. november 2010): «Falske venner», Hablablabla
- ^ Lexikon der indogermanischen Verben
Litteratur
rediger- Paraškevov, Boris (2004): Wörter und Namen gleicher Herkunft und Struktur: Lexikon etymologischer Dubletten im Deutschen. Berlin: Walter de Gruyter, ISBN 3-11-017470-7
Eksterne lenker
rediger- «kognat», Wiktionary
- «Släkt» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., Svenska Akademiens ordbok 1978.
- SpanishCognates.org