James Tissot

James Tissot (født 15. oktober 1836 i Nantes i Frankrike, død 8. august 1902 i Chenecey-Buillon i Doubs), født Jacques-Joseph Tissot, var en fransk kunstmaler og illustratør. Han er kjent for sjangermalerier og portretter fra sosieteten. Senere malte han en stor mengde religiøse motiver hentet fra fortellingene i Bibelen.

James Tissot
James Tissot Self Portrait (1865).jpg
FødtJacques-Joseph Tissot
15. oktober 1836[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nantes[5]Rediger på Wikidata
Død8. august 1902[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (65 år)
Chenecey-BuillonRediger på Wikidata
Partner(e) Kathleen NewtonRediger på Wikidata
Utdannet ved École nationale supérieure des Beaux-Arts, Lycée Saint-François-Xavier de VannesRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Maler (sjangermaler), grafiker, illustratør,
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av ÆreslegionenRediger på Wikidata

Liv og arbeidRediger

BakgrunnRediger

 
James Tissot i arbeid ved staffeliet ca. 1890.

Jacques-Joseph Tissot ble født i den franske havnebyen Nantes som sønn av Marcel Théodore Tissot, en fremgangsrik forretningsinnehaversom solgte draperier. Familien hadde sine røtter i Franche-Comté (landsbyene Maîche og Trévillers, tett på grensen til Sveits) men faren flyttet til kysten, til Nantes.

Jacques-Joseph gikk på en internatskole drevet av jesuittordenen. Men det var til Paris han søkte i 1856 for å følge sin kunstinteresse og lære seg maleri.[7]

Han lærte malerkunst ved École des Beaux-Arts i Paris under Jean Auguste Dominique Ingres, Hippolyte Flandrin og Louis Lamothe.[8][9] Som student traff han også den unge amerikanske maler James McNiell Whistler og ble venn med impresjonisten Edgar Degas. Det var på dennw tid han bwgynte å benytte den engelske navnet James, for å tiltrekke seg oppmerksomhet.[7]

MalerkarriereRediger

Han debuterte ved Parissalongen 23 år gammel.[8] Han malte til å begynne med djangermotiver fra middelalderen, påvirket av Henri Leys[9], og i 1861 oppviste han Fausts og Gretchens møte som ble oppkjøpt av staten til Luxemburgmuseet[8]. I 1860-årene reiste Tissot utenlands en del, til Italia og i 1862 til London, der han to år senere stilte ut på Royal Academy.[7] Han slo også over på en ny retning, og avbildet istedet samtidens kvinner og fornøyelseslivet[8][9], og intresserte seg også for japonismen[10] I 1869 laget han karikaturer for tidskriftet Vanity Fair, blant annet av Frederic Leighton.[7]

Tissot kjempet i den fransk-prøyssiske krigen. Mistenkt for å være en communard, en som støttet Pariskommunen, flyktet han til London. Her studerte han gravering hos Seymour Haden, og tegnet igjen karikaturer for Vanity Fair. Påvirket av Édouard Manet og Alfred Stevens malte Tissot portretter og sjangerbilder med motiv fra sosieteten.

På midten av 1870-årene traff Tissot Kathleen Newton, en fraskilt irsk kvinne. Hun ble hans modell og hans livs kjærlighet. Det var relativt vanlig at kunstnere hadde elskerinner, men i Tissots tilfelle førte det til problemer ettersom han levde åpent med Newton i et utenomekteskapelig forhold. Han fortsatte trass i dette å bo med henne, og hennes to barn bodde hos hennes søster. Newton syntes i mange av hans malerier fra denne periode, men i slutten av årtiet ble hun rammet av tuberkulose. Tissot var henne hengiven, men de giftet seg aldri, det var formodentlig ford de begge var katolikker. I 1882 begikk den da svært syke Kathleen Newton selvmord, og en uke senere forlot Tissot sitt hjem i St John's Wood og kom aldri tilbake. Huset ble senere kjøpt av kunstneren Lawrence Alma-Tadema.[7]

Han vendte tilbake til Paris og fortsatte til å begynne med samme motiver som i London, societet og vakre kvinner[7], og i 1885 gjorde han en serie studier han kalte La Femme à Paris[8][9].

Senere fikk han imidlertid en religiøs oppvåknelse[7] og reiste plutselig til Palestina. I 1895 i Paris stilte han ut 350 tegninger av scener fra Jesu liv, og de ble senere også vist i London. Han fortsatte så med scener fra Det gamle testamente.[8] De bibelske motivene forsøkte han å fremstille så troverdig og realistisk som mulig.[8][9] Han men døde under arbeidet med de gammeltestamentlige motiver, ved det franske klosteret i Buillon i Doubs.

Bad news, studie og ferdig maleri.
Selvportrett etter foto 1898
 
Etter en reise til Palestina malte Tissot i hovedsak motiver fra fortellingene i Bibelenog utgav i 1897 865 komposisjoner under tittelen La vie notre Seigneur Jésus-Christ. Maleriet What Our Saviour Saw from the Cross vrir på den vante framstilling ved å illustrere Jesu korsfestelse sett fra Jesu perspektiv.

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Tissot, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119021056, besøkt 14. oktober 2015
  3. ^ Léonore database, «Jacques Joseph Tissot», Léonore LH/2610/51
  4. ^ a b RKDartists, «James Tissot», RKD kunstner-ID 77649
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  7. ^ a b c d e f g «Victorian Art in Britain». web.archive.org. 14. juni 2006. Besøkt 23. juli 2020. 
  8. ^ a b c d e f g Mal:Tidskriftsref
  9. ^ a b c d e Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 29. Tidsekvation - Trompe. 1919. s. 141-142. 
  10. ^ «James-Jacques-Joseph Tissot (1836–1902)». Met Museum. Besøkt 23. juli 2020. 

LitteraturRediger

  • Cyrille Sciama: James Tissot et ses maîtres. Somogy Édition d’Art, Paris 2005, ISBN 2-85056-923-2.
  • Nancy Rose Marshall, Malcolm Warner: James Tissot: Victorian life, modern love. Yale University Press, New Haven 1999, ISBN 0-300-08173-1.
  • Christopher Wood: Tissot. Weidenfeld and Nicolson, London 1986, ISBN 0-297-78930-9.

Eksterne lenkerRediger