Japonisme (fransk: japonisme, først brukt i 1872[1]) er påvirkningen fra japansk kunst, kultur og estetikk i vestlig kultur.[2][3] Ordet brukes særlig om den japanske innflytelsen på europeisk kunst, særlig innenfor impresjonismen.[4] I Frankrike brukes ordet japonisme om en spesifikk fransk stil som hovedsakelig fant sitt uttrykk innenfor de skjønne kunster fra 1864.[5] I England hadde den opprinnelig en innflytelse på dekorativ kunst, med de første dokumenterte eksempler på møbler i anglo-japansk stil i 1862, selv om begrepet anglo-japansk ble brukt allerede i 1851.[6]

Henri de Toulouse-Lautrec litografisk plakat fra 1892

Fra 1860-årene ble ukiyo-e, japanske tresnitt, en kilde til inspirasjon for mange europeiske impresjonistiske malere i Frankrike og andre steder, og til slutt for art nouveau og kubismen. Kunstnerne var spesielt tiltrukket av mangelen på perspektiv og skygge, flate områder med sterke farger, og ved å plassere subjektet utenfor sentrum, for det meste med en lav diagonal akse i bakgrunnen.

I Norge var japonismen særlig representert ved Thorolf Holmboe og Nikolai Astrup.[7]

Referanser rediger

  1. ^ av Jules Claretie i boken L'Art français en 1872 og av Philippe Burty (1830–1890) i Japonisme III: La Renaissance littéraire et artistique
  2. ^ «Définition japonisme et traduction». Le Dictionnaire. Besøkt 7. juni 2013. 
  3. ^ «Japonism». Dictionary.com. Besøkt 7. juni 2013. 
  4. ^ «Japonism». The Free Dictionary. Besøkt 7. juni 2013. 
  5. ^ Colta F. Ives, The Great Wave: The Influence of Japanese Woodcuts on French Prints, 1974, The Metropolitan Museum of Art, ISBN 0-87099-098-5
  6. ^ Widar Halen i Christopher Dresser, 1990, p. 33
  7. ^ Hansen, V. W.: Thorolf Holmboe og japonismen. Kunst og Kultur, 101(01-02), 68-87. https://www.idunn.no/kk/2018/01-02/thorolf_holmboe_og_japonismen