Åpne hovedmenyen

Henri de Toulouse-Lautrec

Henri de Toulouse-Lautrec
Henri Marie Raymond de Toulouse-Lautrec-Monfa
Photolautrec.jpg
Henri de Toulouse-Lautrec fikk ødelagt bena som barn, slik at de ikke vokste fullt ut. Han var bare 150 cm høy
Født24. november 1864
Albi[1]
Død9. september 1901 (36 år)
Saint-André-du-Bois
Gravlagt Aquitaine
Utdannet ved Lycée Condorcet
Beskjeftigelse Plakatkunstner, litograf, kunstmaler, kunstner, grafiker
Nasjonalitet Fransk
FeltMalerkunst, grafikk, tegnekunst, illustrasjon
PeriodePostimpresjonisme, Art nouveau
Kjente verkPortretter av Yvette Guilbert og Jane Avril
Inspirert avImpresjonistene Édouard Manet og Edgar Degas
InspirerteSuzanne Valadon
InnkjøptLouvre
Signatur
Henri de Toulouse-Lautrecs signatur

Henri Mari Raymond de Toulouse-Lautrec (født 24. november 1864 i Albi, død 9. september 1901) var en fransk kunstmaler og litograf.[2]

Tidlig livRediger

Han kom fra en aristokratisk bakgrunn og var sønn av grev Alphonse-Charles de Toulouse. Lautrecs foreldre var fetter og kusine. Det var ikke unormalt blant adelen i Frankrike på den tiden å gifte seg innen familien da de på denne måten slapp å dele opp formuen.

Som barn var Lautrec ofte syk og veldig svak, derfor tilbringte han mye tid innendørs hvor han fikk mye tid til å tegne og male.

Han brakk begge bena i barndommen (det venstre da han var 12 og det høyre da han var 14) og bena ble ikke skikkelig leget. Dette førte til at bena hans ikke vokste slik de skulle, så i voksen alder hadde han uvanlige korte ben.[2][3] Han var bare 150 cm høy.[trenger referanse]

ParisRediger

I 1882 begynte Lautrec på Léon Bonnats atelier i Paris, og i 1883 hos Fernand Cormon. Der traff han blant annet Vincent van Gogh, Auguste Renoir, Camille Pissarro, Vincent Rafaëlli, Jean-Louis Forain og Edgar Degas. I 1886 bosatte han seg på Montmartre hvor han besøkte masse sirkus, danselokaler og bordeller. Han var også sportsinteressert og likte sport som hesteveddeløp og sykling.[2][3]

KunstRediger

Lautrec er mest kjent for plakatene han lagde. Han var i motsetning til andre impressjonister mer interessert i formen enn lyset. Han utstilte kunsten sin på Salon des Indépendants i 1889 og ble med i kunstnergruppen Les XX i Brussel. Hans første plakat fikk masse oppmerksomhet i 1891 og året etter på arbeidet han med fargelitografi. Kjennetegnene med plakaten hans var bruken av sterke farger, klart avgrensede flater og den faste konturen. Lautrec har jobbet med både litografi, pastell, akvarell og olje. I tillegg til plakatene lagde han også typiske impressjonistiske malerier med tydelige penselstrøk.[2] Han malte blant annet prostituerte og underholdningsartister som han besøkte.[4][3]

 
Plakat fra 1892

AlkoholproblemerRediger

For å bli en del av nattlivet (og samtidig beskytte seg mot folks mobbing av utseendet hans) begynte han å drikke tett. I 1890-årene begynte dette å få helsemessige konsekvenser. Han var en periode innlagt på sykehus og ble siden holdt hjemme mens moren stelte for ham. Til tross for dette holdt han seg ikke unna alkoholen. Han døde den 9. september 1901 i familiens hjem i Malrome, bare 36 ½ år gammel. Rett før han døde fortalte hans mor ham at et av hans verker var akseptert av Louvre. Toulouse-Lautrec ble derfor en av svært få kunstnere som fikk denne æren i levende live, selv om gleden varte bare en meget kort stund.[2][3]

EtterspørselRediger

I ettertid har plakatene og kunsten hans (spesielt fra Moulin Rouge) vært i stor etterspørsel.[trenger referanse]




GalleriRediger

Utvalgte verk og fotografi av Toulouse-Lautrec.

MaleriRediger

PlakaterRediger

FotoRediger

FilmerRediger

Toulouse-Lautrec har blitt portrettert i flere filmer:

ReferanserRediger

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11926892d
  2. ^ a b c d e Tschudi-Madsen, Stephan (15. april 2019). «Henri de Toulouse-Lautrec». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 1. august 2019. 
  3. ^ a b c d «Henri de Toulouse-Lautrec - Legacy». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  4. ^ «Henri de Toulouse-Lautrec». Biography (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 

Eksterne lenkerRediger