Wikipedia

Noah

bibelsk person
Denne artikkelen omhandler Noah innen den jødisk-kristne tradisjon. For den islamske profeten, se Nuh. For mannsnavnet, se Noah (navn). For forkortelser, se NOAH].

Noah (hebraisk: נֹחַ – Nṓaḥ, «hvile»; gresk: Νῶε – Nôe) er en sagnskikkelse som ifølge kapittel 5–9 av Første Mosebok (Genesis) i Det gamle testamentet i Bibelen var etterkommer i tiende generasjon i direkte linje etter Adam, det første mennesket Gud skapte, og hovedperson i den religiøse fortellingen om syndfloden. Han er faren til Sem, Ham og Jafet (1 Mos 6,10).

Noah er kjent for fortellingen om arken.
Detalj fra et minatyrmaleri fra Mogulriket i India på 1500-tallet som framstiller en muslimsk versjon av den bibelske historien om syndfloden og Noahs ark. Noah regnes som islamsk profet og omtales i Koranen som Nuh.
«Den berusede Noah» malt av Giovanni Bellini omkring 1515. Motivet viser Noahs tre sønner Ham, som oppdager faren full og avkledt, men ikke hjelper ham, og Sem og Jafet, som dekker ham anstendig til.[1]

Syndfloden rediger

Bibelens fortelling om den store flommen beskriver hvordan Gud på grunn av menneskenes ondskap tok livet av alt levende på jorda, bortsett fra Noah, som var gudfryktig og utvalgt, familien hans og alle dyr han tok med seg i Noahs ark, et kjempestort skip Noah og familien bygde. Historien nevnes også i Sura 71 i Koranen, islams hellige skrift. Der omtales Noah flere steder under navnet Nuh, og han regnes som en av islams profeter. Noah er derfor en viktig skikkelse i jødedommen, kristendommen og islam.

Noah regnes som en av de tidligste patriarkene. Han var oldebarn av Henok, sønnesønn av Metusjalah og sønn av Lamek, som ble far til Noah da han var 182 år. Noah var selv 500 år gammel da han fikk sønnene Sem, Ham og Jafet. Hele menneskeheten stammer fra ham og hans tre sønner, som sammen med sine fire hustruer overlevde flommen ved at de etter Guds befaling bygde arken med plass til to av alle dyrearter. Noah var 600 år gammel da syndfloden kom over jorden.[2] Da vannet trakk seg tilbake, sa Gud til Noah at de skulle være fruktbare, formere seg og fylle opp jorden igjen. Deretter oppretter Gud sin pakt med Noah, om å aldri mer ødelegge jorden med en flom.[3] Regnbuen skulle være tegn på pakten mellom Gud og jorden. Videre står det at han etter flommen begynte som bonde og plantet en vingård, drakk av vinen, ble beruset og kledde seg naken i sitt telt. Ham, faren til Kanaan, så Noahs nakenhet og fortalte det til sine to brødre utenfor. Da gikk Sem og Jafet baklengs inn og dekket over Noahs nakenhet med et klesplagg. Da Noah fikk vite hva Ham hadde gjort, forbannet han Kanaan, og sa at Kanaan skulle være Sems tjener. Noah levde i 350 år etter flommen, og ble til sammen 950 år før han døde.

Ifølge slektshistorien i Bibelen er Noah også den tiende forfaren til Abraham, en av stamfedrene til folket Israel.[4]

Noah og fortellingen om syndfloden er beslektet med den babylonske beretningen om sagnfiguren Utnapisjtim i Gilgamesjeposets ellevte kapittel; Utnapisjtim er det eneste mennesket som reddet seg med en slik farkost da gudene ville utrydde menneskene med en storflom.[5][6]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Første Mosebok Kapittel 9 vers 18-28: «Noah og sønnene hans»
  2. ^ Første Mosebok 7:11
  3. ^ Første Mosebok 9:9-11
  4. ^ Første Mosebok 11:10-26
  5. ^ Oppslagsordet «Noa» i Store norske leksikon
  6. ^ Oppslagsordet «Noas ark» i Store norske leksikon

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Noah&oldid=23963070»