Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°54′43,502″N 10°43′36,934″Ø

Munkedamsveien
Munkedamsveien i Vika.jpg
I Vika utgjør Munkedamsveien en del av Ring 1 (riksvei 162).
Basisdata
NavnMunkedamsveien (3100)
StrøkVika, Ruseløkka, Skillebekk
BydelSentrum, Frogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1852
NavnebakgrunnMunkedammen løkke
TilstøtendeFrederiks gate, Stortingsgata, Henrik Ibsens gate, Haakon VIIs gate, Dronning Mauds gate, Enga, Cort Adelers gate, Dokkveien, Sjøgata, Aker Brygge, Ruseløkkveien, Huitfeldts gate, Lassons gate, Parkveien, Observatorie terrasse, Niels Juels gate, Drammensveien


Munkedamsveien
59°54′44″N 10°43′37″E

Utsikt over Munkedamsveien fra Odd Fellow-gården i 1934
Munkedamsveien 7 holder stand en liten stund mens Storebrands nybygg i Haakon VIIs gate 10 oppføres.
Området der nr. 17 (og nabobyggene 19 og 15) lå, er nå overbygd med bl.a. Johan Halvorsens terrasse.
På nordvestsiden av Vestbanen var det på slutten av 1800-tallet flere trehus, her foreviget av Jens Wang i 1893. Nr. 26 nærmest måtte vike da Drammenbanen ble elektrifisert rundt 1916.[1]
Løkkehuset på Helverschous løkke lå i nr. 35, men ble revet i 1896. Eiendommen er siden utparsellert til diverse leiegårdsbebyggelse.
Nord for Akers mek. verksted (nå Aker brygge) ca. 1938. Litt til høyre for midten ses Grøndahls store nybygg i nr. 35 (nord for Drammenbanen). Så følger en husrekke med nr. 37–53.
I dette huset, som lå bak dagens nr. 57, bodde i sin tid Bjørnstjerne Bjørnson.
Dette var våningshuset på Filipstad løkke (nr. 62) før Georg Bulls murvilla med tårn ble oppført i 1864.
Munkedamsveien krysset tidligere Drammenbanen på denne jernbanebroen. I dag ender jernbanesporene like utenfor venstre billedkant.
Hovedbølet på Nedre Munkedammen lå ved nr. 75.
I nr. 82 stod tidligere en murvilla tegnet av N.S.D. Eckhoff, og denne delen av gaten hadde inntil 1943 bygninger i lignende stil, men mange av dem ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen. Det gikk også trikk i gaten før.
Løkkehuset på Nedre Skillebekk ved nr. 96. Løkkeeiendommen ble utparsellert til bygårder i 1890-årene.
Munkedamsveien ender ved Skillebekkparken, men er lagt om litt etter at dette bildet ble tatt i 1944.

Munkedamsveien (3B–27, 35–81D, 14–20, 62A–100) er en gate i Oslo som går fra Stortingsgata på nedsiden av rundkjøringen nedenfor Abelhaugen gjennom Vika og til Skillebekk. Gaten ligger i bydelene Oslo sentrum (3–27, 14–20) og Frogner (35–81, 24–100).

Første del av gaten, fra Stortingsgata til en rundkjøring nær E18s tunnelåpning ved Filipstad, inngår i Ring 1. Det meste av denne delen går gjennom et område som har endret utseende dramatisk i løpet av veiens historie. Vikaområdet ble sanert på 1950- og 1960-tallet. Piperviken småkirke (nr. 12) og den slummen som var i området, er revet og erstattet med kontor- og forretningsbygg. Konserthuset (nr. 14) åpnet i 1977, og på 2010-tallet er det byggevirksomhet på sørsiden, der Nasjonalmuseets nybygg blir oppført. På nordsiden i Filipstad-enden er enkelte bygårder fra 1800-tallet.

Etter nevnte rundkjøring dreier gaten mot nordvest og endrer karakter. Den krysser en tidligere jernbanebro og er stengt med en bom som bare slipper busser igjennom. Vest for denne delen ligger Filipstad løkke (nr. 62), der nye næringslokaler er under oppføring på 2010-tallet, og nord for jernbanelinjen er løkkens gartnerbolig.

Resten av gaten går for det meste parallelt med jernbanelinjen før den dreier noe mer nordlig og ender ved Skillebekkparken. Nr. 100, som er siste nummer i rekken, er på vestsiden av Niels Juels gate. Langs denne delen av gaten var det i sin tid trehusbebyggelse, men en god del av den fikk så store skader ved Filipstad-ulykken at det som stod igjen, ble revet. Gårdene helt i vest ble imidlertid rehabilitert og står fortsatt.

BygningerRediger

Nr Bildet Beskrivelse
3B   Rundt 1900 stod det i denne delen av gaten tre murgårder med nr. 1, 3 og 3B.[2] Dagens nr. 3B er et forretningsbygg i 7 etasjer (ark. Gunnar Brynning) oppført 1948.[3]
5B   Her lå fra 1880-årene lokaler for Thunes mekaniske verksted i et kompleks som hang sammen med Ruseløkkveien 8–10, før bedriften etablerte lokaler på Skøyen. Bygningene ble revet før oppførelsen av Kommunenes Hus i 1950-årene.[4][5]
12   Piperviken småkirke (ark. Harald Aars) ble oppført i 1911 mellom Munkedamsveien og Klingenberggata, med adresse i førstnevnte og hovedfasade mot sistnevnte. Arkitekten ble tildelt Houens fonds diplom, og kirken ble revet i 1959 i forbindelse med sanering av området.
14   Oslo konserthus (ark. Gösta Åbergh),[6] oppført 1977. Listeført.[7]
15   Club 7 lå her, vis-à-vis Konserthuset, fra 1971 til 1985, etterfulgt av Sardine's i 1986–89. Stenersenmuseet åpnet i 1994 med inngang fra Konserthustrappen.[8]
27–31   Da Vikaområdet ble sanert og Dronning Mauds gate anlagt omtrent parallelt med den nedgraderte Enga, ble det i 1969 oppført et stort forretningssenter, Norske Folk-bygget. Med utvidelser i 1987 dekket det hele kvartalet mellom Munkedamsveien, Ruseløkkveien, Dronning Mauds gate og Cort Adelers gate. Det stod på området til tidligere Munkedamsveien 27–31 og hadde hovedadresse Ruseløkkveien 26. Senteret hadde varierende innhold gjennom årene og het fra 2005 House of Oslo.[9] Det ble revet i 2018 og skal erstattes med et nytt bygningskompleks.[10]
31   I det kvartalet der Norske Folk-bygget (House of Oslo) ble oppført senere (for så å bli revet i 2018), lå Toftes Gave i 1847–58 (før institusjonen ble flyttet til Ullensaker og så Helgøya).[8][11]
35   Her lå i sin tid Helverschous løkke. Løkkehuset ble revet i 1896 og eiendommen utparsellert til leiegårdsbebyggelse.[12] «Grøndahlgården» (ark. Aasmund Kolseth) nederst på vestsiden av Cort Adelers gate ble oppført i 1934[13] for Grøndahl & Søn, som holdt til her til 1977. I 1985 ble antall etasjer økt til åtte, og ved en ombygging (ark. Rygge & Svebo) i 1992 fikk gården ytterligere to etasjer i et tårnaktig påbygg mot Munkedamsveien. Bygget fikk ny fasade i 2010.[14].
45   Kvartalet på nordsiden av veien, sør for Drammenbanen og øst for Ruseløkkveien hadde rundt 1900 en husrekke med nr. 37–53.[2] Kvartalet ble etterhvert sanert, og i 1948 ble det oppført en velderdsbygning (ark. Gudolf Blakstad) for de ansatte ved Akers mekaniske verksted.[3] Bygget (med adresse nr. 45) har skiftet innhold og ble i 1987 integrert i Vika Atrium (ark. Lysaker Mølle).[8]
53B   Denne tomten ved Ruseløkkveien hadde tidligere adresse Ruseløkkveien 63.[2] Monumental hjørnegård oppført 1877 og ombygget i 1916.[15]. Skadet i Filipstad-ulykken i 1943 og satt i stand igjen.[16] Seks etasjer pluss kjeller.[17] I dag leies bygningen ut som næringslokaler, og en av leietagerne er Belgias ambassade. Listeført.[18]
55   Før dagens bygning stod det et bindingsverkshus på stedet.[2] Bygård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1897.[19] 5 etasjer i gul tegl, hvorav første etasje har kvaderpuss. Gården måtte settes i stand etter Filipstad-ulykken i 1943. Listeført.[20]
57   Bakom dagens nr. 57 (som tidligere hadde nr. 55B[21]) lå fra 1852 et hus på grunnen til Nedre Munkedammen[22] (hvis hovedbøl var i nr. 75), oppført for visekonsuul Crowe. Her bodde fra 1870 Bjørnstjerne Bjørnson i tre år og senere Georg Marcus Nordraach, Rikard Nordraaks far. Huset ble revet i 1938, etter at eiendommen hadde avgitt arealer til diverse utbygginger.[23][24] Senere lå her en frittliggende leiegård i fire etasjer som ble totalskadet ved Filipstadulykken i 1943.[25] Nåværende gård (ark. Knut Knutsen) er fra 1946.[26][3] Listeført.[27]
59B   Listeført bygård fra 1887 (ark. N.S.D. Eckhoff)[28] med fire etasjer pluss loftsetasje. Her er Serbias ambassade.
59   Leiegård (ark. Thune & Thürmer) oppført 1898.[4] Fem etasjer i gul tegl, vekselsvis med pussflater, samt loftsetasje. Listeført.[29]
61   Hjørnegård på vestsiden av Huitfeldts gate (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1880 for major Nyquist.[30] Tre etasjer med pusset fasade samt senere tilføyd loftsetasje. Rundt 1900 tilhørte gården Vilhelm Dybwad, som bodde her med sin kone, skuespilleren Johanne Dybwad. Rundt 1980 var gården forfallen og fraflyttet,[31] men den er siden satt i stand. Listeført.[32]
62   Filipstad løkke med en villa tegnet av Georg Bull og oppført i 1864 for bankier Jørgen Haslev Heftye. Den kan minne om Oscarshall på den andre siden av Frognerkilen. Eiendommen hadde vært i Heftye-familiens eie siden tidlig 1800-tall. I 1909 overtok staten, og villaen ble brukt som generaldirektørbolig for NSB. Senere har Statens bibliotektilsyn holdt til her, og huset har vært leid ut.[33] Bane Nor eiendom solgte eiendommen i 2018.[34] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[35]
62C–D   På tomten mellom jernbanen og den tidligere løkkebygningen/direktørboligen[36] ble det i 2012–15 oppført et kompleks med kontorlokaler og barnehage.[37]
64   Lite murhus oppført som gartnerbolig for Filipstad løkke.[38] Fra 1909 banemesterbolig for NSB.[8] Huser nå Ruseløkka fritidsklubb.[39] Listeført.[40]
65   Listeført bygård tegnet av N.S.D. Eckhoff og oppført 1878.[41][4] Norsk Tryllemuseum åpnet i nr. 65B i 2001.[42]
66  

Murvilla fra 1881[4]

67   Listeført bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1886.[43] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Brukes i dag som kontorbygg.[44]
68   Berstadgården (ark. Anselm Liljeström), leiegård i tre etasjer oppført i 1887 for Hans Julius Sander på en parsell av Munkedamsveien 78B. Hovedfasaden er mot sjøen, mens gatefasaden (avbildet) er svært enkel.[45] Listeført.[46]
69   Listeført bygård oppført 1885.[47] Tre til fire etasjer med pusset fasade i et vinkelformet bygg med brukket hjørne.
70   Her lå tidligere en bygård som ble ødelagt i Filipstad-ulykken i 1943.[25] Dagens boligblokk (ark. John Engh og Peer Qvam) ble oppført i 1950.[48]
71   Verkstedsbygning i jugendstil (ark. B. Sønnichsen) fra 1916.[42] Listeført.[49]
72   Her lå tidligere en bygård som ble ødelagt i Filipstad-ulykken i 1943.[25] Dagens boligblokk (ark. Ingvald Suphammer) ble oppført i 1950.[48]
74   Her lå tidligere en bygård som ble ødelagt i Filipstad-ulykken i 1943.[25] Her ble i 1967[50] oppført et hybelbygg som raskt ble omdisponert til kontorlokaler.[51] I dag fremstår bygningen som en vanlig boligblokk med senere tilføyde balkonger.
75   Her lå hovedbølet til Nedre Munkedammen.[22] Dagens leiegård (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) ble oppført i 1938.[13]
77   Lille Hjortnes alias Hansteenløkken, løkkehus oppført ca. 1838/1839 for Marcus Berg. Laftet førsteetasje med andreetasje i utmurt bindingsverk, begge etasjer med utvendig panel. Påbygget 1865 samt to ganger (ved Waldemar Hansteen) i 1896. Anneks i mur fra 1862.[52] Fredet.[53][54]
78   Boligblokk (ark. Torp & Torp) oppført 1951[48] til erstatning for en bygård som ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen i 1943.[25]
79  

Frittliggende bygård (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1934. Fire fulle etasjer samt tilbaketrukket toppetasje.[13] Listeført.[55]

79B –D   Opprinnelig nr. 79 lå tilbaketrukket oppe ved Observatorie terrasse[56] og ble omnummerert 79B da Suphammers funkisgård ble reist.[57] Huset ble revet før dagens boligblokk i nr. 79B–D ble oppført i 1972.[58]
80   Boligblokk (ark. Torp & Torp) oppført 1949 til erstatning for en bygård som ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen i 1943.[59][25]
81   Leiegård (ark. Kristofer Lange) oppført 1951[59]
82A   Her stod tidligere en villa tegnet av N.S.D. Eckhoff)[4] og oppført i 1865. Denne ble revet i 1986,[60], og dagens boligblokk ble (i likhet med tilsvarende blokker i nr. 84A og 86A) oppført i 1992.[61]
82B   Boliggård (ark. Wilhelm Kielland) oppført 1935.[62] Bygningen ble skadet ved Filipstadeksplosjonen i 1943,[25] men satt i stand igjen. Tre etasjer med pusset fasade samt underetasje.
84A   En toetasjers villa (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1859–60[63] var tilholdssted for Nic. Waals Institutt i 1950-årene,[8] og ble i 1970-årene brukt som hybelhus.[64] Nåværende boligblokk er fra 1992, jf. nr. 82A.
84B   Boliggård (ark. Arild Lindboe) oppført 1952.[59] 5 etasjer, hvorav den øverste tilbaketrukket.
86A   Her lå en villa (ark. Henrik Thrap-Meyer oppført 1866.[4] Nåværende boligblokk ble oppført i 1992, jf. nr. 82A.
86B   Boliggård i tre etasjer (ark. Ernst Motzfeldt) oppført 1936.[62]
91   På oversiden av Munkedamsveien og nedsiden av det som nå er Observatorie terrasse, ble det i 1915–16 oppført et 2 1/2-etasjers murhus som var kuskebolig med vognskjul og stall. Bygget ble etterhvert innredet med kontorer, og ble revet i 2001.[65] I dets sted er det oppført en boligblokk (ark. Lorentz Kielland) med utleieleiligheter. Den har adresse Observatorie terrasse 18.[66] Tre etasjer, for det meste med rød tegl i fasaden, samt underetasje og garasje.
92   Framnes løkke. Løkkebygningen ble revet etter brann i 1981, men portnerboligen står fortsatt og brukes som barnehage, mens parken er friareal. Vernet etter PBL.[67]
96   Leiegård (ark. Carl Aaman) oppført 1892 på den tidligere løkkeeiendommen Nedre Skillebekk.[68] Nr. 96 strekker seg rundt hjørnet til Framnesveien, og gården danner sammen med Framnesveien 12–16, Munkedamsveien 98 og Niels Juels gate 7–9 et kvartal der alle gårdene unntatt én er tegnet av Aaman.
98   Leiegård (ark. Carl Aaman) oppført 1892 på den tidligere løkkeeiendommen Nedre Skillebekk, jf. nr. 96.[69] Listeført.[70]
100   Hjørnegård (ark. Ivar Cock) på vestsiden av Niels Juels gate oppført 1896–97 på en parsell av Drammensveien 70B for murmester Emil Christophersen. Teglbygg i fem etasjer (samt loftsetasje). Brukket hjørne med hengende karnapp over tre etasjer samt tårnkonstruksjon med kuppel. Garasjeanlegg tilføyd senere. Fikk skader ved Filipstadulykken i 1943 og er senere satt i stand.[71] Bl.a. restaurant i første etasje. Listeført.[72]

ReferanserRediger

  1. ^ Aftenposten 24. august 1916, ifølge Oslohistorie.no.
  2. ^ a b c d Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  3. ^ a b c Oslo gårdkalender, del 2, s. 54.
  4. ^ a b c d e f Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Munkedamsveien». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 195–196. 
  5. ^ Knut Are Tvedt, red. (2000). «Thunes mek. Værksted». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 434. ISBN 82-573-0815-3. 
  6. ^ Knut Are Tvedt, red. (2000). «Oslo konserthus». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 329. ISBN 82-573-0815-3. 
  7. ^ «Oslo konserthus, Munkedamsveien 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ a b c d e Knut Are Tvedt, red. (2000). «Munkedamsveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 285–286. ISBN 82-573-0815-3. 
  9. ^ Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ruseløkkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 474. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  10. ^ Byggfakta.no om rivning av House of Oslo.
  11. ^ Knut Are Tvedt, red. (2000). «Toftes Gave». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 436. ISBN 82-573-0815-3. 
  12. ^ Knut Are Tvedt, red. (2000). «Munkedamsveien». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 190. ISBN 82-573-0815-3. 
  13. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 218.
  14. ^ KLP eiendom om Munkedamsveien 35.
  15. ^ Ifølge Byantikvaren (Kulturminnesøk) er gården opprinnelig tegnet av Chr. Nordraach. Formodentlig menes Georg Marchus Nordraach. Den skal så være ombygget i 1916 ved Einar Engelstad.
  16. ^ Digitalt museum om Munkedamsveien 53B
  17. ^ KLP eiendom om Munkedamsveien 53B.
  18. ^ «Munkedamsveien 53B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Munkedamsveien 55 (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ «Munkedamsveien 55». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Se f.eks. kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  22. ^ a b Rittmester J.W.G. Næsers detaljkart over Christiania 1860, kartblad 3.
  23. ^ Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Munkedammen». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 195–196. 
  24. ^ Munkedammen: Bjørnstjerne Bjørnsons løkke
  25. ^ a b c d e f g «Oslo-patriot: Temahefte 3». Arkivert fra originalen 2. september 2016. Besøkt 28. januar 2015. 
  26. ^ Arne Sigmund Tvedten og Bengt Espen Knutsen (1982). Knut Knutsen 1903-1969. En vandrer i norsk arkitektur. Oslo: Gyldendal. s. 127. ISBN 82-05-13283-6. 
  27. ^ «Munkedamsveien 57». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  28. ^ «Munkedamsveien 59B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ «Munkedamsveien 59». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ Geir Tandberg Steigan: Munkedamsveien 61 (Arkitekturhistorie.no)
  31. ^ Munkedamsveien 61 anno 1981 i Digitalt museum.
  32. ^ «Munkedamsveien 61». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Geir Tandberg Steigan: Filipstad, Munkedamsveien 62 (Arkitekturhistorie.no)
  34. ^ Bane Nor eiendom: Generaldirektørboligen på Filipstad
  35. ^ «Filipstad, Munkedamsveien 62». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ Forslag til reguleringsplan med uttalelser hos Frogner bydel
  37. ^ Norske arkitekters landsforbund om utbyggingen ved Munkedamsveien 62.
  38. ^ Oslo byleksikon krediterer Georg Bull som arkitekt og hevder at huset ble oppført i 1865, mens Byantikvaren (Kulturminnesøk) opererer med byggeår 1874 og mener at arktiekt var Hans Heinrich Lenschow.
  39. ^ Bydel Frogner om Ruseløkka fritidsklubb
  40. ^ «Munkedamsveien 64». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ «Munkedamsveien 65B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ a b Knut Are Tvedt, red. (2010). «Munkedamsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 369. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  43. ^ «Munkedamsveien 67». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ Oslo kommune: Munkedamsveien 67 — rammesøknad om bruksendring
  45. ^ Geir Tandberg Steigan: Berstadgården, Munkedamsveien 68 (Arkitekturhistorie.no)
  46. ^ «Munkedamsveien 68». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ «Munkedamsveien 69». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ a b c Oslo gårdkalender, del 2, s. 55.
  49. ^ «Munkedamsveien 71». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ Jf. salgsannonser som denne o.l. i forbindelse med boligsalg.
  51. ^ Ruseløkka/Skillebekk: en eldre bydel i Oslo. Oslo: Byplankontoret. 1972. s. 101. 
  52. ^ Geir Tandberg Steigan: Hansteenløkenne / Lille Hjortnes, Munkedamsveien 77 (Arkitekturhistorie.no)
  53. ^ Riksantikvaren om freding av Lille Hjortnes
  54. ^ «Lille Hjortnes, Munkedamsveien 77». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ «Munkedamsveien 79». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  57. ^ Kart fra 1940 hos Oslo byarkiv.
  58. ^ Byggeår ifølge tidligere salgsannonser på nettet.
  59. ^ a b c Oslo gårdkalender, del 2, s. 56.
  60. ^ Wenche Lie, Ærverdig rosa dame fra 1865, i Aftenposten, 25. februar 1986, s. 2.
  61. ^ salgsannonse for Munkedamsveien 82A, jf. stiftelsesdato for boligsameiet.
  62. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 219.
  63. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Niels Stockfleth Darre Eckhoff (1831–1914) (Arkitekturhistorie.no)
  64. ^ Munkedamsveien 84A i Digitalt museum
  65. ^ Observatoriet.no om Munkedamsveien 19
  66. ^ Observatoriet.no om Observatorie terrasse 18
  67. ^ «Nedre Hjortnes / Framnes, Munkedamsveien 92». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  68. ^ Geir Tandberg Steigan: Munkedamsveien 96 (Arkitekturhistorie.no)
  69. ^ Geir Tandberg Steigan: Munkedamsveien 98 (Arkitekturhistorie.no)
  70. ^ «Munkedamsveien 98». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  71. ^ Geir Tandberg Steigan: Munkedamsveien 100 (Arkitekturhistorie.no)
  72. ^ «Munkedamsveien 100». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger