Ruseløkkveien (Oslo)

gate i Oslo

Ruseløkkveien (3–61, 6–60) er en vei i Oslo. Begynnelsen av veien (3–5, 6–38) ligger i Sentrum, resten ligger i bydel Frogner. Veien starter i krysset med Stortingsgata og Henrik Ibsens gate, der den kan betraktes som en forlengelse av Frederiks gate. Den ender i Munkedamsveien der Aker Brygge går over i Filipstad. Et kort gateløp (delvis med trapper) utgjør en fortsettelse ned mot Tjuvholmen. Ruseløkkveien danner grensen mellom strøkene Vika i sørøst og Ruseløkka i nordvest.

Ruseløkkveien
Ruseløkkveien østover fra Observatoriegata.jpg
Basisdata
NavnRuseløkkveien (361)
StrøkVika (østsiden)
Ruseløkka (vestsiden)
BydelSentrum, Frogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnRuseløkka
TilstøtendeStortingsgata, Henrik Ibsens gate, 7. juni-plassen, Haakon VIIs gate, Victoria terrasse, Løkkeveien, Dronning Mauds gate, Cort Adelers gate, Observatoriegata, Løkkegangen, Munkedamsveien


Ruseløkkveien
59°54′46″N 10°43′35″Ø

Nationaltheatret stasjons utgang i Ruseløkkveien
Langs Vikaterrassen
Ruseløkkveien mellom Via og Ruseløkka skole
Mot Cort Adelers gate fra Observatoriegata
Nedover Ruseløkkveien ved Observatoriegata på et gammelt Küenholdt-postkort. Bygningene på bildet står fortsatt, men strøket har et annet preg i dag.
Nederst i Ruseløkkveien er en tidligere bro over Drammenbanen, men etter at Oslotunnelen åpnet, ble strekningen mellom Vestbanen og Skøyen faset ut, og boliger er oppført langs deler av traseen. Gården til venstre sogner til Løkkegangen, og til høyre skimter vi Sommerfrydparken.
Øst for den tidligere jernbanebroen er Sommerfrydparken.

Øst for Cort Adelers gateRediger

Den østre delen av veien (mellom Storingsgata og Cort Adelers gate) har endret karakter fullstendig siden midten av 1900-tallet. Ved saneringen av Vikaområdet i 1960-årene ble i praksis all bebyggelse øst for Cort Adelers gate og sør for Ruseløkkveien revet, med unntak av Vestbanestasjonen. Mellom Victoria terrasse og Ruseløkkveien er det en høydeforskjell som tilsvarer to etasjer. Her gikk Ruseløkkbasarene helt bort til Ruseløkka skole i vest før saneringen. Basarene ble revet i to etapper (de østligste først), og Dronning Mauds gate ble anlagt for å takle høydeforskjellen fra Løkkeveien til Rådhusplassen. Deler av den tidligere Engens gate (eller Enga), som hadde gått helt opp til Ruseløkkveien, forsvant.

Nr Bilde Beskrivelse
3–5   Ruseløkkbasarene ble revet i to trinn i løpet av 1960-årene og erstattet med Vikaterrassen, med butikker og restauranter i to etasjer nedenfor Victoria terrasse.[1][2] Kommunalt listeført.[3] Gateløpet er omgjort til gågate på overgangen mellom 2010-tallet og 2020-tallet.
6   SAS-bygningen (ark. F.S. Platou), oppført 1958 og påbygget to etasjer i 1993 ved samme arkitekt.[1][2] Kommunalt listeført.[4]
14   Vika kino (ark. Arcasa Arkitekter) åpnet 1977 med fire saler.[5] Kinoen stengte i 2013 og gjenåpnet etter ombygging som Kino Victoria Film & Spiseri.[6] Vikanavnet ser også ut til å være i bruk fortsatt.[7]
26   Denne adressen ble opprinnelig brukt for en liten by gård nedenfor Victoria terrasse. Da Vikaområdet ble sanert og Dronning Mauds gate anlagt omtrent parallelt med den nedgraderte Enga, ble det i 1969 oppført et stort forretningssenter, Norske Folk-bygget (ark. Platou arkitekter). Med utvidelser i 1987 dekket det hele kvartalet mellom Munkedamsveien, Ruseløkkveien, Dronning Mauds gate og Cort Adelers gate. Komplekset dekket området til tidligere Ruseløkkveien 30–46 og hadde hovedadresse Ruseløkkveien 26. Senteret hadde varierende innhold gjennom årene og het fra 2005 House of Oslo.[2] Det ble revet i 2018[8] og erstattet med et nytt kontor- og forretningskompleks kalt Via (ark. Schmidt Hammer Lassen Arkitekter), ferdigstilt 2021. Det er eid 50/50 av Aspelin Ramm og Storebrand Asset Management.[9][10] Komplekset omfatter adressene Munkedamsveien 27–31 og Ruseløkkveien 26–38.

Vest for Cort Adelers gateRediger

Vest for Cort Adelers gate er mye av bebyggelsen som på slutten av 1800-tallet. Stedet har imidlertid endret karakter. Veien krysset i sin tid Drammenbanen på en bro som fortsatt finnes, selv om den er funksjonelt overflødig. Langs den tidligere jernbanetraseen er det oppført flere boliger vest for Ruseløkkveien (Løkkegangen), mens det er en park på østsiden (Sommerfrydparken). Det store komplekset i Vika atrium er fra etterkrigstiden.

Nr Bilde Beskrivelse
45   Kommunalt listeført bygård fra 1875.[11] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
49 og 51   To bygninger i bakgården bak nr. 45, den ene byggemeldt i 1883, den andre en tidligere løkkebygning som antas å være fra 1800-tallets andre kvartal. Begge er kommunalt listeført.[12]
50   Hjørnegård (ark. Bernhard Steckmest) ved Cort Adelers gate oppført 1893. (Steckmest tegnet også nabogården i Cort Adelers gate 35.) Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørnet. Kommunalt listeført.[13]
59   Kommunalt listeført boliggård fra 1877 med fasader mot Ruseløkkveien og Løkkegangen (tidligere jernbanetrasé). Inngangen mot Løkkegangen er omregulert til Løkkegangen 2.[14] Tre etasjer i delvis pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne.
59B   Kommunalt listeført boliggård fra 1878 [15] som vender mot Løkkegangen (tidligere jernbanetrasé). Omregulert til Løkkegangen 4–6. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
59C   Kommunalt listeført boliggård fra 1885 [16] som vender mot Løkkegangen (tidligere jernbanetrasé). Omregulert til Løkkegangen 8–10. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
60   Stor bygning med arbeiderboliger (ark. Hjalmar Welhaven) oppført 1881 for selskapet Arbeiderboligen av 1851 med 122 små leiligheter. En blå minneplakett på veggen opplyser at 115 av de 122 leilighetene hadde ett rom og kjøkken. Rehabilitert i 1970-årene.[2] Kommunalt listeført.[17]
61   Kommunalt listeført boliggård fra 1876.[18] Fire etasjer i pusset tegl, og det er også en kort tverrfløy inn mot bakgården. Stapo-mannen Sverre Torhus ble likvidert av hjemmefrontmenn utenfor gården 3. oktober 1944.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Ole Daniel Bruun (2008). «1012: Forretningsgårder i Vestre Vika». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 213. ISBN 978-82-573-1945-8. 
  2. ^ a b c d e Oslo byleksikon: Ruseløkkveien
  3. ^ (no) «Ruseløkkveien 3–5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ (no) «Ruseløkkveien 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Oslo byleksikon: Vika kino
  6. ^ Kinomagasinet
  7. ^ Nordisk Film Kino om Vika/Victoria kino
  8. ^ Byggfakta.no om riving av House of Oslo.
  9. ^ Aspelin Ramm om Via
  10. ^ Via Vika – Open House Oslo 2021
  11. ^ (no) «Ruseløkkveien 45». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ (no) «Ruseløkkveien 49 og 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ (no) «Ruseløkkveien 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ (no) «Ruseløkkveien 59». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ (no) «Ruseløkkveien 59B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Ruseløkkveien 59C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ (no) «Ruseløkkveien 60». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ (no) «Ruseløkkveien 61». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

«Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.