Harald Aars
Harald Aars (født 31. mai 1875 i Christiania, død 4. juni 1945 i Oslo) var en norsk arkitekt.
| Harald Aars | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Harald Aars 31. mai 1875[1][2][3]  Christiania | ||
| Død | 4. juni 1945[2][3] (70 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt |
||
| Utdannet ved | Royal College of Art, Oslo ingeniørhøgskole |
||
| Far | Jacob Jonathan Aars |
||
| Søsken | Kristian Birch-Reichenwald Aars, Ragnhild Bretteville Jensen |
||
| Barn | Ferdinand Aars |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Vestre gravlund[4] |
||
| Utmerkelser | Ridder av Nordstjerneordenen |
||
Aars gikk ut fra Kristiania tekniske skole 1895. Han studerte ved Royal College of Art i London 1897-98 og hadde også senere opphold i England. Han etablerte egen arkitektpraksis i Kristiania 1904. Fra 1920 til 1940 var han byarkitekt i Oslo. Han var også sterkt interessert i Nidarosdomen og var leder av juryen for konkurransen om Vestfronten. Harald Aars var med å drive fram at stavkirkene ble oppmålt, beskrevet og publisert.
Harald Aars var styreformann i Selskabet for Oslo Bys Vel fra 1927 til 1937 og han var formann i Oslo arkitektforening og president i Norske arkitekters landsforbund. En periode var han medlem av formannskapet i Oslo. Harald Aars var med å drive fram at stavkirkene ble oppmålt, beskrevet og publisert. Etter å ha vært en av stifterne av Foreningen Brukskunst og dens første formann, ble han også foreningens første æresmedlem.
I 1923 fikk Aars Houens fonds diplom for Piperviken småkirke (revet 1959).
Han var sønn av skolemannen Jacob Jonathan Aars (1837–1908) og Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1838–1919). Faren drev Aars og Voss' skole i Kristiania mens moren var datter av Christian Birch-Reichenwald. Harald var bror til filosofen Kristian Birch-Reichenwald Aars (1866–1917). I 1899 giftet han seg med Anna Dybwad Berentsen (1878–1947).
ArbeiderRediger
Et utvalg bygninger Aars tegnet:
- ny undervisningtsbygning ved Gamlebyen skole (1903), gymnastikkbygning (1922)
- villa, Thomas Heftyes gate 7 (1906–07)
- villa, Grimelundsveien 10 (1910)
- villa, Fagerborgveien 13 (engelsk havebystil, 1911) (hans egen bolig)
- Piperviken småkirke (1911, revet 1959, hedret i 1923 med Houens fonds diplom)
- Lovisenberg kirke (1911–12)
- ungkarspensjonat, Rjukan (1913)
- Grefsenåsen kapell (1914, opprinnelig Kirkens hus ved Jubileumsutstillingen i 1914, nordisk nybarokk, revet)
- Gimlekomplekset (kvartalet med Frogner kirke) (sammen med Harald Hals og Lorentz Harboe Ree) (1915–25)
- Fagerborg skole (1916)
- Regina kino, Nordre gate på Grünerløkka, byens første kinobygg (kinodriften opphørte 1928) (1916)
- Neuberggaten 6-8 (1916, sen jugendstil)
- St. Hanshaug Terrasse, Ullevålsveien 16 (1916) og (vegg i vegg) Geitmyrsveien 3-7 (1925)
- Bislett bad (nordisk nybarokk, sammen med L.H. Ree) (1918–20)
- Øvre slottsgate 27 (forretningsgård, nordisk nybarokk, 1919)
- Vestre Frikirke, Pilestredet 69 (1920, nordisk nybarokk),
- utvidelse av Sagene skole (1922–26)
- Hersleb skole (sammen med L.H. Ree) (1922–24)
- Ilakomplekset / Ilaløkken: Uelands gate 26-52 (kvartal IIB, 1923-33) og Fougstads gate 27-51 (kvartal IIA, 1925-26)
- Sandakerveien 85 B (1930)
- Sagene brannstasjon (1931)
- Elvebakken videregående skole (1937–38)
Omkring 1920 tegnet Aars en papirkurv som Oslo Bys Vel kjøpte inn og forærte til Parkvesenet for utsetting i byens parker.
ReferanserRediger
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10000123[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Harald_Aars, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID b521ad5b-7de4-4568-9252-32a748c1169b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
KilderRediger
- Harald Aars i Norsk biografisk leksikon
- Carl Berner: «Byarkitekt Harald Aars». I: St. Hallvard, 1935, hefte 4, side 145-47
- Om Harald Aars på Artemisa.no
- Stensby, Petter. «Kinematografteatret som ble gudshus : Regina – triumfbuen på Grünerløkka» I: St. Hallvard, nr 4, 1986.
- Harald Aars i Norsk kunstnerleksikon
- Slekten Aars i Norge. Oslo: Cammermeyer. 1950.