Sofie Rogstad

historiker

Anne-Sofie Paus Rogstad (født 7. februar 1942 i Bergen) er en norsk historiker som bl.a. har arbeidet med kvinnehistorie, pressehistorie og medisinsk historie. Hun var førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo og har hatt en rekke lederstillinger innen arkivvesen i Norge.

Sofie Rogstad
Født7. feb. 1942Rediger på Wikidata (82 år)
Bergen
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Partner(e)Gudmund Hernes (19841998)[1]
FarJens Christian Rogstad
MorInger-Helvig Paus
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
ArbeidsstedRiksarkivet
Universitetet i Oslo

Hun ble cand.philol. i historie ved Universitetet i Oslo i 1969. Hun var fra 1971 ansatt som arkivar ved Privatarkivkommisjonen og var leder i Samtidshistorisk forskningsgruppe fra samme år.[2] Hun var direktør ved Privatarkivkommisjonens etterfølger, Norsk privatarkivinstitutt, fra etableringen i 1977. Instituttet ble siden innlemmet i Riksarkivet. Hun arbeidet siden som avdelingsarkivar og leder for privatarkivavdelingen i Riksarkivet, som leder for Pressehistorisk Arkiv og som førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo.

Hun tok i begynnelsen av 1970-årene initiativ til et prosjekt for registrering av kvinnehistoriske arkiver, som Privatarkivkommisjonen fikk støtte til av Norges almenvitenskapelige forskningsråd i 1974 og som blir regnet som starten på kvinnehistorie som forskningsfelt i Norge. I forbindelse med prosjektet ansatte hun Gro Hagemann som vitenskapelig assistent.[3][4] Hun var også involvert i arbeidet med å ta i bruk datateknologi i humanistisk forskning tidlig i 1970-årene.

Hun var medlem av det regjeringsoppnevnte Nedgraderingsutvalget som ble oppnevnt i 1978 og som avgav NOU 1980:51.[5] Hun var rådsmedlem i Oslo Bymuseum.[6] Hun har vært aktiv i Norsk Kvinnesaksforening, der hun var styremedlem i Oslo Kvinnesaksforening fra 1972.

Hun er datter av advokat og direktør i Håndverkernes Arbeidsgiverforening (nå NHO) Jens Christian Rogstad (1904–1969) og kunsthistoriker, magister Inger-Helvig Paus (1909–1994); hennes morfar var kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus.[7] Hennes oldeforeldre B.C. Pauss og Henriette Pauss var sentrale i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning på 1800-tallet, og en rekke andre medlemmer av hennes familie var engasjert i Norsk Kvinnesaksforening (George Wegner Paus, Eva Gram, Henriette Bie Lorentzen m.fl.). Hun var samboer med professor og statsråd Gudmund Hernes 1984–1998.[8]

Bibliografi (utvalg)

rediger
  • Fra konflikt til samarbeid: 'Partisanstriden' i Norge, våren 1943, 1969
  • Med Samvirke gjennom 50 år, 1971
  • Arkivhåndbok, 1980

Referanser

rediger