Sofie Rogstad
Anne-Sofie Paus Rogstad (født 7. februar 1942 i Bergen) er en norsk historiker som bl.a. har arbeidet med kvinnehistorie, pressehistorie og medisinsk historie. Hun var førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo og har hatt en rekke lederstillinger innen arkivvesen i Norge.
| Sofie Rogstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. feb. 1942 (82 år)Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Partner(e) | Gudmund Hernes (1984–1998)[1] | ||
| Far | Jens Christian Rogstad | ||
| Mor | Inger-Helvig Paus | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Arbeidssted | Riksarkivet Universitetet i Oslo | ||
Hun ble cand.philol. i historie ved Universitetet i Oslo i 1969. Hun var fra 1971 ansatt som arkivar ved Privatarkivkommisjonen og var leder i Samtidshistorisk forskningsgruppe fra samme år.[2] Hun var direktør ved Privatarkivkommisjonens etterfølger, Norsk privatarkivinstitutt, fra etableringen i 1977. Instituttet ble siden innlemmet i Riksarkivet. Hun arbeidet siden som avdelingsarkivar og leder for privatarkivavdelingen i Riksarkivet, som leder for Pressehistorisk Arkiv og som førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo.
Hun tok i begynnelsen av 1970-årene initiativ til et prosjekt for registrering av kvinnehistoriske arkiver, som Privatarkivkommisjonen fikk støtte til av Norges almenvitenskapelige forskningsråd i 1974 og som blir regnet som starten på kvinnehistorie som forskningsfelt i Norge. I forbindelse med prosjektet ansatte hun Gro Hagemann som vitenskapelig assistent.[3][4] Hun var også involvert i arbeidet med å ta i bruk datateknologi i humanistisk forskning tidlig i 1970-årene.
Hun var medlem av det regjeringsoppnevnte Nedgraderingsutvalget som ble oppnevnt i 1978 og som avgav NOU 1980:51.[5] Hun var rådsmedlem i Oslo Bymuseum.[6] Hun har vært aktiv i Norsk Kvinnesaksforening, der hun var styremedlem i Oslo Kvinnesaksforening fra 1972.
Hun er datter av advokat og direktør i Håndverkernes Arbeidsgiverforening (nå NHO) Jens Christian Rogstad (1904–1969) og kunsthistoriker, magister Inger-Helvig Paus (1909–1994); hennes morfar var kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus.[7] Hennes oldeforeldre B.C. Pauss og Henriette Pauss var sentrale i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning på 1800-tallet, og en rekke andre medlemmer av hennes familie var engasjert i Norsk Kvinnesaksforening (George Wegner Paus, Eva Gram, Henriette Bie Lorentzen m.fl.). Hun var samboer med professor og statsråd Gudmund Hernes 1984–1998.[8]
Bibliografi (utvalg)
rediger- Fra konflikt til samarbeid: 'Partisanstriden' i Norge, våren 1943, 1969
- Med Samvirke gjennom 50 år, 1971
- Arkivhåndbok, 1980
Referanser
rediger- ^ «Gudmund Hernes», publisert i Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heimen. 1973.
- ^ Synopsis. 1984.
- ^ Det er tilfeldig hvor kvinner havner i arkivene
- ^ Nedgradering og offentliggjøring. Universitetsforlaget. 1980. ISBN 8200705986.
- ^ Byminner. 1987.
- ^ Studentene fra 1927. 1952. s. 371.
- ^ «(no) Gudmund Hernes» i Norsk biografisk leksikon.