Wikipedia

Nissen (slekt fra Sønderjylland)

Nissen (utdødde grener von Nissen og von Nissen-Benzon) er en slekt fra Danmark, med grener og etterkommere i bl.a. Norge, Tyskland, Storbritannia, USA og St. Croix. I Danmark var slektsmedlemmer godseiere og embetsmenn fra 1400-tallet. Lenge hadde slekten tilknytning til Sønderjylland, men etterhvert bodde medlemmer også andre steder i Danmark. Slektsmedlemmer har eid godsene Oldemorstoft, Lerbæk, Rugballegård, den adelige setegården Brandbjerg og stamhuset Skærsø. Nissen er et patronym avledet av det sønderjyske fornavnet Nis, og viser til Nis Asmussen (1565–1625), Oldemorstoft, som etterkommerne tok i bruk som fast slektsnavn. På 1600-tallet var kong Christian IV gjest på ættegården Oldemorstoft en rekke ganger.

Våpen for den danske slektsgrenen von Nissen (senere von Nissen-Benzon), tildelt ved adlingen 1710, tegning i Danmarks Adels Aarbog. Hjerteskjoldet har hjortehodet fra slektsvåpenet.
Anna Nissen (1595–1654), mor til Lorentz Nicolaus Nissen. Maleri på minnetavle for hennes far, herredsfogd Nis Hansen til Hajstrupgård. Anna førte i sitt våpen en i sølv halv, springende hjort med en gullslange i munnen, på hjelmen en oppstigende rød hjort med gullslange i munnen. Våpenet finnes i Bylderup kirke.

Nicolaus Nissen (1627–1684) var krigskommissær i Jylland, landsdommer i Nørrejylland og eier av godsene Lerbæk, Rugballegaard og Vestre Oldemorstoft. Han var far til etatsråd og krigskommissær i Hertugdømmene Herman Lorentz von Nissen (1663–1717) og til krigskommissær i Jylland Nicolai Nissen (1664–1717).

Herman Lorentz von Nissen og hans etterkommere ble adlet av kongen i 1710, og til den adelige grenen hører sønnen Christian Ulrich von Nissen-Benzon til Skærsø (1691–1756), som var guvernør i Trankebar og senere stiftamtmann i Trondhjem og Aarhus, amtmann i København, og høyesterettsdommer, og hans bror, generalmajor Christian Siegfried von Nissen-Benzon til Skærsø (1690–1763). Den adelige grenen er utdød i mannslinjen, men har etterkommere gjennom kvinneledd, bl.a. den danske adelsslekten von Fischer‑Benzon, som arvet stamhuset Skærsø fra slekten Nissen.

De nålevende slektsgrenene i mannslinjen er etterkommere etter Herman Lorentz' bror, krigskommissær Nicolai Nissen (1664–1717) og Elisabeth Sophie Høeg (Banner) (1669–1739), datter av Gregers Ulfstand Høeg til Vang Hovedgård og Birgitte Kaas («mur-Kaas»). To av deres sønner var bosatt på St. Croix i Dansk Vestindia, der Gregers Høeg Nissen var guvernør og har flere etterkommere. Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg har også flere etterkommere i bl.a. Danmark og Norge. Til slekten hører bl.a. heraldikeren Harald Nissen, og en rekke etterkommere gjennom kvinneledd er oppkalt etter slekten, bl.a. kirurgen Nikolai Nissen Paus.

De første generasjoner i Danmark rediger

Slekten stammer fra overjeger i København Henrik (Henrich, Hinrich) Lorentzen (Schack) (f. ca. 1450), som i 1484 av kong Hans fikk i forlening godset Oldemorstoft i Bov sogn i Sønderjylland, som var en såkalt frigård (en form for privilegert setegård med bl.a. skattefrihet og jaktrettigheter). Sønderjylland stod i en særstilling i Danmark gjennom at det meste av jorden ikke var eid av den egentlige adelen, og at frigårdene og frimannsslektene inntok en fremtredende stilling mellom bondestanden og adelen. Henrik er opplyst å være født av gode folk i Neumünster. Henrik er i noen kilder kalt ved slektsnavnet Schack; det er ukjent om det finnes noen forbindelse til den nordtyske (og danske) adelsslekten av samme navn.

Stamfaren Henrik Lorentzen var far til Jacob til Vestre Oldemorstoft, gift med Ingeborg Jort fra Angeln. Deres sønn var Asmus til Vestre Oldemorstoft, gift med Mette Boysen, datter av herredsfogd i Vis herred Boy Jessen til Kollund. Boy Jessens far ble adlet av kong Hans i 1488, og slekten førte i våpenet i rødt en sølv trappegavl, på hjelmen et sølv eple, hvori tre røde strutsefjær. Asmus og Mettes sønn var Nis Asmussen til Vestre Oldemorstoft (1565–1625), gift med Catharina, datter av borger i Flensborg Lorentz Ketelsen. Sønnen Lorentz Nissen til Vestre Oldemorstoft (1603–1655), den første med navnet Nissen, var gift med Anna (1595–1654), datter av herredsfogd Nis Hansen til Hajstrupgård, som førte som våpen en i sølv halv, springende hjort med en gullslange i munnen, på hjelmen en oppstigende rød hjort med gullslange i munnen.

Lorentz og Annas sønn var (Lorentz) Nicolaus Nissen til Lerbæk, Rugballegaard og Vestre Oldemorstoft (f. 1627, d. 1684), krigskommissær i Jylland og fra 1680 landsdommer i Nørrejylland med sete i Viborg. Han arvet godset Vestre Oldemorstoft og kjøpte godsene Lerbæk og Rugballegaard. Som landsdommer var han bl.a. dommer i en hekseprosess i 1683. Han var gift med Magdalene Boysen (1644–1676), datter av den kongelige danske Hoffzahlmeister Joh. Boysen, som var sønn av borgermester i Flensborg Johannes Boysen og Magdalene Beyer, barnebarn av den kjente juristen Christian Beyer.

Deres sønner var etatsråd, krigskommissær og godseier Herman Lorentz von Nissen (1663–1717), som ble adlet i 1710, og krigskommissær og godseier Nicolai Nissen (1664–1717), begge behandlet nedenfor. De hadde også datteren Magdalene Catharina Nissen (f. 1665), gift med Jacob von Holten.

Den adelige slektsgrenen von Nissen rediger

Etatsråd og krigskommissær i Hertugdømmene (Slesvig og Holsten) (Herman) Lorentz von Nissen (1663–1717) ble adlet under navnet von Nissen gjennom adelsbrev av 3. november 1710 (navnet von Nissen er dessuten brukt av offiserer av slekten som ikke tilhørte den adelige grenen). Han ble eier av den adelige setegården Brandbjerg og i 1695 skjøtet broren Nicolai det ene av sine gods, Lerbæk, over til ham. Han var gift (fra 1689) med Ida Sophie Amalie Glud (1672–1703), datter av biskop i Viborg Søren Glud (adlet 1679) og Ida Christine Moth, en søster av kongens elskerinne Sophie Amalie Moth. Ida Sophie Amalie Glud var altså kusine av kong Christian Vs sønn Ulrik C. Gyldenløve, og gjennom ekteskapet ble Søren Glud en del av mektige mothske parti.

Herman Lorentz og Ida Sophie Amalie var foreldre til generalmajor Christian Siegfried von Nissen-Benzon til Skærsø (1690–1763) og til Christian Ulrich von Nissen-Benzon til Skærsø (1691–1756), guvernør i Trankebar 1720–26 og kommandant på Dansborg i Ostindia fra 1718, senere etatsråd, stiftamtmann over Trondhjems stiftamt, stiftamtmann over Aarhus stiftamt, stiftamtmann over København, medlem av Højesteret 1744–56 og ridder av Dannebrogordenen 1747. Han var også far til døtrene Cecilie Katharina von Nissen (f. 1693) og Elisabeth Margrethe von Nissen (f. 1695). Etter den første ektefellens død var Herman Lorentz gift på nytt med enken Frederica Amalie Rathe.

von Nissen-Benzon til stamhuset Skærsø rediger

 
Dansborg i Trankebar, der Christian Ulrich von Nissen ble kommandant i 1718 og guvernør for kolonien i 1720

Tilleggsnavnet Benzon (von Nissen-Benzon) ble etter adelig skikk antatt av de to brødrene Christian Siegfried og Christian Ulrich da de arvet stamhuset Skærsø i 1754 fra sin kusine Sophie Amalia Benzon til Skærsø (gift med admiral Andreas Rosenpalm til Brorupgaard); hun overtok stamhuset 1730 og avstod det til sine fetre i 1754, ettersom den suksesjonsberettigede slekten Benzon døde ut i mannslinjen i 1741. Det var i opprettelsesbrevet bestemt at dersom personer utenfor Benzonfamilien tiltrådte stamhuset, skulle de ta det benzonske navn og våpen etter å ha fått kongelig patent på dette. Denne linjen av Benzonfamilien ble adlet i 1679 (den såkalte 3. adelige linje av 1679, eller Benzon til Skærsø). Stamhuset Skærsø ble opprettet av Christian Benzon i 1722; han døde barnløs i 1730.

Christian Ulrich von Nissen-Benzon døde barnløs, mens broren Christian Siegfried von Nissen-Benzon hadde to døtre: Hans eldste datter, som stamhuset fulgte videre, var Christine Sophie von Nissen-Benzon (1734–1772), gift med oberst Jacob Ludvig de Vauvert (1727–1809), som tok navnet de Vauvert-Benzon for å bli stamherre til sin frues gods. Deres datter Frederikke Christiane de Vauvert‑Benzon var gift med rittmester Henrik Fischer (1734–1794), og deres sønn, major og stamhusbesitter Jacob Ludvig Fischer (1776–1833), ble opptatt i den danske adelstanden med navnet von Fischer‑Benzon i 1805. Christian Siegfrieds yngre datter Friederike Georgine Amalie von Nissen-Benzon (1735–1775) var gift med oberstløytnant Johan Christoph von Oetken (1717–1775).

Etterkommere etter Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg rediger

 
Lerbæk Gods, slik det så ut i 1854. Det henger i hallen her fortsatt en våpentavle fra 1690-tallet for Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg.

Den nålevende slekten Nissen stammer fra Herman Lorentz (von) Nissens bror, Nicolai (Nicolaus) Nissen til Lerbæk og Rugballegaard (1664–1717), som var kanselliråd fra 1705 og krigskommissær for den danske armé i Skåne 1709–10 (som Danmark da forsøkte å gjenerobre under den store nordiske krig) og i Jylland fra 1711. Nicolai overtok begge farens gods, men skjøtet Lerbæk over til broren Herman Lorentz i 1695. Han bodde først på Lerbæk, siden på Rugballegaard. Han var gift med Elisabeth Sophie (Banner-)Høeg (1669–1739) fra Nord-Jylland, datter av Gregers Ulfstand (Banner-)Høeg til Vang Hovedgård og hans andre ektefelle Birgitte («Birthe») Kaas («Kaas med muren»), som begge tilhørte noen av Danmarks eldste adelsslekter (Birthe Kaas døde da Elisabeth var liten og faren ble gift tredje gang med Anne Cathrine Sehested, en niese av stattholder Hannibal Sehested). Birthe var datter av lensherre over Lister len og oberst Jørgen Kaas fra Fyn, og Elisabeth Sophie Høeg var i tillegg til Banner/Høeg og Kaas etterkommer etter bl.a. slektene Grubbe, Holck, Ulfstand, Krafse, Bille, Gyldenstierne, Reventlow, Skinkel (alle tre), Lykke, Ulfeldt, Brahe, Rosenkrantz og Bjelke; hun var bl.a. etterkommer etter statsmennene Eske Bille og Claus Bille og videre av bl.a. riksrådene Holger Gregersen Ulfstand, Jens Holgersen Ulfstand, Mogens Gyldenstjerne og Jørgen Lykke. Nicolai og Elisabeth Sophie hadde hele 19 barn, men 11 døde som spedbarn. Etter Nicolais død var boet insolvent og enken satt igjen med en stor barneflokk, og Rugballegaard gikk ut av slektens eie gjennom at enken for seg og barna frasa seg arven. Av deres barn var sønnen Nicolai (Nicolaus) (von) Nissen (1692–1772) infanterikaptein i Norge, Christian Ditlev Nissen (1701–1775) var kanselliråd, Gregers Høeg Nissen (1709–1773) var guvernør i den danske kolonien St. Croix i Det karibiske hav og Lorenz Nissen (1713–1765) var plantasjeeier på St. Croix, før han flyttet hjem til Danmark og ble brygger i København. Deres etterslekt er behandlet i det følgende.

Nicolai von Nissens etterslekt rediger

 
Nikolai Nissen Paus (1877–1956)
Tegning av: Erik Werenskiold

Nicolai (von) Nissen (1692–1772) var gift med Christence Groll, datter av Johan Halvorsen Groll, som eide Hassel Jernværk til 1691, og Maren Arneberg.[1] Ektefellen hadde kommet fra Norge til Danmark som barn og var oppvokst der. Nicolai von Nissen tjenestegjorde i hæren i Danmark fra ca. 1709 og kom til Norge i 1747 som kaptein i det 1. vesterlenske infanteriregiment og sjef for det skienske landvernkompani. Han solgte embedet for 1500 riksdaler med kongelig tillatelse i 1753 og flyttet tilbake til Danmark, der han bodde hos broren Christian Ditlev i Tjørnelunde på Sjælland. Han brukte i tråd med tidens skikk navnet von Nissen fordi han var offiser (hans onkel hadde også fått dette navnet i sitt adelspatent). Han har etterslekt i Norge gjennom sin datter og eneste barn Andrea Jaspara Nissen (1725–1772), gift med sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus (1721–1774), som gjennom oppkalling har ført navnet videre til våre dager. Fra 1751 har for- og mellomnavnet «Nikolai Nissen» ofte vært gitt til eldste sønn blant deres etterkommere i slekten Paus. Noen av deres etterkommere var skipsreder fra Tangen Nicolai Nissen Paus (1811–1877), kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus (1877–1956) og grosserer og fabrikkeier Nicolay Nissen Paus (1885–1968).

Christian Ditlev Nissens etterslekt rediger

 
Mads Lind Nissen (1756–1827) med familie

Christian Ditlev Nissen (1701–1775) var kanselliråd, birkeskriver (dommer i et birk) på Sjælland, økonom i det kongelige kommunitet og forvalter av kommunitetets gods på Sjælland. Han var far til etatsråd, professor i lovkyndighet ved Sorø Akademi og viselandsdommer Hans Nicolai Nissen (1755–1815) og Mads Lind Nissen (1756–1827). Hans Nicolai Nissen var far til prokurator Christian Ditlev Høegh Nissen (1790–1867), som var far til prokurator, branndirektør og sparekassedirektør i Kalundborg Laane- og Sparekasse Sophus Ferdinand August Nissen (1832–1901). Hans Nicolai Nissen var videre far til rittmester og ridder av Dannebrogordenen Frederik Emil Nissen (1798–1857), som ble stamfar for en tysk gren av slekten, og til prost Ludvig August Nissen (1799–1848), som har etterkommere i Danmark og Norge og som bl.a. var farfar til den danske operasangeren Helge Nissen (1871–1926), som ble utnevnt til kongelig kammersanger i 1909 og var sjef for Det Kongelige Teaters operaskole fra 1912. Mads Lind Nissen var opprinnelig dansk skipsoffiser i handelsflåten og seilte som styrmann og skipskaptein på Vestindia og Ostindia. Han var norsk gift og rundt 1787–88 slo han seg ned i Egersund, hvor han var handelsmann, losoldermann, havarikommisjonær, medeier i et skipsverft og kommandant for byens kystvernbatteri under Napoleonskrigen. Blant hans etterkommere er psykolog Ingjald Nissen, sjef for Statens filmkontroll Bernt August Nissen, lagmann Gunnar Brun Nissen (1897–1991), overlege August Johan Brun Nissen (1901–90), heraldikeren Harald Nissen og politikeren Harald August Nissen.

 
St. Croix i dag

Gregers Høeg Nissens etterslekt rediger

Gregers Høeg Nissen (1709–1772) ble ansatt i det Vestindisk-guineisk Kompagni i 1731. Han var byfogd på St. Thomas, siden viseguvernør og fungerende guvernør på St. Croix (1736–1744). Han var gift i første ekteskap med en kvinne med navn Maria (muligens enke etter en tidligere guvernør på en av de andre øyene) og deretter i 1737 med Maria Hartman. Han har en rekke etterkommere på St. Croix, hvorav noen flyttet til Danmark eller Norge. I første ekteskap var han far til Margretha Nissen (f. ca. 1734) og Maria Sally Høeg Nissen (1736–1804), og i andre ekteskap var han far til kaptein i den danske marine Isaach Nissen (1740–1804), Gregers Høeg Nissen (f. 1742), Johan Wilhelm Richard Nissen (f. 1743/1744), Amalia Margareta Nissen (1745–1745/1746), Christiana Amalia Nissen (f. 1746/1747) og Jemima Høeg Nissen (1749–1806). Sistnevnte var gift i første ekteskap med landfysikus på St. Croix Johan August Næser (1734–1785), og de var foreldre til oberstløytnant og krigskommissær Johan Fredrik Næser (1781–1845). I andre ekteskap var Jemima gift med generalmajor Knud Andreas Gyldenstierne Meyer. Deres datter Susanne var mor til arméminister i Norge Adolph Frederik Munthe. Jemima Høeg Nissen hadde med seg fra St. Croix til Stange en svart slave (kammertjener) med navnet Wilhelmine (et vanlig navn på St. Croix), i folketellingen fra 1801 omtalt som «Fruens livegne Negerinde».[2][3] Maria Sally Høeg Nissen (d. 1804 på St. Croix) var gift med landsoverrettsdommer på St. Croix Georg Balthasar Friedrich Kjerulff. Blant barnebarna av Jemima Høeg Nissen er bl.a. hoffsjef i Norge Fredrik Peter Leganger Næser og arméminister i Norge Adolph Frederik Munthe, og blant hennes etterkommere er bl.a. eier av Aftenposten Thrine Schibsted og forretningsmannen Tinius Nagell-Erichsen.

Lorenz Nissens etterslekt rediger

Lorenz Nissen (1713–1765), plantasjeeier på St. Croix og siden brygger i København, var far til Elisabeth Sophie Nissen (1744–1824), gift med prost i Finderup Christian Gottlieb Brorson (1733–1787), nevø av biskop Hans Adolph Brorson, samt til Else Kirstine Nissen (1765–1799), gift med prost i Tønder Peder Rasmussen Prahl (1761–1831).

Slektstre rediger

Slektstre (utvalgte personer)
Treliste
  • Hinrich Lorentzen (Schack) (1450–), Oldemorstoft, gift med Mette Hinrichsen
    • Jacob Hinrichsen (–1561), Oldemorstoft, gift med Ingeborg Jort (fra Angeln)
      • Asmus Jacobsen (1536–1605), Oldemorstoft, gift med Mette Boysen
        • Jacob Asmussen (–1602), rådmann i Malmø
          • Mette
          • Marina
        • Nis Asmussen (1565–1625), Oldemorstoft, slektens navngiver, herredsfogd i Vis, gift med Catharina
          • Asmus Nissen
          • Mette Nissen, gift med herredsfogd Hans Nissen til Hajstrup
          • Lorentz Nissen (1603–1655), Oldemorstoft, herredsfogd, gift med Anna Nissen (1595–1654)
            • Nicolaus Nissen (1627–1684), Oldemorstoft, Lerbæk og Rugballegaard, krigskommissær og landsdommer, gift med Magalene Boysen (1644–1676)
              • Herman Lorentz von Nissen (1663–1717), Brandbjerg og Lerbæk, krigskommissær og etatsråd, adlet 1710, gift med Ida Sophie Amalie Glud
                • Christian Siegfried von Nissen-Benzon (1690–1763), til Skærsø, generalmajor, gift med Cecilia Cathrine Moldenit
                  • Christine Sophie von Nissen-Benzon (1734–1772), gift med Jacob Ludvig de Vauvert
                    • Frederikke Christiane de Vauvert-Benzon (1752–1833), gift med rittmester Henrik Fischer
                      • Jacob Ludvig von Fischer-Benzon (1776–1833), adlet 1805
                  • Friederike Georgine Amalie von Nissen-Benzon (1735–1775), gift med oberstløytnant Johan Christoph von Oetken (1717–1775)
                • Christian Ulrich von Nissen-Benzon (1691–1756), til Skærsø, guvernør i Trankebar, stiftamtmann, høyesterettsdommer
                • Cecilie Katharina von Nissen (1693–)
                • Elisabeth Margrethe von Nissen (1695–)
              • Nicolai Nissen (1664–1717), Lerbæk og Rugballegaard, krigskommissær, gift med Elisabeth Sophie Høeg (Banner) (1669–1739)
                • Nicolai von Nissen (1692–1772), infanterikaptein, gift med Christence Groll
                • Christian Ditlev Nissen (1701–1775), kanselliråd
                  • Hans Nicolai Nissen (1755–1815), professor i lovkyndighet ved Sorø Akademi, viselandsdommer og etatsråd, gift med Anna Sophie Topp (–1855)
                    • Christian Ditlev Høegh Nissen (1790–1867), prokurator
                    • Frederik Emil Nissen (1798–1857), rittmester
                    • Ludvig August Nissen (1799–1848), prost
                      • Frederik Emil Nissen (1834–1872)
                  • Mads Lind Nissen (1756–1827), skipskaptein, losoldermann, verftseier mm., gift med Jøe Marie Lynge
                    • Peder Lynge Nissen (1797–1881), undertollbetjent
                      • Louise Christine Nissen (1828–1912) g. Daniel Bødtker
                      • August Lind Nissen (1829–1884), apoteker
                    • Christian Ditlev Nissen
                • Gregers Høeg Nissen (1709–1773), guvernør på St. Croix, gift med Maria og Maria Hartman
                  • Margretha Nissen (ca. 1734–)
                  • Maria Sally Høeg Nissen (1736–1804)
                  • Isaach Nissen (1740–1804), kaptein i marinen
                  • Gregers Høeg Nissen (1742–)
                  • Johan Wilhelm Richard Nissen (1743/1744–)
                  • Amalia Margareta Nissen (1745–1745/1746)
                  • Christiana Amalia Nissen (1746/1747–)
                  • Jemima Høeg Nissen (1749–1806), gift med landfysikus på St. Croix Johan August Næser (1734–1785) og generalmajor Knud Andreas Gyldenstierne Meyer
                • Lorenz Nissen (1713–1765), plantasjeeier på St. Croix
                  • Elisabeth Sophie Nissen (1744–1824), gift med prost i Finderup Christian Gottlieb Brorson (1733–1787),
                  • Else Kirstine Nissen (1765–1799), gift med prost i Tønder Peder Rasmussen Prahl (1761–1831).
              • Magdalene Catharina Nissen (1665–), gift med Jacob von Holten

Slektsvåpen rediger

 
Hjortevåpenet som ført av Anna Nissen (1597–1654), mor til Nicolaus Nissen. Våpenet er avbildet i Bylderup kirke.

Det har i flere publikasjoner vært hevdet at slekten fikk våpenbrev i 1484, men bare selve forleningen av Oldemorstoft er dokumentert. Den eldste dokumenterte bruken av slektsvåpenet er fra 1659, i form av Nicolaus Nissens segl på et brev til grev Gerhard von Dernath. Det finnes også på flere brev fra Nicolaus Nissen til riksfeltherre Hans Schack. Våpenet viser en hjort fremspringende av tre trær, på hjelmen (hjelmtegn) en oppvoksende hjort fremspringende av tre trær. Et lignende, men ikke helt identisk, hjortevåpen med gullslange ble ført av Nicolaus' mor Anna (1597–1654) og hennes far, jf. ovenfor.

 
Kolorert våpen for den adelige grenen

Ved adlingen i 1710 fikk Herman Lorentz von Nissen en «våpenforbedring»: firedelt med hjortehodet fra slektsvåpenet som hjerteskjold. I hovedskjoldets 1. og 4. felt sølv med to blå bjelker, den øverste belagt med to, den nederste med en seksoddet gull stjerne, i 2. og 3. felt rødt hvori en gull heraldisk venstre (sinister) skråbjelke.

 
Landsdommer Nicolaus Nissens våpen på prekestolen fra 1684 i Hover kirke

Fra 1600-tallet har slekten ført et våpen som kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: I sølv en springende rød hind lagt på tre grønne graner. På hjelmen en springende rød hind lagt på tre grønne graner.

Landsdommer Nicolaus Nissens våpen er avbildet i korbuen i Bov kirke og på prekestolen (fra 1684) i Hover kirke, som slekten eide. I hallen på herregården Lerbæk er det en våpentavle for Nicolai Nissen og Elisabeth Sophie Høeg, med Nissen- og Banner-Høeg-våpnene (dvs. Banner-våpenet som ført av den grenen av Banner-slekten som brukte navnet Høeg). Det er bevart en rekke segl med slektsvåpenet i riksarkivene i Danmark og Norge; noen av disse er avbildet i boken Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Frank Kolberg: «Christence Groll og hennes slekt». Genealogen nr. 1/2007: 18–19
  2. ^ Folketelling 1801 Arkivert 29. mai 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ Jon Røyne Kyllingstad, «Fruens livegne Negerinde», i Gammalt frå Stange og Romedal, Stange Historielags årbok, 2008

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nissen_(slekt_fra_Sønderjylland)&oldid=20200250»