Rettskrivningen av 2005

Rettskrivningen av 2005 er den gjeldende rettskrivningen for norsk bokmål. Den kjennetegnes gjennom en betydelig liberalisering og tilnærmelse tilbake i retning av riksmålet. En rekke utbredte riksmålsformer (eksempelvis hverken, bygget, fingre og syv) er igjen blitt tillatt i bokmål. Samtidig er mange lite brukte samnorskformer (som for eksempel gjekk, flaum, fekk, dauv, fann, nase, raud) strøket fra rettskrivningen. Også såkalt kløyvd infinitiv, som brukes i østnorske dialekter og har vært tillatt i bokmålet siden 1938, utgår. Samtidig kom andre talemålsnære former inn, slik som skoa og brøyt (før braut). Det sistnevnte foreslo Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet allerede i 1936, men da som brøit.[1] Videre ble skillet mellom hovedformer og sideformer («klammeformer») opphevet. Som en følge av dette er læreboknormalsystemet, som i mange tilfeller innebar at lærebøker måtte bruke «radikale» former, avskaffet.

Reformen av bokmålet ble vedtatt av Norsk språkråd i 2003 og ble godkjent av Kultur- og kirkedepartementet i 2005. Den trådte i kraft 1. juli samme år. Reformen var blant annet et resultat av at samnorskpolitikken ble offisielt oppgitt.

Tidligere kulturminister Lars Roar Langslet mente i en kronikk i Aftenposten i 2004 at med den nye rettskrivingen var avstanden mellom moderne riksmål og det offisielle «moderat bokmål» i praksis blitt ubetydelig, og den kan lett elimineres helt - men at det står tilbake altfor mye ubrukt «radikalt» ordlistefyll fra samnorsktiden.[2]

Etter at bokmålet igjen orienterer seg mot sine riksmålsrøtter, ble det fra nynorskhold ytret ønske om en tilsvarende språkpleie som orienterer seg mot nynorskens egne tradisjoner. Språkrådet ble i 2012 ferdig med en ny rettskrivning for nynorsk, men målet her var først og fremst forenkling, ikke å rette seg mot tradisjonell nynorsk.

Rettskrivningen av 2005 er alment tilgjengelig på nett i Bokmålsordboka.

ReferanserRediger

  1. ^ Finn Erik Vinje (2005). «Bokmål: Ny rettskrivning 1. juli 2005» (PDF). Lektorbladet. Norsk Lektorlag: 18. Besøkt 31. januar 2021. 
  2. ^ Lars Roar Langslet (12. oktober 2004). «Det Norske Akademi vokter et språk under press». Aftenposten. Besøkt 31. januar 2021. 

Eksterne lenkerRediger