Læreboknormal
Læreboknormalen er et hovedsakelig historisk fenomen i Norge, og ble brukt som betegnelse på den rettskrivningen som skulle benyttes i statlig godkjente lærebøker og i statstjenesten. Læreboknormalen var ikke sammenfallende med rettskrivningen, men var en trangere, mer språkpolitisk motivert norm som i mange tilfeller bare tillot samnorskformer (eksempler: «fjella» og «aust» på bokmål, ikke «fjellene» og «øst»). På bokmål fantes det tidligere et system der noen ordformer var «hovedformer» mens andre var «sideformer». «Sideformene» var ikke tillatt i læreboknormalen. Det var som regel samnorskformene som var «hovedformer». I nynorsk finnes det fortsatt sideformer.
Læreboknormalen støtte på massiv motstand og ble aldri anerkjent i brede lag av befolkningen. På 1950-tallet rettet foreldre sine barns lærebøker til riksmålsformer. Det Norske Akademi på sin side godkjente lærebøker i henhold til riksmålsnormalen. Ordet læreboknormal ble ofte brukt synonymt med samnorsk og ble i stor grad diskreditert.
I bokmål ble læreboknormalen og systemet med sideformer og hovedformer avskaffet fra 1. juli 2005. På bokmål er det dermed ingen forskjell på godkjente bokmålsformer.
Se også rediger
Kilder rediger
- Rundskriv V-11/2007 fra Kultur- og kirkedepartementet, pkt 3
- Rettskrivningsendringer fra 1. juli 2005, Språkrådet