Bergens Riksmålsforening
Bergens Riksmålsforening ble grunnlagt den 20. april 1900. Formålet var å "verne riksmålet" som det het i stiftelsesinnbydelsen. Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var sterkt engasjert for riksmålet og fikk gjennomslag for at det skulle hete riksmål.[1]
Samnorsk og språkstrid rediger
I den norske språkstriden var ikke forkjemperne for nynorsk fornøyd med å fremme sitt eget språk, men ville gjøre nynorsk til «einaste mål i landet».[1]
Etter rettskrivningsreformen i 1917 ble den politiske målsetningen en språklig samling «på norsk folkemåls grunn» eller samnorsk. Samnorskpolitikkens formål var var å sammensmelte riksmål (senere bokmål) og landsmål (senere nynorsk) til ett norsk språk. Bergens Riksmålsforening var ivrig engasjert i motstanden mot samnorsken.
Bergens Riksmålsforening engasjerte seg sterkt i språkpolitikken og var på sitt største i mellomkrigstiden med 4 500 medlemmer.[2] Da det ble foreslått at byens navn skulle endres fra Bergen til Bjørgvin den 18. juni 1929, arrangerte foreningen et protestmøte på Festplassen som samlet 25 000. Dette var det største folkemøte i byens historie til da.[2]
Bergens Riksmålsforening tok også initiativet til å etablere to restauranter, Dikterstuene. De skulle være en motvekt til målfolkets kaffistover. Dikterstuene A/S ble stiftet i 1923, og spisestedene Holbergstuen og Wesselstuen åpnet i henholdsvis 1927 og 1956.[3]
Dikteren Arnulf Øverland ble formann for Riksmålsforbundet i 1947. Under hans ledelse ble det besluttet å arbeide for fri språkutvikling og ikke mot nynorsken, og siden har det vært slik.
Språkfred med støtte til språkutvikling og kultur rediger
Vogt-komiteen også kalt «språkfredskomiteen», avga sin innstilling i 1966. Komiteens arbeid ledet til opprettelsen av Norsk språkråd i 1972 og nedtoning av arbeidet for samnorsk. I 1997 ble samnorsklinjen ytterligere nedtonet, da Stortingsmelding 13 (1997-98) fastslo at: «Den tilnærmingslinja mellom bokmål og nynorsk som tidlegare stod sentralt i offisiell norsk språkpolitikk, framstår i dag i praksis som mindre aktuell.»[4] Først i 2002 ble samnorsklinjen endelig forlatt.[5]
Riksmålet normeres av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur som ble grunnlagt i 1953. Akademiet utgir Det Norske Akademis ordbok som bygger på Norsk Riksmålsordbok. Normeringen har medført at det i dag er så små forskjeller mellom riksmål og moderat bokmål at man kan hevde at de er sammensmeltet.
Bergens Riksmålsforenings Fond rediger
Bergens Riksmålsforenings Fond ble opprettet i 1985 opprettet med en kapital på 5 millioner.[6] Kapitalen kom i forbindelse med salget av Bergens Riksmålsforenings andel av Dikterstuene AS samme år. Fondet ble etablert som en egen stiftelse. Styret oppnevnes i dag av henholdsvis Bergens Riksmålsforening, Bergen Næringsråd og Det Nyttige Selskab. Fondets formål er å støtte riksmålsaken og kulturelle tiltak til beste for Bergen by. Fondet har siden opprettelsen støttet er rekke kulturelle tiltak med til sammen over 8 millioner kroner de siste tyve år. Det er gitt bidrag til Festspillene i Bergen, Den Nationale Scene og mange hundre bokutgivelser, konserter og andre kulturtiltak.
Referanser rediger
- ^ a b Langslet, Lars Roar (1-2/2005). «Riksmålsbevegelsen rundt 1905». Språknytt. Språkrådet. Besøkt 17. oktober 2022. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ a b «Bergens Riksmålsforening». Bergen byleksikon. Bergen byarkiv. 2013. Besøkt 17. oktober 2022.
- ^ «Dikterstuene A/S». Bergen byleksikon. Bergen byarkiv. 2013. Besøkt 17. oktober 2022.
- ^ «St.meld. nr. 13 (1997-98) Målbruk i offentleg teneste». Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ «Stortingsmelding 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014». Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ Baadsvik, I (21. desember 2020). «Nytt medlem i ArkiVest – Bergens Riksmålsforening». Besøkt 10. oktober 2022.