Åpne hovedmenyen

Wikipedia:Sletting

(Omdirigert fra Wikipedia:S)

Maler

Maler til bruk for å ytre din mening

  • {{s-behold}} - Symbol keep vote.svg Behold
  • {{s-slett}} - Symbol delete vote.svg Slett
  • {{s-hurtigslett}} - Symbol speedy delete vote.svg Hurtigslett (legg merke til at denne malen skal brukes hvis du mener artikkelen oppfyller kravene for hurtigsletting. Den er ikke en «forsterket» versjon av Symbol delete vote.svg Slett.)
  • {{s-vent}} - Symbol wait vote.svg Vent
  • {{s-nøytral}} - Symbol neutral vote.svg Nøytral
  • {{s-omdirigering}} (Legg siden du vil artikkelen skal omdirigere til, etter en «|» - {{s-omdirigering|Abcde}} blir til Symbol redirect vote.svg Omdiriger til artikkelen Abcde
  • {{s-flett}} (Legg siden du vil artikkelen skal flettes til, etter en «|») - {{s-flett|12345}} blir til Symbol merge vote.svg Flett til artikkelen 12345
  • {{s-flytt}} (Legg siden du vil artikkelen skal flyttes til, etter en «|») - {{s-flytt|67890}} blir til Symbol move vote.svg Flytt til artikkelnavnet «67890»

Maler til bruk i avgjørelser

  • {{Beholdt}} - Pictogram voting keep-green.svg Beholdt
  • {{Slettet}} - Pictogram voting delete.svg Slettet
  • {{Hurtigslettet}} - Pictogram voting delete.svg Hurtigslettet
  • {{Omdirigert}} (Legg siden artikkelen ble omdirigert til, etter en «|» - {{omdirigert|Abcde}} blir til Pictogram voting redirect.png Omdirigert til artikkelen Abcde
  • {{Flettet}} (Legg siden artikkelen ble flettet til, etter en «|») - {{flettet|12345}} blir til Pictogram voting merge.png Flettet til artikkelen 12345
  • {{Flyttet}} (Legg siden artikkelen ble flyttet til, etter en «|») - {{flyttet|67890}} blir til Pictogram voting move.svg Flyttet til artikkelnavnet «67890» (kan også brukes som opplysning i tilfelle feil i tittel)


ArkivRediger

Avsluttede diskusjoner arkiveres etter tre døgn av SDBot til Beholdt eller Slettet.

Søk i slettediskusjonerRediger

Liste over slettekandidater (nyeste øverst)Rediger

Håvard Hetle[rediger]

     Håvard Hetle (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

I ligaspill har han 5. divisjon for Sandane, 4. divisjon for Stryn og 3. divisjon for Sogndal II. (Kilde) Har ikke spilt ligaspill høyere enn dette, dog en cupkamp for Sogndals førstelag. Men det er vel litt tidlig for Hetle her, han er også bare 16 år. Geschichte (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 23:58 (CET)

  •   Slett Ung fotballspiller i lavere divisjoner. Det haster ikke. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2019 kl. 07:05 (CET)
  •   Slett - per begge ovenstående.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. des. 2019 kl. 07:19 (CET)

Geir Stenehjem[rediger]

     Geir Stenehjem (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Geir Stenehjem er egentlig ikke keeper i Sogndal, han er trener. Han har sittet på benken i år som en nødløsning, og spilt én gang på B-laget, men ser ut til å ha gitt seg med aktiv fotball i 2016. Før det spilte han én kamp i 2. divisjon i 2014, én kamp i 4. divisjon i 2015 og én kamp i 3. divisjon i 2016. Geschichte (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 23:51 (CET)

Funksjonsprivilegium[rediger]

     Funksjonsprivilegium (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Tidligere merket for hurtigsletting av Dyveldi, markering fjernet av artikkeloppretter. Begrunnelsen for slettemerket var «forsøk på å etablere nytt ord og gi det innhold. Finnes ikke i Bokhylla og finnes i ett leserinnlegg i Retriever. » Sendes til ordinær slettediskusjon. Asav (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 09:09 (CET)

  •   Slett Konstruert begrep. Poenget som er gjengitt i artikkelen kan være OK og kan muligens brukes i andre artikler. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. des. 2019 kl. 17:39 (CET)
  •   Slett - fremstår som forsøk på å etablere både et nytt ord og nytt innhold. Ordet finnes i ett leserinnlegg i norske aviser [[1]] som har stått på trykk og finnes på nett. Innledningen i artikkelen knytter dette til «abled-bodied-Privilege», men innholdet ser noe nytt ut og fremstår som et diskusjonsinnlegg.
- På engelsk WP finnes omdirigeringene w:en:Able-bodied privilege og w:en:Able bodied privilege, men dette navnet finnes ikke i artikkelen det omdirigeres til. På svensk heter «able bodied privilege» w:sv:Funkofobi og på engelsk w:en:Ableism. Søk i norske aviser på web og papir i Retriever Norge gir 10-11 treff på ableism og funkofobi. Ableism gir noen noen få treff i svenske aviser i Retriever, men funkofobi ser ut til å ha klart å etablere seg. Funkofobi har kommet inn i Svenska Akademiens ordlista så det er i alle fall akseptert der. Ingen av ordene ableism og funkofobi ser ut til å være i alminnelig bruk på norsk. «Disableism» og «Disablism» er også omdirigert på engelsk WP og de får jeg enda færre treff på i svenske og norske aviser.
- Alternativet hadde vært å flytte artikkelen til et akseptabelt oppslagsord. Tysk WP kaller dette ableism. Det svenske ordet er litt i bruk på norsk likeså det engelske. På svensk heter det funkofobi som kan fungere godt på norsk også. Ordet er imidlertid ikke etablert på norsk.
- Innholdet i artikkelen fremstod som sagt nokså diskuterende og så heller ikke ut til å samsvare med verken engelsk eller svensk WP om ablism/funkofobi. Verken artikkeltittel eller innhold var beholdbart. Artikkelen var allerede hurtigslettet en gang. Innholdet i artikkelen ser ut til at det kan kastes rett ut og den må gis nytt innhold, det legger da også vekt på det eneste stedet ordet er brukt, se lenke til leserinnlegg ovenfor. Jeg vurderte hele artikkelen som et diskusjonssinnlegg i en debatt som forsøkes startet. Derfor vurderte jeg hurtigsletting heller enn å flytte artikkelen.
- Det eneste som kan være av interesse å beholde her er artikkelens historikk som viser forsøk på å etablere et nytt ord med nytt innhold. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 9. des. 2019 kl. 20:13 (CET)
  •   BeholdFunksjonsprivilegium (abled-bodied-prvilege) er ikke det samme som funkofobi/ableism. Funksjonsprivilegium er funksjonsmaktsordningen på svensk, det handler om privelegiumet som oppstår når noen normfungerende definerer sin makt over på funksjonsvarierte j.fr White privlige/social privlige. Mes ableism/funkofobi handler om fordommer/hatefulle ytringer mot funksjonshemmede j.fr rasisme. kan redigere artikkel så den fremstår mer nøytral men det er ikke et nyttord. Årsaken til lite utbredelse på norsk er at den norske funkis bevegelsen er svært koservativ og lite radikal. Dette ordet rukes i større grad av unge aktivister. Funkisaktivistene (diskusjon) 11. des. 2019 kl. 09:28 (CET)
Jeg finner som sagt ingen bruk av «funksjonsprivilegium» i norske aviser på web og papir, heller ikke i norske bøker og ikke i tidsskrifter. Jeg får også null treff på «funksjonsmaktsordningen» når jeg søker i svenske aviser. Dette er heller ikke et ord som er etablert. Når det eneste treffet på «Funksjonsprivilegium» er i et leserinnlegg er det ikke nok til egen artikkel.
- Ableism er nært forbundet med «able-bodied privilege» selv om dette ganske riktig ikke er det samme eller motsetninger til hverandre. «Able-bodied privilege» har de funnet ut at ikke skal ha egen artikkel på engelsk WP. Når jeg søker i vitenskapelige publikasjoner så skjønner jeg hvorfor. Jeg stusset først noe når «able-bodied privilege» ikke er nevnt i den engelske artikkelen om ableism, det ser ut til å høre hjemme i artikkelen om ableism og bør muligens inkluderes der.
- Vi mangler en artikkel om ableism som er et godt etablert ord og som det er skrevet mye om. Etter å ha sjekket fagfellevurderte artikler så avviser jeg å bruke det svenske funkofobi. Dette har ingen ting med fobi å gjøre.
- Etter mitt skjønn dreier artikkelen seg heller ikke om «able-bodied privilege». Artikkelen fremstår som et diskusjonsinnlegg om funksjonshemming kontra ikke funksjonshemming. Den har ikke en eneste referanse som nevner «able-bodied privilege» og én av referansene nevner ableism, men uten at det går an å utlede noe av bruken av ordet.
- Wikipedia er ikke stedet å starte å skrive om et nytt ord og det er ikke på Wikipedia et ord skal gis innhold. På Wikipedia skriver vi om begrep som er etablert og så viser vi frem referanser på at det er slik og hvilket innhold referansene gir begrepet.
- Det som kan gjøres her er at artikkeloppretter får siden som underside/kladdeside/sandkasse hos seg selv. Da kan hn arbeide videre og se hva hn får til. Det betyr ikke at jeg tror vi skal ha en artikkel som heter «funksjonsprivilegium». Som underside mister ikke artikkeloppretter bidragene. Det er også noen ganger godt å få sitte i fred og ro utenfor selve artikkelrommet og skrive og se hva som kommer ut av det. Det er da også lettere å spørre andre og be om kommentarer. At vi mangler en norsk artikkel om ableism er jeg ikke i tvil om. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. des. 2019 kl. 22:19 (CET)

{{sb}} Hei det er ikke så rart at du ikke fant noe om funktionsmaktordningen siden du skrev det på norsk det finnes flere artikkel om dene på svesk blant annet av pdh student Christine Bylund. Det som kan være utfordringen med dette tema et de fleste norfungerende vet svært lite om hvilke begreper som brukes. Samt at iljøet er underrepresentert i akademiske kretser, gies lite media dekning. Om du kjenner til white privlige og Social prvilige så er dette begrepet for dette på norsk når det gjelder funksjonsvariasjon. Jeg kan finne flere kilder om abled-bodied-prvilige på engelsk da det finnes. kan også gjøre språket mer nøytralt men er helt ueig med deg når du mener at artikkelen ikke skal finnes. Det er funkofobi som er det norske ordet for ableisme det er dette som brukes av bevegelsen. jeg er helt enig at det må komme en artikkel på dette også, det vil det nok garantert komme fremover. Å si at man bare skal ha en artikkel som inkluderer begge begrepene er det samme som å si at rasisme og white privlige skal ha samme artikkel side, noe det ikke har. Jeg regner med at hovedårsaken til at det ikke er en artikkel om det på engelsk er at ingen i funkis bevegelsen har laget den enda. At artikkelen ikke er god nok på nåværende tidspunkt er ok men kom med konkrete mangler slik du gjorde nå da er det lettere å endre. Kan fint skaffe flere kilder og reskrive den. Funkisaktivistene (diskusjon) 12. des. 2019 kl. 00:45 (CET)

Takk for riktig stavemåte. Når jeg søker på -- Funktionsmaktordning* -- i de svenske avisene hos Retriever Norge (med abonnementet til UiO finner jeg det meste av svenske aviser der) så får jeg 6 treff (2015- 1 treff, 2016- 2, 2017 - 1 og 2018 - 2) og minst 3 av dem dreier seg om masteroppgaven til Bylund. I oria.no (bibliotekene) finner jeg kun en publikasjon, masteroppgaven til Bylund [[2]]. Bylund ser ut til å bruke funktionsmaktordning om ableism, se side 8 i oppgaven: «Den samhällsstruktur som skapar och upprätthåller dessa funktionsfullkomliga ideal kallas av McRuer, Kafer och Campbell för ableism. 22 På svenska har begreppet funktionsmaktordning kommit att ha liknande betydelse, ..». Disse treffene er ikke tilstrekkelig til å si at funktionsmaktordning er et etablert ord på svensk. Det finnes heller ikke i Wikipedia på svensk.
- Da er vi tilbake til at vi mangler en artikkel på norsk om ableism. Funkofobi blir feil oversettelse av ableism. Ableism er ikke en fobi.
- Per nå ligger artikkelen på feil oppslagsord. Den er heller ikke en artikkel om ableism eller ting knyttet til ableism. Artikkelforfatter trenger også hjelp med referanser, hva kan brukes som referanser, hvordan bruke dem osv. Derfor er det jeg avsluttet forrige innlegg med at den kan bli en underside. Slik den er nå er den ikke i nærheten av å være klar som artikkel i hovedrommet. Som underside kan artikkelforfatter arbeide i fred og ro med å utvikle artikkelen og det spiller ingen rolle hva undersiden heter. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. des. 2019 kl. 09:41 (CET)

Kristian Rutlin[rediger]

     Kristian Rutlin (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Aldri spilt høyere enn 3. divisjon, se [3]. Geschichte (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 21:26 (CET)

Dr Spruce Books[rediger]

     Dr Spruce Books (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Nettstedet eies av et enkeltpersonsforetak [[4]] Greftegreff Falch Consulting Org nr 977 198 941 [[5]]. Omsetning ukjent. Enkeltpersonsforetakseieren er også majoritetsaksjonær i et AS [[6]] Dr Spruce Books No AS Org nr 914 145 007, med negativt resultat 2018, 2017, 2016 og 2014 samt et overskudd på 8000 i 2015 (bedriften er stiftet i 2014).
- 3 referanser hvor ingen av dem viser frem relevans [[7]] kan fortelle at de startet med ebøker og "print-on-demand" [[8]] [[9]] som i hovedsak dreier seg om Jonas Fjeld (bokserie). Når jeg søker i norske aviser på web og papir Retriever Norge får jeg 18 treff, men Jonas Fjeld er veldig berømt og nytrykk av disse bøkene får derfor omtale. Når jeg trekker fra treff på Jonas Fjeld står jeg igjen med 4 treff hvor en er en dublett.
- Det er så enkelt i dag å utgi bøker på nettet og deretter å lage noen eksemplarer på papir at det skal en hel del mer til for at dette skal blir relevant for et leksikon som forlag. Det fremgår heller ikke av nettsiden deres om forfatterne må betale for å bli utgitt eller hvis de får betalt hva de får betalt. De notable forlagene har en ikke ubetydelig øknomisk risiko når de utgir bøker og her fremgår ikke økonomien i dette ut over at de ifølge egne regnskaper taper gjennomsnittlig 13800 per år.
- Det er ikke nok å utgi Jonas Fjeld på nytt for å bli et notabelt forlag verken på nett eller å trykke noen eksemplarer. Referansene viser ikke frem hvorfor dette enkeltpersonsforetaket skal ha egen artikkel i et leksikon. Jeg finner som sagt heller ikke vesentlig omtale av forlaget. ツDyveldi☯ prat ✉ post 4. des. 2019 kl. 21:17 (CET)

  •   Slett Veldig liten bedrift. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. des. 2019 kl. 13:04 (CET)
  •   Behold Helt feil premisser for relevans: negativt resultat er irrelevant i denne sammenhengen og avfeiing av letthet i forhold til utgivelser er feil. Dr Spruce Books er ikke et forlag som tar "lett på" forlagsgjerningen. Vi er et lite nisjeforlag som bl.a ønsker å ta vare på norske pulpklassikere. Nyutgivelsen av Jonas Fjeld-serien er ikke lettvint! Vi er svært seriøse: De 21 bindene i serien har siden 2016 blitt totalrenovert (språklig og innholdsmessige) i samarbeid med bl.a. Øvre Richter Frich-biograf Christopher Hals Gylseth og vår redaksjon. Dette er er stort og viktig litteraturhistorisk arbeid som bl.a. har fått støtte fra bl.a. Fritt Ord. I tillegg investerer vi slik at serien fått (og vil få) nye omslag av kjente og ukjent norske kunstnere og illustratører som f.eks Mikkel McAlinden, Knut Nærum, Gry Moursund og mange fler. Norges fremste ekspert på pulplitteratur, Fredrik Wandrups artikkel i Dagbladet, sier noe om prosjektet hvis dere leser den. En av grunnene til at vi har et negativt resultat, er nettopp denne store satsingen, som er svært ressurskrevende. Dr Spruce Books no AS har siden oppstarten i 2014, utgitt over 50 titler på norsk og engelsk. Alle utgivelsene er representert i den norske Bokdatabasen og Nasjonalbiblioteket og blir solgt i de fleste salgskanaler nasjonalt og internasjonalt. Deriblant flere bøker av velrenommerte norske forfattere som f.eks Ulrik I Rolfsen og Eirik Ildahl som får betalt(!) og har fått omtale langt utover det Retriversøket kommer opp med. (Kan gjerne supplere dette, men kopierer ikke linker inn her) Dr Spruce Books er forlag som ikke nødvendigvis drives utfra enkle profitthensyn som det antydes over, men ønsker å eksperimentere med de utgivelsesmulighetene som har dukket opp digitalt. Flere utgivelser fra forlaget er nevnt på Wikipedia allerede og mangler kryssreferanse til utgiver. Forlaget bør ikke slettes fra Wikipedia. Med vennlig hilsen C.G.Falch 5. des. 2019 kl. 20:42(CET)
I Norge har vi pliktavlevering hvilket betyr at enhver som lager en trykksak skal avlevere den til Nasjonalbiblioteket. Det skaper ikke relevans å bli representert i norske bokdatabaser, det blir man automatisk hvis man gjør som man er lovpålagt å gjøre. Videre så skaper det ikke relevans å bli representert i de fleste salgskanaler nasjonalt og internasjonalt. Det er dokumentert salg som teller og det vises frem i form av omsetning. Forlagets driftsinntekter i 2018 var NOK 47000. Dette er en bitte liten og ny bedrift som ikke er særlig kjent. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 5. des. 2019 kl. 20:50 (CET)
  •   Behold Det er greit at ikke alt skal på Wikipedia. Det er likevel stor uvilje her til å se hva som faktiske er seriøst og viktig. Dr Spruce Books er et seriøst og hardtarbeidene nisjeforlag som har relevans. Våre bøker er som nevnt også i den norske Bokdatabasen, som er den databasen alle seriøse norske forlag benytter for distribusjon. Våre bøker er også å finne på alle Norges bibliotek. Arbeidet vi gjør har fått bred anerkjennelse av velrennomerte bransjefolk og arbeidet med f.eks Jonas Fjeld-serien gjør at det er av allmen interesse av å kunne finne informasjon om forlaget på Wikipedia. Når det gjelder bedrifter sier Wikipedias generelle kriterier bl.a. "Hvis bedriften blir omtalt i et nyhetsoppslag som er slik at bedriften på selvstendig grunnlag blir omtalt, har den relevans." Hvis omsetning er det eneste kriteriet til et en oppføring for forlag på Wikipedia, bør dere ta en kikk på kategorien "Norske forlag". Jeg finner med et kjapt overblikk flere oppførte forlag som ikke følger deres kriterier til relevans, hverken i forhold til omsetning eller relevante kildereferanser. Med vennlig hilsen C.G.Falch 5. des. 2019 kl. 21:05(CET)
For bedrifter kreves bred dekning, se Wikipedia:Relevanskriterier#Bedrifter. Det mangler her. Se også generelt i https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Bedrifter#Innledende_forbehold:_Hvem_skal_med? og legg merke til at det diskuteres hvem som kan tas med og ikke hvem som skal tas med. For relevans som bedrift kreves gjerne størrelse. Det har også gått en diskusjon på Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier#Bedrifter og bedrifter som er børsnotert er nok alltid relevante, bedrifter med mindre enn 100 ansatte er sjelden relevante. Vi har slettet minst en bedrift med mer enn 100 ansatte.
- Alder er videre en indikasjon på relevans. Bedrifter som har blitt mer enn 50 år gamle og hvor det finnes en historie som lar seg dokumentere med uavhengige og nøytrale referanser vil ofte være relevante.
- Det kan godt hende at vi har andre artikler om norske forlag som burde vært slettet. Det er ikke et argument for å beholde denne, se essay på engelsk WP, w:en:Wikipedia:Other stuff exists. Det er et argument for å gjøre noe med de artiklene som mangler relevans eller bør revideres.
- Dette er klart i alle fall mye for tidlig. Det kan godt hende denne bedriften blir relevant, men i øyeblikket er den bitte liten, den har fått lite omtale og er bare noen få år gammel. Hvis det viser seg om noen år at bedriften har klart å etablere seg og har skaffet seg vesentlig mer dekning enn den har til nå så kan det eventuelt revurderes da. Wikipedia er ikke en bedriftskatalog hvor man registrere seg og det skaper ikke relevans å legge bøker ut for salg på nettet. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 6. des. 2019 kl. 04:46 (CET)
  •   Behold – Jeg la inn denne artikkelen om forlaget Dr Spruce Books, fordi arbeidet forlaget gjør er høyst relevant for Wikipedia utfra et kulturhistorisk perspektiv: Forlaget gjør et større populærkulturhistorisk prosjekt med sin restaurering og gjenutgivelse av eldre norsk pulplitteratur som bl.a. Jonas Fjeld-serien. Norges ledende eksperter på fagområdet som f.eks Øvre Richter Frich-biograf C. H. Gylseth og Fredrik Wandrup er involvert i arbeidet. Det er en ganske arrogant holdning som fremkommer i uttalelsene her, hvor man kun fokuserer på manglende omsetning og antyder at det forlaget gjør er lettvint og ubetydelig. Det er kunnskapsløst, og det er en ensidig vrangvilje i alle tilbakmeldingene. Når det gjelder kulturforetak, er det ikke kun omsetning som er relevant! Dr Spruce Books er et gjennomseriøst forlag som jobber på måter som er utradisjonelle og ideélle. Forlaget er i seg selv er unikt i norsk sammenheng. Her er det snakk om et pågående kulturhistorisk arbeid som i seg selv har en leksikal viktighet og vil ha mange kryssreferanser i til andre oppføringer på norsk Wikipedia. Omtalen forlaget har fått er heller ikke ubetydelig, når en litteraturekspert som Fredrik Wandrup lager en dobbeltside i Dagbladet om forlagets arbeid, er det fordi det er viktig og høyst relevant. Det foreligger også langt mer omtale av forlaget enn det som blir referert til her. Dette gjør forlaget svært relevant for Wikipedia. Dette har ingenting med et ønske om å få oppføring i en bedriftskatalog. Dem er det mange nok av andre steder. Her etterlyses det langt større kunnskap og bedre vurderingsevne for å eventuelt kunne slette denne oppføringen på et skikkelig grunnlag. Mr.GoodCrumpet (diskusjon) 6. des. 2019 kl. 17:58 (CET)
- Enig! Dette er jo fullstendig inkompetent og regelrett sensur. Å sette disse premissene for vurdering av et forlag av denne typen er useriøst. Hva er bakgrunnen til "dommernene" her? Dette blir som å bruke kunstløpsreglement til å dømme en fotballmatch, eller vice versa. Få inn noen som har mer kunnskap. Norsk Wikipeidas forlagskategori er full av forlag som ikke følger de kravene til relevans som blir satt opp her. Og det at ting har blitt lagt inn for lenge siden er ikke noe argument. Likhet for "loven" må gjelde, hvis Wikipedia skal ha relevans. Med vennlig hilsen C.G.Falch 7. des. 2019 kl. 00:50(CET)
Rolig nå. ethvert leksikon trenger kriterier, og dette har ingenting med sensur å gjøre. I tillegg har Wikipedias faste bidragsydere trent seg opp i kildevurdering, ikke hvert enkelt fagfelt leksikonet omtaler. Dette er noe du ville visst om du selv hadde bidratt til det i mer enn ren markedsføringsøyemed. I tillegg ville du også visst at hvorvidt andre oppføringer i forlagskategorien er relevante ikke berører denne artikkelen. Asav (diskusjon) 7. des. 2019 kl. 13:33 (CET)
Takk for klargjøring Asav. Jeg har som du antyder ingen fartstid som bidragsyter her, og jeg kan skjønne frivillige bidragsyteres/moderatorers dilemmaer og behov for kriterier. I denne saken mener jeg likevel fortsatt at kriteriene blir feil i forhold til hva som faktisk er relevant for å vurdere et kulturforetak som dette, samt arbeidet det gjør. Jeg reagerer også på den lett nedlatende og dømmende tonen som kom frem i de første innleggene her. Skjønner at det er mange som ønsker å bruke Wikipedia til å promotere ting, men jeg tror ikke det var intensjonen til Mr.GoodCrumpet som la inn denne artikkelen. Forklaringen hans står over. – Og en korreksjon: du kan si mye om Jonas Fjeld-serien (og Øvre Richter Frich), men fascistisk er den ikke. Jeg oppfordrer til å lese min artikkel i Klassekampen fra en tid tilbake. Enten her: https://www.klassekampen.no/article/20160310/PLUSS/160319948 hvis du har abo, eller her: https://www.drsprucebooks.com/ovre-richter-frich-og-jonas-fjeld-er-i-klassekampen-les-artikkel-her/ Cgrefff (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 00:45 (CET)
Jeg har nok lest mer enn nok Øvre Richter Frich til å dumpe ham i fascistleiren med et plask som kan høres på lang avstand. Men det er helt off topic, så jeg lar det ligge. Asav (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 01:01 (CET)
He - he, vakkert parert, og enig, mitt syn finnes som nevnt i linken over Cgrefff (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 01:21 (CET)
Det som bedømmes er er verken gode intensjoner eller hvorvidt noe er kultur eller ikke. Kultur er da også så mangt og om hvorvidt noe er god eller dårlig som kultur er ikke relevant og ligger utenfor hva vi skal bedømme. Det som bedømmes her er hva som kan finnes av objektive kriterier som kan sammenholdes med krav vi har til relevans for artikkel et leksikon. Et foretak blir ikke relevant av å kalle seg et kulturforetak. Det er heller ikke slik at dette forlaget til nå har klart å vise frem noen betydning i bokbransjen som kan tilsi relevans og verken serieutgivelse eller såkalt pulp-utgivelse er nytt eller originalt.
- Dessverre slik at linken til artikkelen i Klassekampen inneholder en ikke helt liten misforståelse: «Harald Damsleth ... . Når Frich ble relansert i 1965-67, med Damsleths bokomslag fra 30-tallet, ...» Damsleth laget bokomslag til Jonas Fjeldserien etter andre verdenskrig, se [[10]]. Han laget noen omslag av Stein Riverton sine bøker for Cappelen i 1939 og 1940 [[11]], men det er nok først og fremst etter krigen han var mest virksom som omslagsdesigner.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. des. 2019 kl. 13:16 (CET)
Jeg skjønner at du ønsker å finne "feil" her Dyveldi. Det du påpeker er heller ikke korrekt. Damsleth lagde de ti første omslagene før krigen til Steenskes gjenutgivelse av Jonas Fjeld-serien på 1930-tallet. Men det er riktig at Damsleth også lagde omslag til Helge Erichsens nyutgivelser av alle Øvre Richter Frichs bøker på 1960-tallet. Likevel er de mest ikoniske av Jonas Fjeld-seriens omslag, som f.eks "De knyttede never" lagd før krigen. Uansett er dette helt irrelevant. Damsleth og Frich hadde ingenting med hverandre å gjøre. (Våre kilder er Frich-biograf Gylseth, Eilert Schiøtz Frich-bibliografi, Nils Nordberg, Fredrik Wandrup, Einar Økland og egne bøker (Steenskes utgivelser fra 30-tallet)) Cgrefff (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 23:56 (CET)
  • Svakt   Behold pga. nyutgivelsen av (den rikignok fascistiske) serien om Jonas Fjeld. Men saken er svært reklamepreget og bør kortes ned om den blir beholdt. Asav (diskusjon) 7. des. 2019 kl. 13:33 (CET)
Her er stedet hvor jeg protesterer. Bøkene til Øvre Richter Frich er gratis tilgjengelig i Bokhylla herunder også Jonas Fjeld (bokserie), se [[12]]. Alle bøkene til Frich falt i det fri i 2016 og alle kan utgi disse tekstene. Ikke mye i tvil om at bøkene er verdt en artikkel. Nettstedet vi her diskuterer som selger bøkene er det ikke og blir det ikke av at bøkene både er spennende og lesverdige om enn de kan diskuteres med hensyn på både rasisme og fascisme. Siden inneholder ikke vesentlig informasjon og er rent for lettbent og reklamepreget til å trenge en artikkel. Jeg har ikke klar å finne noe på siden som er brukbart som referanse. Hele siden dreier seg om å markedsføre de bøker forlaget selger. Artikkelen om Jonas Fjeld (bokserie) trenger utvilsomt utbedring, men stoff til å gjøre det må finnes et annet sted. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. des. 2019 kl. 13:16 (CET)
Akkurat, at de er falt i det fri var jeg ikke klar over. Da ender også jeg på   Slett. Asav (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 17:53 (CET)
At Jonas Fjeld-serien i sin originale form er tilgjengelig gratis i NBs Bokhylle er ikke et relevant argument her. Ei heller at bøkene har blitt rettighetsfrie. Bokhylla inneholder haugevis av norske klassikere, med og uten frie rettigheter, som både er i salg og kan leses gratis der. Utgavene vi gir ut er ikke lettvinte forsøk på lettjente penger. Dette arbeidet er gjort ut av en genuin interesse for denne typen litteratur. De nye utgavene vi utgir er fullstendig gjennomgått og oppdatert språklig, og papirutgavene inneholder mye tilleggsinformasjon. Det er ikke de samme som foreligger i NBs Bokhylle. Forlaget gjør som nevnt over av Mr.GoodCrumpet: "et større populærkulturhistorisk prosjekt med sin restaurering og gjenutgivelse av eldre norsk pulplitteratur som bl.a. Jonas Fjeld-serien. Norges ledende eksperter på fagområdet som f.eks Øvre Richter Frich-biograf C. H. Gylseth og Fredrik Wandrup er involvert i arbeidet." Det er derfor mye informasjon på våre nettsider og i de nye utgavene ang denne serien som ikke finnes noe annet sted. Påstanden om irrelevans er derfor urimelig. Cgrefff (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 23:56 (CET)
At romanene er falt i det fri er en vesentlig opplysning. Det betyr at hvem som helst kan trykke opp og selg (eller tilrettelegge som e-bok), det er altså minimalt forlagsarbeid som egentlig trengs. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2019 kl. 17:42 (CET)

Appell til deltagere i denne diskusjonen Erik d.y. og Asav og andre som måtte lese dette. (Og bruker C.G.Falch for den del, men jeg regner med han er enig.) Jeg reagerer veldig på måten Dyveldi forvalter sin posisjon som vokter av Wikipedias objektive sannhet her. La meg bruke hans nærmest triumferende holdningen når han tror han har funnet en feil i Cgrefffs Klassekampenartikkel, som eksempel på hvordan man her fokuserer kun på å diskreditere, istedenfor å se at artikkelen faktisk kommer med noen nye perspektiver på et omdiskutert tema. Referansene tyder på at Dyveldi her har brukt en god del tid på å ettergå dette. Dessverre er presisjonen og kunnskapen for dårlig. Hadde han kikket etter på de faktiske illustrasjonene ville han sett at mange av dem til og med er daterte med årstall. Denne informasjonen (og mye annen relevant informasjon) er også å finne på Dr Spruce Books sider, som Dyveldi er så ivrig på å avfeie som "lettbente" salgssider (noe som bare skulle mangle, ettersom dette er et forlag som selger bøker. Det er faktisk mulig å kombinere det å formidle unik informasjon med og være en kommersiell aktør). At Dyveldi tar feil her er ikke det viktigste. Poenget er at dette er, som mange av de andre påstandene i denne diskusjonen: fullstendig irrelevante, subjektive og uprofesjonelle. Tonen som reflekteres her er følelsesmessig baserte i samme leia som resten: bedrevitende, arrogant og dømmende. Til sammen blir dette for upresist og ensidig. Dette er ikke objektiv kilderesearch. Når jeg i tillegg ser at Dyveldi på basis av denne upresise kunnskapen, aktivt går inn for å slette alle linker (på Jonas Fjeld-seriens wikiside) til forlagets sider, blir jeg oppgitt. Forlagets arbeide har et presisjonsnivå og relevans som er langt over det Dyveldi ønsker å se, og disse sidene inneholder, på mange plan, mye relevant informasjon om Jonas Fjeld-serien som ikke finnes andre steder på nettet. (Heldigvis har en rutinert Wikipedia administrator som Orland omgjort denne slettingen.) Jeg spør derfor: er dette en skikkelig forvaltning av den objektiviteten som etterstrebes på Wikipedia? Er dette ok? For min del er ikke dette holdbart og jeg ønsker av vi får inn et mer balansert syn på denne saken.Mr.GoodCrumpet (diskusjon) 10. des. 2019 kl. 12:57 (CET)

Jeg er av den mening at når artikler slettediskuteres så har artikkeloppretter og andre fortjent å få en begrunnelse. Det dreier seg om å ta det som er skrevet på alvor.
- Det betyr ikke at det er en plikt til å verken å like eller være enig i begrunnelsen. Det er også helt ok å komme med andre synspunkter.
- Ja, selvfølgelig skal hjemmesiden være reklame. Den dreier seg ganske riktig om å selge bøker. Den markedsfører forlaget og forlagets produkter. Det er ingenting galt med å markedsføre produktene sine på nettet. Det gjør imidlertid ikke tiltaket relevant for et leksikon.
- Å gå inn i en full diskusjon om Øvre Richter Frich og Jonas Fjeld (bokserie) vil føre for langt i denne diskusjonen. Begge har artikler som trenger både revisjon og referanser. Artikkelen om Harald Damsleth ser også ut til å trenge mer arbeid. Dette er et annet spørsmål.
- God vilje og god mening er gir heller ikke leksikonrelevans. Jeg har ikke vært i tvil om at det foreligger her. Et sterkt ønske om å gjøre Jonas Fjeld-serien mer kjent er imidlertid ikke nok til artikkel i et leksikon. Det er heller ikke ønske om å gjøre andre forfattere som utgir serielitteratur kjente.
- Denne diskusjonen vil på sikt bli avgjort av en administrator som skal se på argumentene som er fremlagt.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. des. 2019 kl. 14:53 (CET)
Nokså avgjørende er det at dette er en temmelig liten bedrift og vi har solid praksis for at så små bedrifter normalt ikke er relevante. Jonas Fjeld-serien er kjent, men det er ikke dette forlaget som var opprinnelig forelegger det er bare en gjenutgivelse av en eksisterende tekst. Omfattende dekning av uavhengige og vesentlige kilder kan kompensere, men det synes heller ikke å være tilfelle. Så her er det egentlig ikke noen objektive forhold som taler for behold. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2019 kl. 17:59 (CET)
Takk for svar. "I rest my case". Mr.GoodCrumpet (diskusjon) 11. des. 2019 kl. 12:02 (CET)

Ordliste for matematikk[rediger]

     Ordliste for matematikk (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Tom liste opprettet 8. jun. 2018 og aldri gitt noe innhold. Videre er den lenket til w:en:Glossary of areas of mathematics og artikkeltittelen er i beste fall en feiloversettelse siden den engelske artikkelen inneholder en liste over matematiske fagområder og er ikke en ordliste. Den engelske listen har omtrent 463 oppføringer til artikler. Etter artikkeltittelen burde den vært lenket til w:en:Glossary of mathematics, men den er ikke spesielt god på forklaringer og ser ikke ut til å være særlig nyttig å oversette. Inneholder svært lite og er ikke en gang god på oversikt over matematikklister. På engelsk WP har de w:en:Category:Glossaries of mathematics som inneholder 32 lister, herunder w:en:Glossary of calculus som viser hva som må gjøres for at dette skal være en nyttig liste. Jeg tror ikke det er en god idé å forsøke å kopiere dette listesystemet over til norsk WP. De kommer ikke til å bli vedlikeholdt og antagelig blir de bare lange remser med røde lenker til artikler vi ikke har. Dette ivaretas best ved kategorisystemet og som en underkategori til Kategori:Matematikk. Listen ser ikke ut til noensinne å ha inneholdt ett eneste ord og er ikke en artikkel. ツDyveldi☯ prat ✉ post 4. des. 2019 kl. 14:44 (CET)

  •   Slett --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. des. 2019 kl. 17:14 (CET)
  •   Slett Siden er diskutert her. Slett, i og med at ingen sider dukker opp fra Wikidata.-PeterFisk (diskusjon) 4. des. 2019 kl. 17:29 (CET)
  •   Nøytral - Jeg var klar over at sida var tom, men lenket likevel til den fra sida matematikk, da under lenketeksten Liste over fagområder i matematikk. Tanken min var å endre navn på lista og fylle den med innhold, slik at den blir tilsvarende det en finner på engelsk wp. Så oppdaget jeg slettediskusjonen. I lys av denne har jeg ingen problem med å slette sida, heller ikke med å bidra til å gi den innhold. Jeg er vel enig i at slike lister ikke har så stor verdi, og at funksjonen er godt dekket inn av kategorisystemet. Toba (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 10:08 (CET)
Det er kanskje bedre å bruke w:en:Areas of mathematics som utdypende artikkel til Matematikk#Matematiske_fagområder. Den lar seg avgrense. Jeg er fortsatt noe skeptisk til denne listen som på engelsk lenker til over 400 artikler. Jeg har ikke noe imot om noen vil oversette den engelske. Uansett så ligger denne på feil tittel og når du lenket med teksten Liste over fagområder i matematikk så er i alle fall tittelen riktig sammenlignet med tittel og innhold på engelsk WP. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 5. des. 2019 kl. 20:09 (CET)

Viktor Widegren[rediger]

     Viktor Widegren (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Svært uencyklopedisk bidrag om en norsk formingslærer og billedkunstner som såvidt jeg kunne se mangler betydelige separatutstillinger, betydelig omtale i nasjonale el. internasjonale media osv. Saken er også helt referanseløs, hva som ofte tyder på manglende omtale. Asav (diskusjon) 4. des. 2019 kl. 13:47 (CET)

  Slett Enig i slettekonklusjonen - pga totalt manglende begrunnelse for hvorfor artikkelen er her i første omgang. Hadde man hatt noen referanser til annet enn enkens bok, kunne det ha gitt en annen konklusjon, men de referansene har man altså ikke. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 4. des. 2019 kl. 13:57 (CET)
  • kommentar Merk at hovedforfatter normalt nevnes først i utgivelser, og at hovedforfatter Odd H Vanebo fikk kongens fortjenestemedalje for sitt kulturengasjement. Her kan en nok ikke bare avfeie boka som «enkens bok». [Nasjonalbiblioteket lister kun Vanebo som hovedforfatter.[13]] At det er vanskelig å gi referanser i en artikkel om en kunstner er velkjent, som en kunstner sa til meg «det er for mange som satser på et image som sulten og ukjent kunstner». Neopp derfor er det så uheldig av Kunstnerregisteret forsvant, mange av disse folka har knapt en eneste skikkelig avisomtale. — Jeblad 4. des. 2019 kl. 14:15 (CET)
  •   Behold Flere offentlige utsmykkingsoppdrag. Kan likevel bli vanskelig å referansebelegge. — Jeblad 4. des. 2019 kl. 14:23 (CET)
  •   Slett Biografi skrevet av enken gir ikke relevans. Så per nå fremgår ikke relevans. Vesentlig omtale av offentlig utsmykning etc kan kompensere for separatutstilling - dersom slikt tilføyes er jeg åpen for å skifte mening. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. des. 2019 kl. 17:19 (CET)
  •   Kommentar - Artikkelen er ikke en leksikonartikkel og har sterkt behov for omskriving. Widegren har fått sitt eget oppslag i Steinkjerleksikonet [[14]] og såvidt jeg kan se er den representativ. Den er vesentlig bedre og mer velformulert enn vår artikkel.
- Jeg finner en del i avisene (nb.no) om Widegren, men han var ikke av dem som markedsførte seg selv. Når det gjelder offentlige utsmykningsoppdrag så sier han i et intervu (Trønder-Avisa 1967.07.20 side 5): «- Du har på bestilling dekorert offentlige bygninger? - Bare i det små.» Det var ikke akkurat noe utfyllende svar. De dekorasjonene som er beskrevet i Steinkjerleksikonet kan kanskje ha vært billige og nesten gaver heller enn utsmykningsoppdrag, men det er ingen grunn til å betvile at de henger på plassene sine i all offentlighet. Jeg finner i avisene deltagelse i én kollektivutstilling og en minneutstilling i den lokale kunstforeningen.
- Han har fått sin egen biografi med Vanebo som den ene av to forfattere, men den er ikke kommet på et notabelt forlag, den er utgitt av Vanebo på hans eget forlag. Da blir det vanskeligere å legge vekt på dette. Vanebo er en respektert herremann, han brenner sterkt for å gjøre Widegren kjent og har gjort det lenge. Han har sikkert gjort en skikkelig jobb med boka, men han er ikke et notabelt forlag.
- Så var det spørsmålet om separatutstilling på notabelt galleri. Vanebo ga i 2004 en 70-80 av sine private bilder til Verran kommune. Utstillingen åpnet i 2004 i Malm kulturpark og heter Galleri Widegren. Den ser ut til å ha overlevd og jeg finner selskapet [[15]] registrert i Brønnøysund, riktignok som et AS stiftet i 2019, men det ser ut av avisene til at denne separatutustillingen har maktet å overleve siden 2004. Er det et notabelt galleri Vanebo har fått i stand her? Vel litt spesielt er det. Det er dette galleriet som fører til at jeg er noe i tvil om det er nok til egen artikkel. Under alle omstendigheter må artikkelen omskrives. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. des. 2019 kl. 20:44 (CET)
  •   BeholdKommentar: Jeg er Odd Henrik Vanebo som donerte kunstsamlingen til Verran kommune i 2004. Har stor forståelse for kritikken av at den opprinnelige artikkelen ikke er formatert for leksikon og bærer mer preg av en kort-biografi enn en standard artikkel for et leksikon. (Jeg leverte bare innholdet til innlegget, som en mer datakyndig publiserte for meg.) Vi tar kritikken til følge og har nå satt oss inn i malen, som grunnlag for en grundig korreksjon.
Ellers til orientering: Når Verran kommune innlemmes i Steinkjer storkommune fra kommende årsskifte, vil Galleri Widegren bli oppgradert, i første omgang ved digitalisering. Aller først kommer egen hjemmeside. (Derfor stiftelsen av Galleri Widegren AS.) Galleriet skal prioriteres i storkommunens kultursatsing, gjennom en samarbeidsavtale mellom AS-et og Steinkjer kommune. Alt vesentlig nytt som skjer, vil inngå i løpende oppdatering av innleggets referanser. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 82.147.63.2 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Det hadde vært kjekt om du hadde funnet noen referanser til vedtak i kommunene her, Verran og nye Steinkjer. Noen ganger legger kommunene ut vedtakene sine på nettet. Jeg var også noe usikker på om Verran hadde akseptert gaven, dvs tatt ansvar for utstillingen eller lignende. Dette er faktisk en gave det koster penger å ta vare på. Videre lurer jeg på om det finnes referanser til driften av Galleri Widegren. Det er som sagt dette punktet jeg er usikker på om skaper relevans.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 9. des. 2019 kl. 20:21 (CET)
  •   Behold Siden er blitt oppdatert etter at forslaget om sletting kom. Artikkelen er blitt gjort mer encyklopedisk i formen, og det er lagt til referanser. Framover vil det bli lagt til flere referanser, blant annet vedtaket om opprettelse av Galleri Widegren fra Verran kommune og til hjemmesiden for galleriet som er under utarbeidelse. For ordens skyld nevner jeg at jeg er sønn av Odd H. Vanebo, som er initiativtaker til opprettelsen av Galleri Widegren og den ene av to forfattere av biografien "Slave av sitt talent" Dette usignerte innlegget ble skrevet av Nils Vanebo (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
  •   Behold Mvh Noorse 11. des. 2019 kl. 17:08 (CET)

Jens Erik Skår[rediger]

     Jens Erik Skår (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Temaets relevans synes å være basert på (1) banebrytende arbeid og (2) rettssak/tap av autorisasjon. (1) er ikke dokumentert og (2) endte med frifinnelse/forlik. Vi er vel enige om at vi kan ha artikler om straffedømte i alvorlige/profilerte saker, men det er ikke tilfelle her. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2019 kl. 18:48 (CET)

  •   Slett Uencyklopedisk, reklamepreget, ikke relevant for Wikipedia. Asav (diskusjon) 2. des. 2019 kl. 20:30 (CET)
  •   Slett - Artikkelen er helt uforsvarlig. Nå har jeg søkt meg gjennom avisene i både Retriever Norge (web og papir) og i Bokhylla. Jeg har søkt på både "Jens Erik Skår" og "Jens Skår", han er kjent under begge skrivemåter av navnet. De opplysningene som mangler referanse kan ikke skaffes referanse og de som har referanse er så upresise at de er til dels villedende. Jeg er ganske overbevist om at dette er ikke en selvbiografi (Skår hadde aldri skrevet dette om seg selv). Videre er jeg ikke sikker på at den er skrevet av en venn. Til det er den så upresis at den lykkes med å ha fullt fokus på en rettssak og i tillegg gi feil opplysninger om personen ut over rettssaken.
- I artikkelen står «Jens Erik Skår er internasjonalt kjent for sitt arbeidet som adferdsviter og psykolog. Han praktiserer nyere forskningsbasert psykologi med sitt teoretiske fundament i Kognitiv adferdsterapi KAT » og dette finner jeg ikke referanser på og jeg kan ikke se at det er riktig. Jeg finner [[16]] som er fra 1993, men han er medforfatter. Denne undersøkelsen fikk imidlertid såvidt jeg kan se en del presse da den kom.
- Rettsaken er ikke spesielt godt kjent selv om den ikke er helt glemt [[17]]. Både Sol-saken og Gro-saken mener jeg er vesentlig mer kjent, men da snakker vi om at det bør skrives egne artikler om sakene og ikke at sakene skaper relevans for de involverte behandlerne. Behandlerne må ha relevans på selvstendig grunnlag.
- Av artikkelen kan det se ut til å dreie seg om forhold fra 2003 som gjaldt en autist på 26 år. De forholdene rettssakene dreide seg om stammer fra 1996 og han ble siktet i 2001. Det dreide seg også opprinnelig om to psykologer og det dreide seg om minst to autister og en person med tourettes. I Sandnes tingrett (ikke i Jæren tingrett som det står i artikkelen) ble han dels frikjent og dels dømt. Autisten han ble dømt for vold mot var på gjerningstidspunktet 19 år. Det ser ut til at den første saken som hadde med Skår sin bruk av tvangsmidler var allerede i 1995 da det ble offentlig kjent at to hjelpepleiere nektet å utføre fysiske tvangstiltak overfor en autistklient i forbindelse med Skår sin metode, [[18]].
- Dommen i lagmannsretten ble publisert i Rettens Gang RG-2004-694. Dommen ble avsagt med dissens 5-2 og flertallet fant at Skår ikke hadde handlet med forsett «Men under de gitte omstendigheter, siktemålet med holdingen, der reiming og innelåsing var alternativet over et meget lengre tidsrom, fremstår hans handlemåte som at han ikke forsettlig har utsatt B for rettsstridig tvang og vold.». Han var tiltalt etter Straffeloven § 222 og 228 og de krever at det er handlet med forsett for å kunne idømme straff. Dommen ble avsagt med dissens og «Lagmannsrettens mindretall er enig med flertallet i at A rent subjektivt har oppfattet at han har handlet innenfor det som var forsvarlig og adekvat. At A selv ikke har oppfattet at han har overtrådt grensen for straffbar tvang og vold, er imidlertid en rettsvillfarelse.» og videre at denne rettsvillfarelsen ikke var frifinnende.
- Om behandlingsmåten skrev lagmannsretten «Hvorvidt As metode holder faglig mål, er det faglig uenighet om. Ifølge det sakkyndige vitnet, professor Mørk, foreligger det ingen vitenskaplig dokumentasjon som beviser at metoden har noen virkning. Et generelt problem innen psykologien synes imidlertid å være mangel på vitenskapelig dokumentasjon for virkningen av behandlingsmetoder.»
- I artikkelen står «Jens Erik skår gikk så til sivilt søksmål mot fylkesmannen og Helsetilsynet, en sak som ble trukket etter hemmelig forlik», men dette forliket var ikke spesielt hemmelig selv om kompensasjonen han fikk ikke er kjent så er det kjent hva han fikk kompensasjon for. Lite utdrag om når han fikk tilbake autorisasjonen som psykolog. «Jens Skår sier det er gledelig at han har ved Rogaland Psykiatrisk fått autorisasjonen tilbake. - På hvilken måte har du nå endret syn på din be handlingsmåte? - Jeg har endret syn fordi Statens helsetilsyn var imot visse elementer i behandlingen. Men skal respektere det Helsetilsynet mener, sier Skår.» ... «Men seniorrådgiver Sylvi Storaas i Statens helsetilsyn sier at man ikke forhandler om en erstatning, men om hvorvidt Skår skal få en delvis dekning av saksomkostninger han har hatt i forbindelse med forberedelsene til erstatningssaken.» ... «- Ifølge brevet fra Statens helsetilsyn har psykolog Jens Skår lovet bot og bedring. Han har lovet å ikke utføre den type tvangsbehandling som førte til at han mistet autorisasjonen som psykolog. Han har innsett at det var galt å gi den type behandling. Derfor mener Statens helsetilsyn at han nå har fått en innsikt som gjør at han kan få ny autorisasjon, sier fylkeslege Ole Mathis Hetta, ..» «Skår får fortsette som psykolog» av Marie Rein Bore i Stavanger Aftenblad 2005.10.14 side 2 kopi av avisa i Bokhylla
- Skår er ikke notabel som forsker og har ikke utgitt bok på etablert forlag. Jeg kan ikke se at rettssaken eller tapet av autorisasjon er nok til egen artikkel. Mulig dommen kan være relevant for artikkelen om Tvangsmidler i psykisk helsevern, men da må noen finne en faglig omtale av dommen.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 4. des. 2019 kl. 11:56 (CET)

Espen Viklem Eidum[rediger]

     Espen Viklem Eidum (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Journalist som fikk SKUP-diplom i 2007 for artikkelserie om Vassdal-ulykken i 1986 [[19]]. Jeg finner også at han fikk hederlig omtale i forbindelse med Hålogaland Journalistlags Pressepris for 2006 [[20]]. Journalister som vinner SKUP-prisen er notable, de som får diplom er gode journalister som har gjort en flott jobb, men SKUP-diplomet er ikke nok til egen biografi i et leksikon. Det er heller ikke hederlig omtale av lokalt journalistlag.
- Informasjonssjef i SI fra 2014 [[21]] til 2015 [[22]]. Nåværende kommunikasjonsrådgiver ved UiT [[23]]. Jeg klarer ikke å finne at han har vært redaktør eller hatt annen notabel rolle som journalist.
- Eidum har utgitt to bøker på et forlag [[24]] som ikke er det vi kaller etablert. Disse to bøkene skaper ikke automatisk relevans. De er ikke vurdert av en redaksjon og kan sidestilles med egenutgitte bøker. Spørsmålet blir hvor kjente disse to bøkene ble. Den siste, «Vassdalen 1986», er om Vassdal-ulykken (som han fikk SKUP-diplom for å skrive om i 2007) og har fått lite omtale. Jeg finner 1 artikkel i Fremover fra 24/25.10.2019 (samme på web og papir) og en artikkel i NRK Nordland 08.09.2019 [[25]]. Forøvrig ser det ikke ut til at boka fra 2019 har fått omtale og bråket han forventet etter bokutgivelsen ser ikke ut til å ha oppstått.
- I 2012 kom han med en bok om den svenske transporten av tyske soldater med tog gjennom Sverige til Narvik (bl.a.) under krigen. Jeg får en del treff, men det viser seg å være en pressemelding fra NTB [[26]] som har blitt gjentatt i ganske mange aviser. Her står det i artikkelen «"Blodsporet" skapte reaksjoner langt utenfor Norges grenser og ble også heftig debattert i en rekke fora etter utgivelsen.» og dette kan jeg ikke se at det er dekning for og jeg finner ikke grunnlag for påstanden i oppgitte referanser. Det ser ut til å ha blitt med NTB-meldingen og så har nyheten dødd. Disse troppetransportene er da også meg bekjent gammelt nytt og har såvidt jeg vet vært et alment kjent faktum i mer enn 50 år (over 40 da boka kom). Jeg kan ikke vurdere bokas kvalitet eller hvor viktig den er som forskningsarbeid. Det som kunne gitt relevans for boka var om historikerne hadde kommentert den.
- Finner ikke nok om journalisten til å vurdere ham som relevant, han har ikke vært redaktør. Videre skaper disse to bøkene ikke relevans som forfatter på Wikipedia. Forøvrig fant jeg som ovenfor vist lite innhold å fylle biografien med ut over jobbene i SI og UiT. ツDyveldi☯ prat ✉ post 1. des. 2019 kl. 17:02 (CET)

  •   Slett Ikke relevant som journalist/redaktør, ei heller som kommunikasjonsmedarbeider. De to bøkene fremstår som egenutgitt og veier derfor ikke tungt, bred presseomtale kan kompensere for at de ikke er utgitt på uavhengig forlag, men Dyveldis research tyder ikke på det. Så jeg lander på en lett nølende slett. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. des. 2019 kl. 17:18 (CET)
  •   Slett per nominasjon og ovenstående. Asav (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 20:02 (CET)
  •   Slett--Ezzex (diskusjon) 4. des. 2019 kl. 14:11 (CET)

Marius Næss[rediger]

     Marius Næss (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Har iflg IMBd hatt 1 rolle i 1 episode i Monster (TV-serie) som jeger1 [[27]]. Umulig å få fornuftige treff i norske aviser siden det finnes for mange som heter dette. Finner en hel del om mistet bagasje ([[28]] feil alder) og en veginspektør [[29]]. Artikkelen er uten referanser og gir for lite opplysninger til å lage gode søk med. Birollen i den ene episoden av Monster er ikke nok til egen biografi i et leksikon. ツDyveldi☯ prat ✉ post 1. des. 2019 kl. 11:51 (CET)

  •   Slett Relevans fremgår ikke av artikkelen. En birolle i en TV-serie løfter ikke denne over lista. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. des. 2019 kl. 14:38 (CET)
  •   Slett --Ezzex (diskusjon) 4. des. 2019 kl. 14:12 (CET)
  •   Slett inntil det blir flere roller og tilsvarende mer dekning. Geschichte (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 21:31 (CET)

Dora Thorhallsdottir[rediger]

     Dora Thorhallsdottir (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Tenkte jeg skulle "fikse" opp denne, men finner lite dokumentasjon. Dessuten er det mest reklame for familiebedriften og turne med søsteren. Å være familieterapeut virker ikke notabelt, men har jo tatt feil før. Ketil3 (diskusjon) 29. nov. 2019 kl. 16:56 (CET)

  •   Kommentar - artikkelen har utvilsomt preg av reklame. Det har vært ganske mange artikler med tilknytning til Latter og tilhørende herligheter som fremstår som markedsføring. Flere brukere eller ip-adresser som kun interesserer seg for latterrelaterte artikler. Denne hadde jeg ikke lyst til å slettenominere da den ble opprettet 8. feb. 2018. Jeg får veldig mye treff i norske aviser. Veldig mye av treffene er imidlertid ubrukelige som referanser og skaper ikke relevans, som f eks meningsytring [[30]] ikke notabel rolle [[31]][[32]]. Nominert, vant ikke [[33]]. Show, men hvor [[34]]. Mye er også korte snutter som ikke sier så mye.
- Noe er det imidlertid substans i. Jeg har forsøkt å finne noen referanser som både er åpne for alle og som forhåpentlig vis kan brukes i artikkelen som referanser. Braksuksess, kritikerrost forestilling «Det var ikke sånn det skulle bli» [[35]]. Enda en forestilling og den forrige spilte for utsolgte hus i 2 år samt litt biografisk informasjon [[36]] portrettintervju [[37]] (dessverre bak betalmur), ikke veldig grundig portrett intervju [[38]] et mer grundig portrett [[39]], mer suksess med showet og Norges-turné [[40]] dobbeltportrett med søsteren [[41]] mer portrett med hovedpunkter i biografien [[42]] anmeldelsen i Aftenposten av «Det var ikke sånn det skulle bli»[[43]].
- Jeg er noe usikker på om noen forestillinger på Latter er nok til relevans. Er Latter en tilstrekkelig notabel scene? Latter har tiltrukket seg en del kjente kunstnere, men blir de ukjente notable av å stå på scenen? Den biograferte var imidlertid ikke helt ukjent da «Det var ikke sånn det skulle bli» ble satt opp på Latter. Her tenkte jeg nok at har en solo-stand-up-forestilling gått for utsolgte hus i 2 år så er den en indikasjon på at komikeren er notabel. ツDyveldi☯ prat ✉ post 29. nov. 2019 kl. 21:59 (CET)
  •   Slett Dette synes jeg i er underkant. Selv om det er i Oslo har det et lokalt preg. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2019 kl. 21:45 (CET)
  •   Slett Forhenværende komiker, nominert til, men ikke vunnet, en smal, lokal/nasjonal yrkespris. Intet annet merkelig ved biografien. Dette holder ikke til leksikonoppføring. Asav (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 06:14 (CET)
  •   Behold Dersom det stemmer at hun har hatt to lengegående soloshow på Latter, burde det absolutt holde. GAD (diskusjon) 1. des. 2019 kl. 09:48 (CET)
  •   Behold - Per GAD. --- Løken (diskusjon) 4. des. 2019 kl. 21:42 (CET)
  •   Behold, kjent fra flere arenaer. Geschichte (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 21:33 (CET)
  •   Behold. Hun er etter min mening relevant, men artikkelen trenger noe bearbeiding. - Premeditated (diskusjon) 8. des. 2019 kl. 13:26 (CET)

Agean Boat Report[rediger]

     Agean Boat Report (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Norsk medlemsorganisasjon [[44]] stiftet 20.10.2018. Har hjemmeside og Facebook-side. Finner ingen omtaler av organisasjonen i norske og svenske aviser. Fremstår ifølge egen hjemmeside som et enpersonsinitiativ [[45]]. Fant ingen opplysninger om organisasjonen på hjemmesiden. Fant ikke ut av hjemmesiden hvor de henter informasjon fra. Fikk noen treff i svenske og norske aviser hvor de er sitert, fant ingen omtaler av organisasjonen. Dette er nytt, størrelse er ukjent og organisasjonen har ikke fått omtale. Wikipedia er ikke en spåkule, men i øyeblikket må initiativet bruke egen hjemme- og Facebook-side til å vise seg frem. Wikipedia er ikke stedet nye initiativ starter å bli kjent. ツDyveldi☯ prat ✉ post 27. nov. 2019 kl. 21:50 (CET)

  •   Behold Les den oppdaterte teksten. Nettstedet er vurdert av Fritt ord som en svært sentral informasjonskilde om dagens flyktningekrise. Ingen har perfekt oversikt over flyktningestrømmen, men dette er sannsynligvis det beste og mest oppdaterte som er å finne. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Sivilbo (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
  •   Slett Et ideelt eller aktverdig formål er ikke nok for oppføring i leksikon. Støtte fra Fritt ord er fint, men det er vel en driftsstøtte og ikke en utmerkelse. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2019 kl. 22:44 (CET)
  • {{sb}} – Jeg argumenterer ikke for at dette er noe aktverdig eller ideelt formål. Dette er en viktig kilde til å forstå hva som skjer i en sentral hendelse i verden. Derfor får de også støtte for god journalistikk fra fritt ord. Sivilbo (diskusjon) 27. nov. 2019 kl. 22:52 (CET)
Stryker meningsmarkør i innlegget over. Den skal kun brukes én gang per bruker i hver slettediskusjon. – Desoda [D] [B] 28. nov. 2019 kl. 00:39 (CET)
Artikkelen har ingen pålitelige og nøytrale referanser. Den har kun lenke til egen nettside og lenke til Facebook-side. Det er ikke tilstrekkelig til å underbygge påstandene i artikkelen. Jeg regnet med at engangsstøtte fra Fritt Ord var reell, men den mangler referanse. Videre så skal ikke alle prosjekter Fritt Ord gir støtte til ha egen artikkel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 28. nov. 2019 kl. 06:29 (CET)
  •   Slett i sin nåværende reklamepregede, referanseløse form til tross for en viktig samfunnsoppgave. Dersom organisasjonen kan vise til betydelig mediaomtale o.l. kan man opprette en artikkel, men det synes ikke å være tilfelle idag. (Det er imidlertid tid nok til å fikse teksten dersom det foreligger betydelig omtale i (inter)nasjonale media.) Asav (diskusjon) 28. nov. 2019 kl. 10:52 (CET)

Aarsflesin[rediger]

     Aarsflesin (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Finner ikke grunnlag for relevans. Lokalt band med lokal omtale. Ingen omtaler i riksdekkende medier. Finner ikke solokonserter på notable scener, finner lokale arrangementer. Har album, mangler etablert label. ツDyveldi☯ prat ✉ post 27. nov. 2019 kl. 21:30 (CET)

  •   Slett Per nominasjon. For nytt, for lokalt, etc. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2019 kl. 22:45 (CET)

Lagsbruk[rediger]

     Lagsbruk (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Feilplassert ordboksoppslag. Hører hjemme i Wiktionary. Ordet finnes ikke på bokmål, kun nynorsk [[46]]. ツDyveldi☯ prat ✉ post 27. nov. 2019 kl. 15:29 (CET)

  •   Nøytral Ordboksoppslag og kan slettes som sådann. Men dersom ordet også brukes på bokmålet om samme tingen så kan artikkelen kanskje beholdes - gitt at den utdypes ut over ordboksoppslaget og med gode kilder. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2019 kl. 19:51 (CET)
Ordet er nynorsk. Fant ikke ut hva det eventuelt kunne oversettes til på bokmål. Ordet betyr iflg Nynorskordboka «forretningstiltak som eit lag», se også Norsk ordbok [[47]] som også er en nynorskordbok. Finner ikke ordet i noen bokmåls- eller riksmålsordbøker. Finner det heller ikke i ordboka til Ivar Aasen så det er muligens en moderne konstruksjon. Korpuset til Norsk ordbok har ett sitat fra 1987 «Eldsjelene kring i bondeungdomslag og mållag bygde noko dei kalla lagsbruk : hotell og kaffistover » og fra 2001 «Kaffistovene var lagsbruk , forretningstiltak drivne i regi av lokallag i Noregs Mållag og/eller Noregs Ungdomslag . ». Gyldendals leksikon knytter dette til BUL [[48]]. Noen av kaffistovene ser ut til at kan ha vært lagsbruk eller det er eiere/drivere, bondeungdomslag, som kan ha funnet opp ordet. I dag er LL Lagsbruka til Bondeungdomslaget i Oslo Org nr 934 898 842 et aksjeselskap. Samvirkelag og samskipnad er også ord som kan ligne. Jeg tror ikke vi skal omdirigere denne uten å ha gode referanser på at det er riktig. Det ser ut til å være et ord for at en forening driver forretning og det er ikke stoff til egen artikkel. Det ser videre ut til å være en forening tilknyttet målrørsla og ikke generelt andre foreninger. Eldste treff i Bokhylla er 1914 og har med Noregs Ungdomslag å gjøre [[49]]. Eldste bok er fra 1917 og er om «Norigs maallag : 1914-1916» [[50]]. Gammelt er dette ordet ikke. Skal det skrives om forretningsdriften til lag med en tilknytning til målrørsla får det bli i artikkelen om laget som forestår driften. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 27. nov. 2019 kl. 20:43 (CET)
At ordet er nynorsk diskvalifiserer ikke artikkel om temaet. Spørsmålet er om temaet som sådan er notabelt. Dersom ordet brukes i bokmålstekster så er det OK, ellers er det alltids en mulighet til å bruke nynorsk tittel (vi har oppslag med fremmedspråklige titler) eller skrive om. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2019 kl. 21:50 (CET)
Klarer ikke å se at dette kan bli mer enn et ordboksoppslag. Klarer heller ikke å se at målrørslas bruk av dette ordet om egen forretningsdrift gir grunnlag for en egen artikkel. Klarer ikke å finne noe innhold ut over det som står i ordbøkene. ツDyveldi☯ prat ✉ post 1. des. 2019 kl. 13:16 (CET)

Daniela Reyes Holmsen[rediger]

     Daniela Reyes Holmsen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Er «student ved Norges Musikkhøgskole», feil fødselsår, hun er født i desember 1998 [[51]]. Hun er datter av Geir Holmsen og Maj Britt Andersen [[52]][[53]] og har deltatt på mors nye album i 2019 og på konsert med mor og far [[54]]. Hun mangler eget album på etablert label (finner ingen musikkutgivelser omtalt) og jeg finner ikke solokonserter på notable scener. Hun er utvilsomt en talentfull musiker og jeg antar at vi kommer til å høre mer fra henne i fremtiden, men Wikipedia er ikke en spåkule og dette er for tidlig. ツDyveldi☯ prat ✉ post 26. nov. 2019 kl. 22:20 (CET)

  •   Slett Hun er ung så det haster ikke. Åpenbart talent og musikalsk familie her ikke nok til omtale. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. nov. 2019 kl. 14:44 (CET)
  •   Slett For tidlig. Ikke notabel på egne bein ennå. Hebue (diskusjon) 30. nov. 2019 kl. 12:59 (CET)
  •   Slett--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 11:19 (CET)

Per Larsen[rediger]

     Per Larsen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Norsk dikter, men har ikke fått antatt noen diktsamlinger. Utgir egne dikt på eget forlag [[55]][[56]]. Finner praktisk talt ikke omtale i norske aviser. Ikke nok til egen biografi i et leksikon. ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. nov. 2019 kl. 21:24 (CET)

  •   Slett Per nominasjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. nov. 2019 kl. 17:06 (CET)

"Lørdagsdikt - første volum" Utgitt av Lille Måne forlag 2005 Antologier Gyldendal, Cappelen Damm, Aschehoug

Forøvrig er jeg enig med deg Erik d.y, dette holder ikke til en biografi i et leksikon. Beste hilsen Per Larsen

Mikrotekst[rediger]

     Mikrotekst (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Sammenblanding av to ord som ikke betyr det samme og artikkelen dreier seg om en tredje ting. Ifølge artikkelen «Begrepet mikrotekst (engelsk: microcopy) refererer til de små tekstlinjene som finnes på nettsteder, applikasjoner og produkter. » og «Mikrotekst er et uvurderlig virkemiddel for å gi merkevaren, løsningen eller appen en personlighet. »
- Microcopy betyr ifølge OED «A copy of a text that has been reduced in size by the use of microphotography. in microcopy: in the form of a microcopy or microcopies». Wiktionary har et oppslag med noenlunde samme betyding som OED [[57]]. På norsk kan mikrotekst brukes om teksten på en mikrofilm/mikrofiche [[58]], men brukes vanligvis om ett av flere sikkerhetselement i pengesedler [[59]][[60]][[61]]. Finner ingen artikler på engelsk WP om ordet i verken den ene eller andre betydningen. På engelsk slettet de et utkast 25. january 2019 [[62]]. Få 57 tilslag på ordet i engelsk WP, men av utdragene av artiklene er det åpenbart at dette dreier seg om henvisninger til mikrofilm/mikrofiche i ett eller annet arkiv [[63]] (f eks «Record Group 93, microcopy M246, roll 34, frames 375–376.»
- Dette er ikke en etablert betyding på norsk av mikrotekst. Det er heller ikke en etablert betyding på engelsk av microcopy. Artikkelen fremstår også som markedsføring av et nytt ord og er i all hovedsak en bruksanvisning av den nye betydningen som forsøkes etablert. Nyord som må etableres i pålitelige og nøytrale referanser først. ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. nov. 2019 kl. 20:14 (CET)

Innser at kanskje alle ikke har sett en w:en:Microfiche. Det er et bilde på ca 10x15 cm (A6-format) hvor det er nedfotografert fra 98 til 420 sider [[64]]. Det går ikke an å lese med det blotte øye samme hvor nærsynt du er. Det må puttes i et spesielt forstørrelsesapparat hvor du kan navigere deg frem til den siden du ønsker å lese. Mikrotekst/microcopy betyr i denne sammenhengen at teksten er så liten at du kan ikke lese den uten forstørrelsesapparat. Tilsvarende er mikrotekst på pengesedler også veldig liten. Du skal imidlertidt være ganske nærsynt for å kunne lese den uten lupe.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. nov. 2019 kl. 21:50 (CET)
  •   Slett Per nominasnon. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. nov. 2019 kl. 20:44 (CET)
  •   Slett Mikrotekst er tekst på mikrofilm, også i følge m-w.com. Jeg har ikke hørt om "microcopy" før, men så langt jeg forstår brukes det det om komprimerte tekster som forklarer noe eller skal skape en følelse ala: "Du kan kommentere denne forståelsen under". At "mikrotekst er et uvurderlig virkemiddel for å gi merkevaren, løsningen eller appen en personlighet" er bare tull, selv om det kildebelegges, og det mistenker jeg at bare de som selger bøker om microcopy eller ux-writing hevder. (Joshua Porter og Kinneret Yifrah er i den kategorien.) Jeg er altså helt enig med nominasjonen - dette er kupping av et eksisterende begrep og et forsøk på å bytte ut betydningen med et marginalt engelsk begrep. Markuswestermoen (diskusjon) 26. nov. 2019 kl. 15:17 (CET)
Microcopy er det du finner på en w:en:Microfiche, jf forklaring i OED ovenfor. At Yifrah forsøker å gi ordet et annet innhold må han nok helst diskutere med ordboksredaksjonen i OED. Han har ikke fått aksept for ordforklaringen sin og forlaget til boka hans er avgjort ikke notabelt, ISBN 978-965-572-167-6. Boka bør ikke brukes som referanse. Bloggen til Porter [[65]] er heller ikke tilstrekkelig til å omdefinere ordet verken på engelsk eller norsk. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 1. des. 2019 kl. 15:31 (CET)

Mal:Statsledere Wadai[rediger]

     Mal:Statsledere Wadai (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Mal:Statsledere Wadai-sultanatet er en utvidelse av denne Gabriel Kielland (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 21:07 (CET)

  •   Behold og flytt til Mal:Statsledere Wadai-sultanatet. Vi beholder den eldste artikkelen med historikk. Ikke nødvendig å opprette en ny artikkel som dels er en kopi og slette den gamle om det samme. Jeg har nylig blitt minnet på lisensen vår og lovet å være oppmerksom på at den ble overholdt. Vi publiserer med lisensen CC BY-SA 3.0 og den forplikter oss til å navngi opprinnelige forfattere. Sjekk meldingen under redigeringsvinduet[[66]], se også w:en:Attribution (copyright). Vi skal ikke kopiere de opprinnelige bidragene for så å slette dem. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. nov. 2019 kl. 23:50 (CET)

Anne Berit Anti[rediger]

     Anne Berit Anti (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Innehaver av en liten og relativt ny bedrift gir ikke relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. nov. 2019 kl. 15:13 (CET)

  •   Slett, gjerne   Hurtigslett Ingenting som tilsier leksikonrelevans. Asav (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 15:31 (CET)
  •   Kommentar - kopierer fra biografiens diskusjonsside.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. nov. 2019 kl. 22:36 (CET)
  •   Behold Artikkelen handler i mindre grad om bedriften Abanti og mer om eieren som er en samisk kvinne som designer klær inspirert av sin bakgrunn. Huna har fått en del internasjonal omtale. Grunnen til at jeg mener at hun er leksikonverdig er fordi hun representerer en form for av den moderne same. Jeg kan legge mer til om hvilken omtale hun har fått i andre kilder om det er nødvendig for å oppnå relevans. Grunnen til at den i utganspunktet ble opprettet er fordi den står på Wikimedia Norge sin Rødliste-side, hvor hun ble lagt til av Bruker:Harald_Haugland. Kanskje han har en begrunnelse på hvorfor hun ble inkludert på listen. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Evgbro (diskusjon · bidrag) 7. nov kl 12:41 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg har ikke lagt henne til på den rødlista. Min eneste redigering på den er at jeg laget en piping for Randi Nymo. Lista var laget av bruker:Astrid Carlsen. Kanskje hun kan si noe om hvordan hun vurdere relevansen. --Harald Haugland (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 23:14 (CET)
Flott at du har funnet ut av hvordan du diskuterer. Det er ikke alltid så lett å være ny på Wikipedia. Når bedriftens størrelse trekkes frem i relevansmerket er det fordi omsetningen sier noe om hvor kjent hun har klart å bli som designer. Bedriften hadde NOK 209000 i lønnskostnader i 2018 og det er ikke nok til å dekke et årsverk i 100% stilling. Hun måles ikke opp mot å være kvinne eller same som verken sammen eller hver for seg gir relevans, men hun måles opp mot andre designere. Hun har såvidt jeg kan se så langt ikke lykkes med å bli en kjent designer. Hun kan være i startgropa, men det er ikke nok å være gründer for et design og en bedrift, hun må også lykkes med å bli vesentlig større enn hun til nå har klart. Så langt er det som ligger i artikkelen for tynnt til å vise relevans. Når jeg ikke slettenominerte så var det for å gi artikkelen en sjanse til å vise relevans. Det kan være vanskelig å si nøyaktig hva som kreves, men i øyeblikket sier ikke artikkelen noe mer enn at hun er designer. Vesentlig omtale i riksdekkende medier vil være en faktor, men det kommer jo an på hva som står i omtalene. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 7. nov. 2019 kl. 20:15 (CET)
  •   Slett - jeg relevansmerket denne og det har ikke kommet til informasjon i artikkelen som tilsier relevans etter det. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. nov. 2019 kl. 22:36 (CET)
  •   Kommentar Jeg mener at Astrid la til denne personen på rødlista etter forslag fra meg. I tillegg til å være klesdesigner og journalist er Anti også redaktør for Sámi ođasmagasiidna, som er et uavhengig samisk nyhetsmagasin som i tillegg til å være nettmagasin også utgis på papir. Jeg mener det er nok til å være leksikonrelevant, men det er jo ikke bare opp til meg. Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 25. nov. 2019 kl. 14:59 (CET)
    • Dette er et av flere eksempler på at den opplysningen som kan være utslagsgivende for relevans, ikke har kommet med. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. nov. 2019 kl. 15:32 (CET)
  •   Kommentar - takk for oppklaring av hvorfor artikkeloppretter har laget artikkelen. Vil her presisere at artikkeloppretter ikke har gjort noe galt, tvert om. Hn har gjort en fin jobb med en ny artikkel og jeg ser ikke bort fra at Anti senere hen han komme til å bli mere kjent. Hvis artikkeloppretter ønsker det kan hn få denne som underside/kladdeside og avvente hva som skjer i fremtiden.
- SÁMI ođasmagasiidna har et opplag på mindre enn 750 eksemplarer og fikk derfor i 2019 avslag på den støtten som tildeles samiske aviser [[67]][[68]][[69]]. Avisa fikk støte av Sametinget i 2018 over språkprosjektposten [[70]]. Det er mulig avisa kan få egen artikkel, men et opplag på mindre enn 750 er ikke nok til at redaktøren er notabel. Jeg var oppriktig i tvil om Rossfjordposten med et opplag på 750 skulle ha egen artikkel. Jeg utbedret den og ga den en sjanse, men skrev en liten kommentar på diskusjonssiden. Jeg er ikke i tvil om at verken offentlig støtte eller at Rossfjordposten har eksistert i over 20 år gjør redaktøren notabel. SÁMI ođasmagasiidna ser ut til å ha eksistert siden 2018 så den eneste som gjør den interessant for et leksikon er den offentlig støtten. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. nov. 2019 kl. 20:41 (CET)
Virker som hun tok over redaktørrollen som et vikariat på 1 år [71].--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 11:17 (CET)

Little lights[rediger]

     Little lights (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Relevans fremgår ikke av artikkelen og kan derfor regnes som reklame inntil videre. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. nov. 2019 kl. 21:57 (CET)

  •   Slett Opprinnelig relevansmerket av meg. Wikipedia er ingen bedriftskatalog, heller ikke for utenlandske firmaer. Asav (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 15:33 (CET)
  •   Slett - to referanser i artikkelen, en til en norsk nettside[[72]] som eies av en privatperson [[73]] og en annen til bedriftens hjemmeside [[74]]. Det fremgår ikke av hjemmesiden verken antall ansatte eller omsetning. På hjemmesiden står: «Meet Little Lights. We are a small family manufactory from Krakow»: Den polske hjemmesiden [[75]] er registrert [[76]] som eid av «UKS Footballl Education» merket som organisasjon og søk på dette leder meg frem til hjemmesiden [[77]] som tilhører «Uczniowski Klub Sportowy Football Education». Vanligvis i Europa vil det gjennom registreringen av domenet gå an å finne ut hva en bedrift heter og hvilket organisasjonsnummer den har i hjemlandet. Det gikk ikke her. Referansene gir ikke grunnlag for å skrive en artikkel i et leksikon. Artikkelen mangler helt uavhengig omtale, det som finnes er ikke uavhengige og pålitelige referanser. Artikkelen mangler også opplysninger om størrelse eller andre opplysninger som kan indikere relevans. Fant heller ikke noe om bedriften på polsk WP. At noen ukjente har en hjemmeside og selger lamper på nett er ikke leksikonmateriale. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. nov. 2019 kl. 22:26 (CET)
  •   Slett--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 11:07 (CET)

Brita Westergaard[rediger]

     Brita Westergaard (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Medlem av AU for Kvinneåret gir ikke relevans. Ingen ledende verv eller toppstillinger. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. nov. 2019 kl. 21:54 (CET)

Kevin Boine[rediger]

     Kevin Boine (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

En enkelt låt et stykke ned på VG-lista gir neppe relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. nov. 2019 kl. 21:51 (CET)

  •   Slett, gjerne   Hurtigslett. En oppføring på VG-listen sammen med en annen artist er for tynt. Asav (diskusjon) 23. nov. 2019 kl. 15:34 (CET)
  •   Behold - Artikkelen viste ikke akkurat frem relevans så jeg har omskrevet med referanser. 55 millioner streams og inntekt i 2018 på over NOK 1,2 millioner av musikken i 2018 tror jeg bør være nok til relevans.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. nov. 2019 kl. 19:08 (CET)
  • Takk til Dyveldi for konstruktivt arbeid. Nå kan den antakelig beholdes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. nov. 2019 kl. 14:42 (CET)
  •   Kommentar Dette er et av flere eksempler på at den opplysningen som kan være utslagsgivende for relevans, ikke har kommet med. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. nov. 2019 kl. 15:33 (CET)

Samtidig prosjektering[rediger]

     Samtidig prosjektering (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Internt begrep et sted jeg ikke helt forstår hvor er. Dersom det er et forskningsprosjekt er det ikke relevant for wikipedia. Dessuten skrevet på en selgende måte som gir mistanke om klipp og lim. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. nov. 2019 kl. 18:42 (CET)

Ovennevnte artikkel hos BaneNord nevner ikke dette prosjektet. Der står: «Det legges opp til tverrfaglig, samtidig, prosjektering og samlokalisering av prosjekteringsressurser. » og ikke noe om et prosjekt som heter «samtidig prosjektering». TU artikkelen ligger veldig grundig bak betalmur og er dette det eneste så er det avgjort ikke nok til å lage egen artikkel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. nov. 2019 kl. 21:49 (CET)
  Kommentar Bane NOR skriver samtidig, prosjektering. Så det er jo selvsagt en misforståelse fra min side at det på noen som helst måte kan være det samme som samtidig prosjektering.Pmt (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 10:07 (CET)
Artikkelen du har lenket til skriver om BIM som er noe annet, men er en av flere metoder som dette prosjektet har benyttet seg av. Se også mer om BIM i hovedrapporten for SamBIM-prosjektet som gikk fra 2012-2016 [[78]] samt «BIM Handbook» utgitt av John Wiley i 2011. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 20. nov. 2019 kl. 18:16 (CET)
  •   Kommentar - noe avventende. Relevans fremgår ikke av artikkelen som er helt uten referanser. Den har 3 eksterne lenker, en til egen nettside, to til TU-artikler fra 2019 og 2017 som er helt utilstrekklig til å vise relevans. Artikkelen fremstår som reklame for en nyopprettet nettside og er skrevet som en hjemmeside. I øyeblikket er dette ikke en leksikonartikkel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. nov. 2019 kl. 21:41 (CET)
  •   Behold Metodikken er utviklet av i et forskningsprosjekt støttet av Norsk Forskningsråd. Metodikken brukes i flere store samferdselprosjekter. Resultatet fra forskningsprosjektet er utarbeidet som en nettside for å tilgjengelig gjøre materialet.--213.239.102.238 19. nov. 2019 kl. 08:47 (CET)
  •   Kommentar For ordensskyld, artikkelen har sin engelske versjon og tilsvarende tyske, franske osv... språkartikkeler. Mvh Pmt (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 09:44 (CET)
Du har en lenke i wikikoden til w:en:Concurrent engineering som er noe annet. På engelsk har de også w:en:Concurrent design and manufacturing og dette er en av flere metoder som nevnes at dette prosjektet har benyttet seg av. Se forøvrig w:en:Concurrent Design Facility--ツDyveldi☯ prat ✉ post 20. nov. 2019 kl. 18:16 (CET)
  •   Kommentar Jeg finner også prosjektet E6-strekningen Kvål–Melhus hos nye veier som bruker Samlokalisering med Big Room (full åpenhet i felles operativt lokale) for samtidig prosjektering. http://www.bygg.no/article/1358207. Mvh Pmt (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 10:07 (CET)
Artikkelen du har lenket til skriver om w:en:Integrated project delivery som er noe annet. Fullt mulig at denne metoden også brukes i dette prosjektet.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 20. nov. 2019 kl. 18:16 (CET)
  •   Kommentar Forskningsprosjekter er normalt ikke Det er ingen grunn til at forskningsprosjekter skal være automatisk relevante. Metodikken kan være relevant (gitt bred omtale, dokumentasjon i bøker på forlag, fenomenet lar seg avgrense etc). I nåværende stand kan ikke artikkelen beholdes, den er rotete og ugjennomsiktig. De som gjerne vil beholde bør ta ansvar for å skrive artikkelen i leksikalsk form og da kan det også være mulig å vurdere relevans. I stedet for å slette kan den flyttes til en prosjektside/brukerside. Selv om temaet i sin natur kanskje er relevant er vi ikke forpliktet til å beholde artikler som ikke oppfyller WPs krav til leksikalsk form. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2019 kl. 10:26 (CET)
@Erik den yngre: Hvor finner jeg relevanskriterier for at Forskningsprosjekter er normalt ikke relevante ? Jeg var ikke klar over at relevanskriteriene på Wikipedia var så spesifikke Mvh Pmt (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 16:17 (CET)
Per prasksis/presedens, programmer i Forskningsrådet (programmer er større en prosjekter) har vi heller ikke regnet som relevante. Se for eksempel Wikipedia:Sletting/Prøveprogram for prefabrikkerte mindre gråvannsrenseanlegg for fritidshus eller Wikipedia:Sletting/Fri prosjektstøtte (Norges forskningsråd). Forskningsprosjekter kan være ganske små målt i kroner (under 1 million) og da må det naturligvis være andre tungtveiende grunner. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2019 kl. 17:00 (CET)
{{ping|Erik den yngre}Så det er ikke relevanskritrier på Wikipedia som er slettegrunnlag men presendens for at 2 tidligere artikler der en ble slettet (for øvrig et forskningsprogram og ikke et forskningsprosjekt) og en ble flettet inn som er grunnlaget for slettediskusjonen? Jeg trodde det var forskjell på presedens og relevanskriterier. Gir virkelig n omdirigering og en sletting presedens? Mvh Pmt (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 19:28 (CET)
Du kan naturligvis kverulere på mine muligens upresise ordvalg, men det er helt greit å la være. Nei, jeg har ikke henvist til noen konkrete relevanskriterier, til det er våre vedtatte kriterier for lite spesifikke. Poenget er at forskningsprosjekter ikke kan være automatisk relevante, til det vil mange åpenbart være alt for små til å passe i leksikon. Når vi sletter bedrifter med 10 mill i omsetning så sier det seg selv at forskningsprosjekter på 1 mill er i minste laget. Dessuten har vi generelle relevanskrav om omtale i uavhengige kilder. Forskningsprosjekter er mest interessante i form av resultater som kommer ut (for eksempel en bok, et produkt, en metode etc). Noen prosjekter er så store og/eller profilerte at de åpenbart er relevante, for eksempel Nansens ekspedisjoner eller USAs Apollo-program. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. nov. 2019 kl. 20:13 (CET)
@Erik den yngre: Notert. Bruk av upresise formuleringer for så bruke ord som kvervulering når noen ber om oppklaring og presisering av hva du mener. Slike argumenter er ikke noe som jeg nedverdiger meg til å være med på. Det finnes sikkert søkbare begrep på wikipedia for slike metoder. Mvh Pmt (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 20:30 (CET)
Må gi Erik rett i at forskningsprosjekter normalt ikke vil være relevante for egne artikler. Det har hn rett til å mene og jeg er enig. Prosjektet som førte frem til forskningen vil sjelden være leksikonmateriale ut over i noen tilfelle omtale hos prosjekteier/deltagere. Vi har slettet mange prosjekter som ikke relevante for et leksikon. Forskning har vi mye av på Wikipedia og vi trenger mer, men da resultatene av forskningen i form av referanser i artikler om det det er forsket på.
EN WP har som minimumskrav for relevans: «significant coverage in reliable sources that are independent of the subject» (dersom dette er oppfylt kan det gjøres en nærmere vurdering). Problemet med forskningsprosjekter er at det ikke er noe særlig interessant for offentligheten, at professor X sammen med stipendiat Y studerer fenomen Z med metode Q er isolert sett ikke leksikonmateriale. Dersom det er noe mer å melde blir interessant, for eksempel omfang, kontroverser og (aller viktigst) resultater. For øvrig er artikkelen så uklar at jeg ikke er sikker på om det er et forskningsprosjekt. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. nov. 2019 kl. 21:39 (CET)
  •   Nøytral "Samtidig prosjektering" høres for meg ut som noe selvsagt dersom man har flere samtidige prosjekter. At man ikke lenger lager en dings og så er man ferdig med det, men at det legges planer for stadig forbedring og oppdateringer basert på erfarigner med produktet, lignende produkter eller lignende prosesser, trodde jeg var normalen innen de fleste ingeniørfag. For meg er det uklart om metoden krever, eller fører til, "Høyere løsningskvalitet, ved riktige beslutninger fra riktig personell, til riktig tid". Hvis metoden faktisk fører til dette ønsker jeg meg referanser. Det aner meg at denne metoden kan forbedre strenge hierarkiske systemer, mens den faller helt igjennom blant wikipedianere som er vant til flat struktur og stor parallelitet. Hvis det redgjøres for hva som regnes som "tradisjonell arbeidsmetodikk" og hvordan "samtidig prosjektering" skiller seg fra det mener jeg en egen artikkel kan rettferdiggjøres, men nå fremstår den mer som reklame for en prosjektstyringsmodell laget av NASA på 80-tallet til bruk i store samferdselsprosjekter. Så langt jeg forstår er det skrevet få vitenskapelige artikler om hvorvidt metoden er vellykket eller ikke. [79]. Markuswestermoen (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 14:26 (CET)
  • - Det som er tilført etter at artikkelen ble slettenominert har ikke gjort den bedre, bare mer sammanblandet. Videre så fremstår fortsatt artikkelen som en brukerveiledning. Jeg lander på   Slett - dette fremstår som en sammenblanding av BIM, w:en:Concurrent engineering (som det fremgår tydelig av artikkelen og prosjektsiden at er noe annet), w:en:Integrated project delivery, w:en:Virtual design and construction, muligens også w:en:Integrated collaboration environment samt noen flere forkortelser. Prosjektet ser ut til å ha munnet ut i en hjemmeside som prosjektdeltagerne kan bruke til å organisere seg. Jeg finner ingen sluttrapport for prosjektet. SamBIM-prosjektet er antagelig en forløper, sluttrapport her [[80]]. Det er flere artikler de har på engelsk som vi her mangler og BIM bør utbedres, men denne kan ikke kobles til noen av dem. Artikkeloppretter Brukerdiskusjon:Thomas Haneborg har samme navn som en av prosjektdeltagerne [[81]]. Det beste som kan gjøres her er at artikkeloppretter får denne som underside med oppfordring til å jobbe mer med artikkelen for å vise frem relevans. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 1. des. 2019 kl. 14:54 (CET)

Vidar Færgestad[rediger]

     Vidar Færgestad (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Ikke relevant styreformann i 3. divisjons lag, Drøbak-Frogn Idrettslag. Kan ikke se at "Styreleder DFI Fotball - www.dfi.no Ble valgt på årlig møte 26. februar 2019. Andre verv i DFI Fotball / Drøbak Frogn Idrettslag Fotball: Trener 2006 - d.d. Er i 2019 sesongen hovedtrener for JR 2 i DFI Fotball Fair Play Ansvarlig 2018 - d.d. Dommeransvarlig 2015 - d.d." er tilstrekkelig til egen biografi i et leksikon. ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. nov. 2019 kl. 20:21 (CET)

  •   Slett Trener og styreledere i lavere divisjoner er godt stykke unna relevans. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. nov. 2019 kl. 00:18 (CET)
  •   Slett ---- cavernia -- (diskusjon) 19. nov. 2019 kl. 13:42 (CET)
  •   Slett--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2019 kl. 10:50 (CET)

Espen Rosvold[rediger]

     Espen Rosvold (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Noen år for tidlig til å være notabel som skuespiller. Finner ingen hovedroller som tilsier relevans. Verken en rolle i en liten tv-serie [[82]] eller tegnspråkstolking av et eventyr på 10 minutter er nok til egen biografi i et leksikon [[83]]. Denne presentasjonen [[84]] viser heller ikke frem relevans. Ros til artikkelforfatter for å finne og vise frem referanser. ツDyveldi☯ prat ✉ post 9. nov. 2019 kl. 17:27 (CET)

  •   Slett Litt nølende, men de nevnte rollene/innspillingene blir for små til at denne oppfyller minstekravet. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. nov. 2019 kl. 20:55 (CET)

Hardanger Miljøsenter AS[rediger]

     Hardanger Miljøsenter AS (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Lite/mellomstort firma med tolv ansatte. Wikipedia er ingen bedriftskatalog. Asav (diskusjon) 3. nov. 2019 kl. 00:23 (CET)

  •   Slett - laboratorium med 11 ansatte, Hardanger Miljøsenter AS Org nr 956 368 189, 16 ansatte i 2002 [[85]]. Skal ha holdt på siden 1990. Holdt på å gå overende i 2005 [[86]]. Har søkt i norske aviser på web og papir i Retriever Norge og finner lite presse. De nevnes noen ganger hvis de har analysert en prøve uten at bedriften omtales. Det jeg finner mest presse på er en flytting ut av Meieriet kulturhus som i alle fall går tilbake til 2003 [[87]] og så jevnlig får omtale til 2015 hvor de opplyses at de skulle flytte i mars 2016. Beklager artikkelen finnes i Retriever, men lenken til Radio Folgefonn 16 Nov 2015 er død. Riktignok nærmer de seg antagelig 30 år, men jeg klarer ikke å finne grunnlag for å skrive historien ved hjelp av det som står i norske aviser. Artikkelen har to referanser og bare den ene nevner bedriften. Den som omtaler bedriften [[88]] er fra 2015 og her står «I dag er Hardanger Miljøsenter en bedrift i vekst med 11 ansatte » som ser litt pussig ut siden de hadde 16 ansatte i 2002 og i dag har 11. Størrelse har betydning og vi regner ofte at bedrifter med mer enn 100 ansatte kan være relevante. Et annet kriterium er hvis det kan dokumenteres sammenhengende drift i 50 år så er muligens mindre bedrifter også relevante. Da hvis det går an å skrive historien om bedriften ved hjelp av pålitelige referanser. Dette er en liten bedrift, den har alltid vært liten og det er skrevet svært lite om bedriften. Artikkelen bærer videre preg av å presentere bedriften og dens tjenester og dette er typisk hjemmesidestoff og hører ikke hjemme i et leksikon.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 3. nov. 2019 kl. 11:47 (CET)
  •   Slett Lite firma. Hjemmesidepreg. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. nov. 2019 kl. 13:17 (CET)
  •   Behold Informasjonen på siden er nå endret en del slik den ikke framstår for reklame. Bedriften er riktignok liten, men den er i en bransje der det ikke finnes noen bedrifter med mer enn 100 ansatte i Norge. Tjenestene som utføres er ganske smale, men bedriften er godt kjent innen for prosessindustrien på lik linje med MolabMolab. Teksten kan kanskje kortes ned mer.
  •   Kommentar Molab skal ganske riktig ikke ha sin egen oppføring, og er gjort om til en omdirigering til SINTEF. Ellers er det mange bransjer hvor bedriftene ikke er så store; det gjør ikke selskapene pr. definisjon til leksikonstoff. Asav (diskusjon) 3. nov. 2019 kl. 18:13 (CET)
Molab har 99 ansatte og er «Norges største norskeide laboratorieselskap» [[89]]. Sintef eier 60% gjennom Sintef Holding [[90]] så jeg er ikke helt trygg på at de bør være egen seksjon i Sintef-artikkelen. De kan være omdirigert inntil det er grunnlag for en forsvarlig artikkel, men de begynner å bli store nok til en egen. Labora derimot har 23 ansatte og blir for liten [[91]], men her er det et morselskap med omkring 140 ansatte [[92]]. Jeg får mye treff i avisene og finner mye mere som er omtaler av bedriften så eksemplet viser vel helst hvorfor Hardanger Miljøsenter ikke er store eller kjente nok. Når det er sagt så er ikke eksistensen av en eller flere artikler som kanskje skulle vært slettet et argument for å beholde denne, se w:en:Wikipedia:Other stuff exists. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 3. nov. 2019 kl. 20:29 (CET)
Vel, dette er jo egentlig off-topic, men Fürst har 350 ansatte, så «Norges største» forblir et definisjonsspørsmål. Asav (diskusjon) 5. nov. 2019 kl. 15:52 (CET)
Godt poeng. Viser at man skal være forsiktige med avisenes "kåringer" til "norges største"/"første"/e.l. når de skriver omtaler av selskaper. Fürst driver vel kanskje med en annen type laboratorieting enn de vi har nevnt her, men avisens formulering er her ikke helt presis.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 5. nov. 2019 kl. 19:59 (CET)

Milas (navn)[rediger]

     Milas (navn) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Manglende dokumentasjon fra gode kilder. Fra relevanstaggen: Redigeringsforklaringen oppgir 1 som ikke er et pålitelig nettsted. Finner ikke noen passende barnebarn til w:en:Aeolus (Odyssey). Finner ikke noe på engelsk WP. Finner heller ingen passende gud i 2 . Vennlig hilsen Erik d.y. 30. okt. 2019 kl. 21:19 (CET)

  • kommentar «Milas takes its name from Mylasos, a descendent of the wind God, Aeolis.» [93] [94] [95] and the list goes on… Aiolos → Sisyfos → Glaukos → Chrysaor → Mylasos.[96] (Roscher, Wilhelm Heinrich, 1845-1923; Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie, Wellesley College Library [97]) Jada, Milas (Mylasos) er ikke barnebarn av Aiolos (Q172549), men barnebarnebarnebarn av Aiolos (Q406388). Aiolos (Q406388) er bestefar til Aiolos (Q172549). Jepp, lett å gå i surr! Det er forøvrig 21 menn som har Milas som første fornavn, 18 menn som har Milas som eneste fornavn, og 5 personer som har Milas som etternavn ihht SSB.[98] (Antar dere klarer å putte inn et navn i søkeboksen)
    I og med at fyren også har gitt navn til Milas i Tyrkia, så er det ikke direkte usannsynlig at tyrkere har sin egen tolking av de stamtavlene. Tyrkere og grekere er ikke akkurat kjent for å være enige. [Kan også legge til at Stefan fra Bysants har omtalt stedet i Ethnika (Ἐθνικά) [99] – feel free til å finne riktig side.] — Jeblad 30. okt. 2019 kl. 22:30 (CET)
  •   Slett - artikkelens innhold er ikke underbygget av referanser. 1) mangler referanse på at dette er et gresk guttenavn 2) mangler referanse på at det har noe med byen Milas å gjøre 3) mangler referanse på at det har noe med gresk gudeverden å gjøre. 4) De lenkene Jeblad har funnet frem inneholder ingen pålitelige referanser. 5) dette fremstår som ren gjetning. 6) Vi skal ikke ha en artikkel om et navn hvor det eneste vi vet er at det er et for- og/eller etternavn med ukjent opprinnelse som kan finnes i flere land. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 31. okt. 2019 kl. 06:55 (CET)
  • Kan legge til at for navn var det tidligere en tilstrekkelig betingelse at SSB hadde de med i navnelista, men det var før Dyveldi dukket opp… Nå er vist selv SSB en upålitelig referanse. — Jeblad 31. okt. 2019 kl. 14:54 (CET)
    • Dersom vi fjerner det upålitelige innholdet i artikkelen står vi igjen med følgende setning: «Milas er et guttenavn.» Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2019 kl. 15:38 (CET)
Feel free! Husk å slette alt av gresk mytologi, da Wilhelm Heinrich Roscher er en sentral kilde for nesten alle arbeider om greske guder og gresk historie. Hvis du i tillegg skal slette alt som på noe vis støtter seg på Stefan fra Bysants så kan du slette ganske mye gjenstående omtale av Middelhavslandenes historie. — Jeblad 31. okt. 2019 kl. 16:03 (CET)
Jeblad har endret det første innlegget sitt og det gjør det til en utfordring å kommentere innlegg som stadig endres. Videre så oppfordrer jeg ham til å lese det han lenker til.
- Når det gjelder tilføyd Roscher så står det der at Mylas er en av w:de:Telchinen og krediteres for å ha funnet opp møllen. Han skal ha gitt navn til lavberget Mylantia ved w:de:Kameiros (Stadt) på Rhodos. I tillegg har Roscher en egen artikkel om Mylasos som er sønn til w:de:Chrysaor. Denne personen mener han at byen w:de:Mylasa har blitt oppkalt etter. Det ser ut til at byen nå kalles Milas. Denne byen ligger i Tyrkia.
- Videre avviser de på engelsk WP teorien om at Mylasos har gitt navn til byen Milas i Tyrkia, se w:en:Milas#Etymology. Referansen de oppgir ser pålitelig ut. Roscher kom i 1894-1896 og er nok et leksikon man ikke uten videre kan legge til grunn. Det har foregått ganske mye forsking og man vet i dag ganske mye mer om hvordan ord og navn oppstår og vandrer i og mellom språk enn man gjorde for over 100 år siden. Skal man legge tekster som er 1500 år gamle til grunn skal man finne en referanse som har vurdert om påstanden i teksten er pålitelig. Her har som sagt engelsk WP funnet referanse som mener teorien mangler substans.
- Roscher sier heller ingen ting om en eventuell bruk av verken Mylas eller Mylasos som fornavn i nyere tid og han er jo klar på at dette er minst to forskjellige mytologiske figurer.
- Videre så sier SSB ingen ting om hvor folk har navnene sine fra. De tilbyr et søk i Folkeregisteret og oppgir antall når det er fler enn 3 med navnet. Det er ingen grunn til å anta at noen av de personene som er folkeregistrert i Norge med navnet Mylas har for- eller etternavnet sitt fra Hellas. Navnet deres kan komme hvorsomhelst ifra og det kan dreie seg om navn som skrives likt men kan ha opprinnelse i forskjellige land. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 31. okt. 2019 kl. 20:30 (CET)
Vi bruker ikke enwiki eller noen annen wikipedia som kilde, vi går til de aktuelle kildene. Roscher er en helt sentral kilde. En kilde blir ikke upålitelig bare fordi den ikke er søkbar på internett.
Javisst vet vi en del om hvordan ord vandrer mellom språk, men vi vet også at ganske mange av teoriene om dette er basert på personlige meninger og oppfatninger, og mangler helt grunnleggende forutsetninger for etterprøvbarhet og falsifisering. Det vil si at de ikke er vitenskapelige teorier, men personlig tro.
I dette tilfellet er Roscher en fullt ut tilstrekkelig kilde, og Stefan fra Bysants er en fullt ut tilstrekkelig kilde. Vi har krav om verifiserbarhet, og ikke sannhet. Det er for å si det mildt ganske bra, for dette er ett av mange tilfeller hvor det er veldig vanskelig å finne absolutte sannheter. Jeg tror nok jeg har mer enn nok tillit til Roscer i dette tilfellet.
Navnesøket til SSB er forberedt statistikk som viser hva som faktisk er i bruk av navn i Norge. Jeg mener helt bestemt at ingen har sagt eller ment at SSB sine tall viser at navnet Milas har et bestemt opphav, de viser at Milas er i bruk som navn i Norge. Mener noen at de viser noe annet får de oppgi kilder. — Jeblad 3. nov. 2019 kl. 15:14 (CET)
1) Roscher skriver ingen ting om fornavnet Milas som er i bruk i dag. Stefan fra Bysants skrev heller ingen ting om moderne navns opprinnelse.
2) Anbefaler at Jeblad leser artikkelen en gang til samt leser w:en:Wikipedia:Drop the stick and back slowly away from the horse carcass. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 3. nov. 2019 kl. 16:11 (CET)

Regioner i Norge[rediger]

     Regioner i Norge (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

  •   Slett Det finnes allerede en utdypende artikkel om regionreformen i Norge. Det bør ikke være en seperat artikkel om dette, da forvaltningsnivået blir hetende fylker og ikke regioner. Regioner er bare en definisjon på de større områdene som har blitt foreslått av Solberg-regjeringen. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ppdbt2001 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
  •   Omdiriger til artikkelen Regionreformen i Norge (eller evt. Norges fylker). Enig med forslagsstiller. Jon Harald Søby (diskusjon) 28. okt. 2019 kl. 15:39 (CET)
  • Omdiriger til enten regionreformen eller til Norges fylker. Artikkelen er overflødig. Dessuten heter det fortsatt «fylker», «region» har blitt brukt uformelt i forbindelse med reformen, offisielt er ikke Norge inndelt i regioner. https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/regionreform/regionreform/nye-fylker/id2548426/ --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. okt. 2019 kl. 16:07 (CET)
  • Kommentar Ser ut som ene artikkelen har opphav i fylkenes ønsker om reform, mens den andre har opphav i Erna & co sine ønsker om bestemte regioner. Første artikkel er eldre, men er da om reformbehovet. Andre artikkel er like tydelig om Erna & co sine ønsker. Begge parter ser ut til å ha tapt deler av krigen og vunnet lite. Vet ikke om jeg er så lysten på at krigen fortsetter her inne. Kanskje de bør spisses i to tema og leve videre. — Jeblad 28. okt. 2019 kl. 20:24 (CET)
  •   Behold - i utgangspunktet fremstod den som en dublett til Regionreformen i Norge og da har vi praksis for at den nyeste dubletten blir slettet eller omdirigert hvis artikkeloppslaget er ok å beholde. Her gir artikkeloppslaget god mening og er ikke nødvendig å slette. I ettertid er det også tilføyd opplysninger om de gamle amtene som riktignok er referanseløse, men like fullt interessante å se i sammenheng med de nyere fylkene/fylkeskommunene.
- I tillegg har vi Byregioner i Norge som også er (eller var?) regioner i Norge og høyst offentlig vedtatte regioner (St.meld. nr. 31 (2002-2003)). Jeg har aldri lykkes med å bli venner med Bergensregionen, dvs artikkelen (Bergen og Bergensregionen er jeg så absolutt for). Det er mye på grunn av den engelske tvillingen som vel ikke er en tvilling i det hele tatt og den engelske trenger også godt med revisjon.
- Her trengs nok en hel del arbeid for å kartlegge regioner i Norge, men slik dette står så synes jeg vi har plass til begge deler. Denne artikkelen kan samle informasjon om alle nåværende og tidligere regioner i Norge og ikke bare den siste regionreformen. Det vi imidlertid har behov for er å rydde opp i disse regionene og det gjelder både på engelsk og norsk WP. Jeg klarte ikke helt å lære å svømme i all informasjonen her når jeg ble klar over alle disse regionene i 2017, se w:en:Talk:Bergen Region. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 28. okt. 2019 kl. 21:30 (CET)
  Kommentar Regioner i Norge inneholder ikke noe ny eller relevant informasjon, dessuten er det feil at Norge deles i «regioner». Loven sier at det er «fylker» som før. Artikkelen er overflødig og misvisende. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. okt. 2019 kl. 22:44 (CET)
  •   Kommentar Jeg bor på Sørlandet, en kystregion som skiller seg fra Agder fordi de indre bygder i Agder ikke normalt regnes som sørland. Jeg bor i Agder og Telemark bispedømme, og vil ved neste stortingsvalg stemme i Vest-Agder, for grunnloven er ikke endret så den 19 nåværende fylkene forblir valgkretser også etter regionreformen. Avsnittet "Regioner i Norge" i Region viser til hvordan administrative og funksjonelle regioner ikke alltid faller sammen, og hvis "Regioner i Norge" skal bestå som egen artikkel bør den ta for seg både natur og kultur, historie og politikk, og gjerne litt om hva EU regner som regioner i Norge. Jeg er ikke mot å ha en egen artikkel om norske regioner, men da må den utvides. Slik den er nå kan den like godt peke på "Regionreformen i Norge" (som forøvrig bare er den siste av flere regionreformer.) Markuswestermoen (diskusjon) 29. okt. 2019 kl. 16:02 (CET)
  •   Kommentar Dessuten har vi Distrikter i Norge som dekker noe av det samme. Jeg tror ikke vi trenger flere artikler med sammenstillinger av ulike uoffisielle inndelinger. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. okt. 2019 kl. 20:49 (CET)
  •   Kommentar - som sagt overfor har jeg vært klar over at mange regioner i Norge har trengt revisjon siden 2017 og fortvilet over omfanget av regionartikler som trenger revisjon. Nå også distrikter som det ser ut til at vi har tilsvarende mengder av. Jeg tror ikke løsningen er sletting. Vi trenger en overordnet artikkel, som dette oppslaget kan bli, og hvis noen orker å kaste seg over alle region/distrikt-artiklene så får vi heller vurdere omdirigering eller sletting når ryddejobben er over og det er skapt system i dette. Da går det an å vurdere om noe av denne artikkeljungelen er overflødig og ikke egner seg til å bli omdirigert. Utfordringen her er også at det vi har på norsk WP har havna på engelsk WP så det trengs rydding der også. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. nov. 2019 kl. 21:56 (CET)

Atle Hauge (IT-gründer)[rediger]

     Atle Hauge (IT-gründer) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

En av to grunnleggere av Eurofoto. Det er tilstrekkelig at de to nevnes i artikkelen om Eurofoto, se Wikipedia:Sletting/Per Svein Reed. ツDyveldi☯ prat ✉ post 19. okt. 2019 kl. 14:12 (CEST)

Ja kanskje, men det er litt vanskelig å vurdere på grunnlag av opplysningene i artikkelen. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. okt. 2019 kl. 21:52 (CEST)
Jeg skjønner at det er surt å legge jobb i å skrive artikler om Eurofoto, bedrifter og personer med tilknyting til bedriften. Det er aldri gøy å få en artikkel slettenominert. Det har vel skjedd noe med relevanskrav og praktiseringen av dem siden artikkelen ble opprettet 22. mar. 2008. Personlig har jeg ved minst en anledning bedt om å få en artikkel jeg hadde skrevet som underside hos meg selv slik at jeg beholdt redigeringene og kan se historikken til artikkelen.
- En rettssak skaper svært sjelden relevans for sakens parter. Denne rettsaken er ikke spesielt unik. Norid har en liste med 39 saker [[100]] som er relevante for spørsmål om rett til domenenavn. Saken er ikke prinsipiell (den stoppet i tingretten) der Google fikk retten til domenet «google.no». Å ha registrert domenet hos Norid for så å miste retten til det skaper ikke behov for egen biografi i et leksikon.
- Jeg har jo også sansen for å få skrevet noe om prinsipielle rettslige spørsmål. Her er vi imidlertid over i varemerkeretten og markedsføringsretten. Det er ikke spesielt lett å skrive om eller avgjøre hva som er det prinsipielle overordna oppslaget. I google.no-saken tapte han som hadde registrert domenet på grunn av varemerkeretten, men ble ikke felt for brudd på «god forretningsskikk» etter markedsføringsloven. «God forretningsskikk» tror jeg er artikkelstoff, men det er ikke enkelt å skrive om. Det første som da må konsulteres er doktorgradsavhandlingen til Tore Lunde på noe over 600 ikke helt lettleste sider, ISBN 8276747051. Google-dommen er nok ikke en av dommene som har skapt rettshistorie. Det er jo også slik at både varemerkerett og markedsføringsrett dreier seg om mye mer enn retten til domenenavn.
- En av sakene på Norid sin liste har egen artikkel, Popcorn Time, men artikkelen ser ikke tillitvekkende ut den har ikke fått med seg at domenet «popcorn-time.no» ble inndratt til fordel for staten i 2018 [[101]]. Carlsberg og Tuborg mener jeg fikk en del presse når saken gikk og jeg ser av dommen som gjelder «wwwsol.no» at den ble henvist til ved utmåling av erstatningen saksøkte måtte betale. Om sakene hører hjemme i artiklene om Tuborg og Carlsberg tviler jeg på. Personlig har synes jeg dommene om «biltilsynet.no» var mest spennende lesning. Omtale av denne saken hører vel best hjemme i artikkelen om Biltilsynet, men vi skal vel ikke forsøke å lage egen biografi om han som mistet retten til domenet «biltilsynet.no». I dette konkrete tilfelle så kan kanskje saken om retten til «google.no» få en kort omtale i artikkelen om Google, men jeg mistenker at det kan finnes mange slike Google-rettssaker på verdensbasis og er usikker på om det er relevant for artikkelen om Google at de i en periode ikke eide domenet «google.no». --ツDyveldi☯ prat ✉ post 22. okt. 2019 kl. 20:24 (CEST)

Jon Harald Aspheim[rediger]

     Jon Harald Aspheim (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Kunstner som debuterte på en lokal utstilling i 2018. Amatørskuespiller gir normalt heller ikke grunnlag for relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. okt. 2019 kl. 19:47 (CEST)

  •   Kommentar - jeg vurderte ham som idrettsutøver på tilstrekkelig høyt nivå til å være notabel. Derfor reviderte jeg og la til referanser.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. okt. 2019 kl. 22:18 (CEST)
    • Hvilken idrett? Det står noen forkortelser og sjargong i en liste som er vanskelig å forstå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. okt. 2019 kl. 22:39 (CEST)
Rullebrett/skateboard. Så ut til å være ganske kjent som rullebrettkjører. Han har deltatt i NM [[102]][[103]], Eurocana i Sverige [[104]]. Jeg fant ikke referanse på førsteplasser. De referansene som lå i artikkelen viste ham et stykke ned på resultatlista. Han har vært veldig aktiv i skateboardmiljøet i Telemark. Da jeg redigerte i artikkelen så var jeg usikker på hvordan vurdere resultatene som skateboarder, f eks om 4 plass i Eurocana var nok. Derfor fjernet jeg ikke relevanstaggen. Det er rullebrettresultatene som kan skape relevans her og evt det han har bidratt med som i stiftelse av rullebrettklubber og bygging av rullebrettarenaer. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 19. okt. 2019 kl. 10:52 (CEST)
Bygging av rullebrettbaner synes jeg ikke gir grunnlag for oppføring i et leksikon. Det er flusst av ildsjeler i idrettsmiljøene lokalt, all ære til dem, men vi har vel et prinsipp om at det som bare er av lokal interesse ikke gir grunnlag for relevans. Vi lager ikke artikler om skejtbårdere, men person som vinner nasjonalt eller konkurrerer på høyt nivå internasjonalt er klart aktuelle. Dersom han har vunnet viktig mesterskap på nasjonalt nivå gir det relevans, men per nå står det bare noe uklart om old boys. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. okt. 2019 kl. 16:06 (CEST)
Såvidt jeg kan se tok han en 4. plass i NM senior i 2018 hvor det var 14 deltagere samt 2.plass som senior i 2011 med 6 deltagere, dette resultater som det er referanse til. Jeg er usikker på hvilken status Eurocana har som internasjonal konkurranse. Det ser ikke ut til at vi er særlig gode på rullebrettkjørere og -konkurranser. Resultatlisten for 2018 hos NORB lurer jeg på om er komplette. De tåler å lage bedre resultatlister. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 19. okt. 2019 kl. 20:32 (CEST)
Dersom NM i skejtbård ble avviklet med 6 deltakere er jeg sterkt i tvil om en 2. plass gir relevans. Ting må uansett klargjøres, for eksempel hva er «NM» og hva er «Vert Old Boys»? Vennlig hilsen Erik d.y. 19. okt. 2019 kl. 20:39 (CEST)
Tipper at vert er forkortelse for vertikal, se bildene av Eurocana i Halmstad. Begge ender av banen er vertikale [[105]] og de skater jo også i trapper og andre steder. Miniramp [[106]] ser litt mindre utfordrende ut enn vert. Bowl ser ut til å se slik ut [[107]]. Jeg gjetter på hva terminologien betyr. Der fant jeg en beskrivelse, w:en:Vert rampw:en:Vert skating. Og oops, der fant jeg en skikkelig presentasjon av resultatene hans [[108]] hos NORB. Han har konkurrert i 14 år. NORB er skaternes idrettsorganisasjon og jeg har litt vanskelig for å underkjenne 2. plass i et offisielt NM de arrangerer. Når det er sagt så er det ikke første gangen at en artikkel starter på grunn av noe som ikke gir relevans (her amatørmaler med en utstilling) og ender med relevans for noe helt annet som ikke alltid en gang er godt synlig i artikkelen.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 19. okt. 2019 kl. 21:45 (CEST)