Åpne hovedmenyen
Christopher Tostrup Paus
Christopher de Paus
Christopher de Paus.JPG
Kammerherre, greve Christopher Paus, i hoffdrakt i spansk renessansestil som pavelig kammerherre. Slektsvåpen øverst til venstre, med hans egen rangkrone for greve. Maleri på Herresta gods.
Født10. september 1862
Oslo
Død10. september 1943 (81 år)
Skodsborg
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Far Johan Altenborg Paus
Beskjeftigelse Kammerherre, kunstsamler, filantrop
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse
7 oppføringer
Storkors av Sankt Gregor den stores ordens, kommandør av St. Olavs Orden, Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, ridder av Piusordenen, kommandør av Dannebrogordenen, storridder med stjerne av Den islandske falkeorden, kommandør av Vasaordenen
Signatur
Christopher Tostrup Pauss signatur

Christopher Tostrup Paus (født 10. september 1862 i Christiania, død 10. september 1943 i SkodsborgSjælland i Danmark) var en norsk godseier, pavelig kammerherre og greve, kunstsamler, filantrop og arving til Tostrup & Mathiesen, et av Norges største trelastfirmaer på 1800-tallet. Han var fra 1881 til 1892, da Mathiesen-familien overtok hele firmaet, formelt en kreditor, reelt en medeier av firmaet. Han gav store gaver til Nasjonalgalleriet og andre museer i Skandinavia og til Den katolske kirke.

Han bodde det meste av livet vekselvis i Roma og i Danmark og Sverige, der han eide flere gods og eiendommer. I Roma ble han en markant skikkelse i det norske miljøet i de nærmere seksti årene han regelmessig oppholdt seg i byen. Han ble utnevnt til pavelig kammerherre av Benedikt XV i 1921, og overtok da den stilling som baron Wilhelm Wedel-Jarlsberg som første nordmann hadde hatt før ham.[1] Han ble gjenutnevnt i embedet av Pius XI i 1922 og av Pius XII i 1939, og ble tildelt tittelen greve av Pius XI i 1923.[2][3] I Italia ble navnet skrevet Cristoforo de Paus.[4][5][6] Han solgte i 1938 sitt gods Herresta nær Stockholm til slektningen Herman Paus, som var gift med grevinne Tatiana Tolstoy; et maleri av ham henger fortsatt på gården.

Innhold

BakgrunnRediger

 
Silhuett av Christopher Tostrup Paus' farfar Henrik Johan Paus (nr. 2 fra venstre), lengst til høyre Henrik Ibsens mor Marichen Altenburg. Silhuetten av familien i Altenburggården ble eid av Christopher Tostrup Paus og er det eneste eksisterende portrettet av noen av Ibsens foreldre.

Han tilhørte «skiensgrenen» av slekten Paus og var sønn av major og krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og Agnes Tostrup (1839–1863).[7] På farens side var han barnebarn av prokurator, fogd og proprietær Henrik Johan Paus og Sophie Lintrup. Farfaren eide bl.a. storgården Østerhaug i Elverum, var både halvbror til Knud Ibsen og fetter til Marichen AltenburgHenrik Ibsens foreldre – og var selv oppvokst i Altenburggården sammen med kusinen Marichen.[8] På morens side var Christopher Tostrup Paus barnebarn av trelasthandler Christopher Henrik Holfeldt Tostrup (1804–1881) og Julie Camilla Schaft (1814–1897). Foreldrene var tremenninger. Etter morens død var faren gift på nytt med Cathinka Charlotte Christensen, datter av grosserer Arne Christensen. Christopher Tostrup Paus' far Johan Altenborg Paus hadde en kort periode delt hybel med fetteren Henrik Ibsen mens de gikk på Heltbergs studentfabrikk, og hadde som barn ofte vært sammen med fetteren for å fiske i Børsesjø.

Christopher Tostrup Paus var fetter til britisk konsul i Oslo Christopher Lintrup Paus og tremenning til bl.a. statsminister Sigurd Ibsen og til skipsreder Øivind Lorentzen, prinsesse Ragnhilds svigerfar. Han var videre tremenning til generalkonsul i Wien og godseier i Skåne Thorleif Paus, som var en av hans arvinger, og som var far til general Ole Paus og farfar til visesangeren Ole Paus; han var også både tremenning og filleonkel (og kalt onkel) til godseier Herman Christopher Paus, som var hans hovedarving og som var gift med grevinne Tatiana Tolstoy, den russiske forfatterens barnebarn.

Tostrup & MathiesenRediger

 
Kart over Mathiesen Eidsvold Værks eiendommer i traktene ved Hurdalssjøen og Eidsvoll i 1909, noen år etter at Christopher Tostrup Paus og hans slektninger ble kjøpt ut av firmaet. Firmaet eier i dag rundt 357 000 dekar grunn og er Norges nest største private skogeier.

Morfaren Christopher Tostrup etablerte i 1842 trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen, dagens Mathiesen Eidsvold Værk respektive Moelven Industrier, som han eide sammen med Mathiesen-familien, først Mogens L. Mathiesen og senere Haaken C. Mathiesen. Tostrup & Mathiesen eide store skogeiendommer i traktene ved Hurdalssjøen og Eidsvoll, var en av de største bedriftene innen norsk trelastindustri og tidvis det høyest lignede firmaet i Oslo. Christopher Tostrup kjøpte også herregården Kjellestad i Stathelle, der han senere bodde. Ifølge familietradisjonen skal Haaken C. Mathiesen ha ønsket at firmaet også skulle kjøpe Nordmarksgodset, men Tostrup gikk imot planen.

Ved Christopher Tostrups død arvet Christopher Paus sammen med sin mormor, sine to onkler Thorvald og Oscar Tostrup og sine to tanter Valborg og Louise Gjør (som begge var gift med sine fetre) morfarens eierandel på 50% i Tostrup & Mathiesen. Boet omfattet også Kjellestad, en mengde aksjer i virksomheter bl.a. rundt Skiensfjorden og ca. 300 000 i kontanter, samlet verdier for vel over to millioner i 1881-kroner. Oscar og Thorvald gikk da inn som parthavere i Tostrup & Mathiesen med 50% til sammen, og eierskapet ble ordnet på den måten at de stod i gjeld til sine medarvinger med pant i bedriftens eiendommer, slik det var vanlig i samtiden. Oscar gikk inn i ledelsen av bedriften, mens Thorvald drev sin egen trelastforretning Thv. Tostrup & Cie. i Paris og var en inaktiv partner i Tostrup & Mathiesen. Thorvald døde i 1890 og Oscar i 1892, og begge var ugifte og barnløse, og ble arvet av nevøen og søstrene.

Ved onkelen Oscar Tostrups død var Christopher Tostrup Paus 30 år gammel og var den eneste åpenbare kandidaten til å overta Tostrupfamiliens posisjon i firmaet; han hadde også de siste 11 årene vært firmaets kreditor, reelt medeier. Ifølge familietradisjonen skal Christopher Paus i onkelens begravelse ha sagt til Haaken L. Mathiesen at han ønsket å gå inn som parthaver i Tostrup & Mathiesen med Tostrupfamiliens andel på 50%, men dette skal ha blitt avvist av Mathiesen. I stedet kjøpte Mathiesen-familien ut alle Tostrup-arvingene samme år. Francis Sejersted skriver at det ser ut til at det eksisterte en avtale, kanskje inngått så langt tilbake som i Christopher Tostrups og Mogens L. Mathiesens tid, som gav den ene part rett til å løse ut den annen part ved dødsfall eller situasjoner der den formelle parthaveren (dvs. i 1892 Oscar Tostrup) ikke hadde livsarvinger.[9] Gjennom arv fra sin morfar i 1881, sine onkler i 1890 og 1892, og sin mormor i 1897, ble Christopher Paus svært formuende.

Christopher Paus' stemor Cathinka Charlotte Paus f. Christensen var forøvrig svigerinne til to av døtrene til Haaken C. Mathiesen.

Godseier i SkandinaviaRediger

 
Trystorps slott, hovedbygningen på Trystorp
 
Herresta gods, som ble kjøpt av Christopher Tostrup Paus i 1923. Han solgte det til slektningen Herman Paus i 1938, og dennes etterkommere eier fortsatt godset

Christopher Tostrup Paus kjøpte godset Narverød ved Tønsberg i 1892.[10] Fra århundreskiftet bodde han ofte i København. I 1914 kjøpte han godset Trystorp med herskapelig slott i Lekeberg i Sverige. I 1923 kjøpte han godset Herresta ved Mariefred, som fortsatt eies av medlemmer av slekten Paus. Han bodde bare på Herresta om sommeren, og bodde ellers i Roma.

RomaRediger

Fra 1880-årene tilbragte Christopher Tostrup Paus mye tid i Roma, og bodde der i lange perioder frem til slutten av 1930-årene fast. Han ble etterhvert en markant skikkelse i det norske miljøet i byen. Som 22-åring i 1884 besøkte han sin slektning Henrik Ibsen i byen. Ibsen skrev da på Vildanden og var ivrig etter å høre nytt fra familien i Norge; dette var et svært sjeldent møte mellom Ibsen og hans familie, og det første siden Ibsen flyttet fra Norge 20 år tidligere. Under dette besøket var også Edvard Grieg og Nina Grieg der i slutten av mars 1884 og gav en liten konsert med musikk til Ibsens dikt.[11]

Pavelig kammerherre og greveRediger

 
Rangkronet skjold som pavelig greve for Christopher Tostrup Paus. Rangkronen er den «gamle grevekronen» brukt i det tysk-romerske rike og i pavestaten.

Paus konverterte rundt århundreskiftet til katolisismen i Roma. Han ble 22. februar 1921 utnevnt til kabinettskammerherre «med sverd og kappe» (Cameriere Segreto di Spada e Cappa di Sua Santità) av pave Benedikt XV,[4] og overtok da den stilling som baron Wilhelm Wedel-Jarlsberg hadde hatt før ham. Han ble gjenutnevnt av pave Pius XI 8. februar 1922[5] og av pave Pius XII 7. mars 1939.[6] Han ble utnevnt til greve av pave Pius XI 25. mai 1923; tittelen var også formelt anerkjent i Kongeriket Italia.[3][12][13] I Sverige var han medlem av Ointroducerad adels förening fra 1924.[3][14]

Francis Irgens skriver at Paus i perioden før 1929 (mens Vatikanet ikke var anerkjent som stat) fungerte som «en slags uofficiel (norsk) representant ved Vatikanet».[15] Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden av kong Haakon i 1938 for dette arbeidet.[16] Irgens gjengir i sin biografi over utenriksminister Johannes Irgens, som kjente Paus fra tiden som minister i Roma, flere morsomme anekdoter om Paus.[15]

FilantropiRediger

Christopher Tostrup Paus gav betydelige gaver til museer i Skandinavia og til den katolske kirke. I Norge er han bl.a. husket for å ha skjenket sin samling av gresk og romersk kunst, den største private samling i Nord-Europa, til Nasjonalgalleriet i 1918.[17] Samlingen dannet grunnstammen i Nasjonalgalleriets samling av antikk skulptur.[18][19]

Sene år og dødRediger

 
Magleås ved Birkerød i Danmark

I 1942 kjøpte han eiendommen Magleås ved BirkerødSjælland i Danmark. Hovedbygningen hadde blitt bygget i 1910 for forretningsmannen Aage Westenholz, som var onkel til Karen Blixen og medeier og styreleder for hennes kaffefarm.[20] Christopher Paus døde på sin 81-årsdag fredag 10. september 1943 på Skodsborg sanatorium ved Birkerød, etter å ha vært syk en tid. Han hadde i tiden før flyttet en betydelig del av sine samlinger av malerier, møbler, sølvtøy og våpen til sitt danske hjem.[21] Det ble holdt en messe for den pavelige kammerherren i pavens privatkapell 14. september 1943 med pave Pius XII til stede.[22] En høytidelig requiemsmesse ble holdt i St. Olavs kirke i Oslo onsdag 22. september før Paus ble stedt til hvile i sin mors gravsted på Vår Frelsers gravlund.[23] Hans morfar Christopher H.H. Tostrup, hans onkler Oscar og Thorvald Tostrup, samt flere andre medlemmer av Tostrupfamilien, ligger også begravet der. Graven har nummer 01.043.03.020/021/022 og er registrert som bevaringsverdig. Festet opphørte 27. november 1996, og er overtatt av Gravferdsetaten. Magleås ble arvet av Thorleif Paus og eies i dag av den katolske kirke i Danmark og brukes som kurssenter for den katolske kirke i Norden.

Paus var ugift, han hadde selv ikke barn og etterlot seg arv til utvalgte medlemmer av slekten Paus. Herresta ble i 1938 solgt til hans slektning Herman Christopher Paus (f. 1897), gift med grevinne Tatiana Tolstoy, datter av Leo Tolstoj d.y. og barnebarn av Leo Tolstoj. Deres etterkommere eier fortsatt Herresta og andre svenske herregårder. Herman Paus var sønnesønn av Christopher Blom Paus og var dermed tremenning av Christopher Tostrup Paus på farssiden. Han var i tillegg sønn av Christopher Tostrup Paus' kusine på morssiden, Elise Schaft Gjør (f. 1868), datter av Herman Frederik Amberg Gjør og Valborg født Tostrup, som var eldste datter av Christopher Tostrup. Herman Paus var utdannet agronom og bosatt i Sverige.

Et maleri av Christopher Paus i kammerherredrakt henger på Herresta.

AnnetRediger

Christopher Paus var en ivrig samler av bl.a. kunst, bøker, våpen, mynter mm. Han lot Trystorps Slott restaurere innvendig, visstnok mest for at kunstsamlingen skulle komme til sin rett. Han finansierte også utgivelsen av S. H. Finne-Grønns Familien Tostrup fra Lister (Christiania 1897) og plansjene i Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen (Kristiania 1924).

I Norge brukte han som regel navnet Christopher Tostrup Paus. Navnet ble også skrevet bare som Christopher Paus eller Chr. Paus, men siden det var mange andre slektsmedlemmer kalt Christopher (opprinnelig som oppkalling etter Christopher Fredriksen Blom) brukes ofte også mellomnavnet. Utenfor Norge skrev han ofte navnet Christopher de Paus og han ble adlet av paven under dette navnet i 1923; også andre slektsmedlemmer brukte denne skrivemåten med predikat som en «internasjonal form» av navnet omkring år 1900. I Acta Apostolicae Sedis og Annuario Pontificio er navnet skrevet delvis oversatt som Cristoforo de Paus. I Ointroducerad adels förening og deres adelskalender ble navnet også skrevet de Paus.

BilderRediger

DekorasjonerRediger

En oversikt over dekorasjoner per 1934 fremgår av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, som også inneholder et portrett.[24]

AnerRediger

LitteraturRediger

  • Hvem er Hvem? (red. Christopher Brinchmann, Hjalmar Steenstrup), Aschehoug, 1934

FotnoterRediger

  1. ^ «Norsk kammerherre hos paven», Nedenæs Amtstidende, 25. mai 1921 s. 1
  2. ^ Aftenposten 1943.09.13
  3. ^ a b c d Gerber, Tage von (1924): «de Paus», i Sveriges ointroducerade adels kalender 1925. Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening.
  4. ^ a b Acta Apostolicae Sedis: Commentarium Officiale, XIII, MCMXXI (1921), s. 183
  5. ^ a b Acta Apostolicae Sedis: Commentarium Officiale, XIV, MCMXXII (1922), s. 173
  6. ^ a b Acta Apostolicae Sedis: Commentarium Officiale, Annus XXXI, Series II, Vol. VI, M DCCCC XXXIX (1939), s. 241
  7. ^ Finne-Grønn, S.H. (1897): Familien Tostrup fra Lister.
  8. ^ Oskar Mosfjeld, Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie, Oslo, Gyldendal, 1949, s. 96
  9. ^ Francis Sejersted, Den gamle bedrift og den nye tid : 1842-1895, Oslo, Dreyer, 1979, s. 264
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. desember 2013. Besøkt 4. august 2011. 
  11. ^ Robert Ferguson (2006). Henrik Ibsen – mellom evne og higen. Oslo, Cappelen, ISBN 978-82-02-23875-9, s. 312
  12. ^ Pavens prerogativ til å tildele adelstitler og tidligere tildelte titler ble bekreftet av Kongeriket Italias regjering i forbindelse med inngåelsen av Lateranoverenskomsten i 1929, jf. italiensk adel.
  13. ^ John Willem Gran (1995). En hånd på min skulder. Av en katolsk biskops erindringer. Oslo: Aschehoug.
  14. ^ «Paus, Christopher Tostrup», Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, Oslo, Grøndahl, 1947, s. 139
  15. ^ a b Irgens, Francis (1952): En norsk diplomats liv ; minister Johannes Irgens 1869–1939. S. 141–143.
  16. ^ a b Aftenposten morgen, 2. desember 1938 s. 5
  17. ^ «Hva Nasjonalgalleriet skylder kammerherre Paus» Aftenposten, mandag aften, 13. september 1943, s. 3 [Med pavelig kammerherre Christopher Paus' bortgang har vi mistet en av de nordmenn som trenger en hel verden for å utfolde sig, og som med sin kosmopolittiske innstilling vinner frem til høye stillinger og æresverv i fremmed land. Kammerherre Paus blev av Hans Hellighet Benedikt XV utnevnt til cameriere segreto di spada e cappa — en titel som kan oversettes med kabinettskammerherre. Siden utnevnelsen gjorde han stadig tjeneste ved Vatikanet, også hos Pius XI, og mange nordmenn vil ha ham i takknemlig erindring for den elskverdige imøtekommenhet hvorved han formidlet dem audiens hos paven. Kammerherre Paus ble utnevnt til greve i 1923, og hans dekorasjoner er legio. Til tross for at hans faste bosted vekslet mellom Sverige, Danmark og Italia, glemte han aldri et øyeblikk at han var norsk, og han foretok årvisse sommerreiser hit til landet. Men også i storslåtte gaver manifesterte han en kjærlighet til hjemlandet, og det som alltid vil bevare hans navn er hans betydelige gaver til Nasjonalgalleriet. Det dreier seg da først og fremst om rekken av marmorbyster fra keisertiden.]
  18. ^ Dag Solhjell (1995). Kunst-Norge : en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen. Oslo: Universitetsforlaget
  19. ^ Haakon Shetelig (1944). Norske museers historie. Oslo: Cappelen
  20. ^ http://www.katolskorientering.dk/585/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=12973&cHash=8cff812dfd28f60d209eec94a617a7a2
  21. ^ Artikkel i Aftenposten 13. september 1943 nr. 421, s. 3, samt dødsannonser i Aftenposten 14. september 1943 nr. 423, s. 4, og Aftenposten 21. september 1943 nr. 435, s. 4.
  22. ^ Aftenposten 15. september 1943 nr. 425 s. 3.
  23. ^ Aftenposten 21. september 1943 nr. 435, s. 4, jf. også Aftenposten 13. september 1943 nr. 421, s. 3.
  24. ^ S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934, s. 114