Michael Birkeland
Michael Birkeland (født 16. desember 1830 i Egersund, død 24. mai 1896) var en norsk jurist og historiker, og riksarkivar 1863–74 og fra 1875 til sin død.
| Michael Birkeland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. des. 1830[1][2][3] Eigersund Egersund | ||
| Død | 24. mai 1896[1][2][3] (65 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, jurist, arkivar, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1896–)[4] | ||
| Medlem av | Det lærde Holland | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1875)[5] | ||
Birkeland var elev ved Kongsgaard skole i Stavanger.[6] Han ble student 1848 og cand. jur. 1855. Etter 11 år som departementsmann og arkivmann ble han i 1863 byråsjef i kirkedepartementet og riksarkivar. Etter å ha vært ekspedisjonssekretær et års tid, gikk han i 1875 tilbake til Riksarkivet, som samtidig ble utskilt som en selvstendig institusjon.
Som riksarkivar var Birkeland opptatt av forholdene for arkivene som ble oppbevart i forvaltningen samt å utvikle Riksarkivet. Hans synspunkter er oppsummert i rapporten Om arkivvæsenets ordning som han sendte til Kirkedepartementet i 1878. Rapporten ble senere trykt, i 1879 og 1934. Birkeland ønsket at særlig departementene skulle avlevere store mengder med arkivsaker til Riksarkivet. For at disse skulle bli forsvarlig ordnet, var det etter Birkelands mening nødvendig å opprette flere stillinger samt å bedre de ansattes lønnsforhold og kompetanse. Han ønsket også at det skulle opprettes egne stiftsarkiver for henholdsvis Bergen stift og for de tre sørnorske stiftene.[7]
I skandinavismens dager var Birkeland som medarbeider i Morgenbladet en ivrig tilhenger av unionen og motstander av norsk-nasjonale tiltak. Fra 1869 satt han i Christiania kommunestyre, og 1880–85 på Stortinget, hvor han var en av lederne for det konservative mindretallet.
I 1860-årene deltok han sammen med menn som Henrik Ibsen og A. O. Vinje i Paul Botten-Hansens krets «Det lærde Holland».
Han var den første som skrev Stavangers historie.
Michael Birkeland var gift med Marie Bachke (1831–1919), datter av bergskriver og ordfører Halvor Bachke. Blant Michael og Maries barn var grossist Gunnar Birkeland, grunnlegger av handelsbedriften med samme navn i Trondheim, og lege Halvard Birkeland.
Litteratur
rediger- Birkeland, Michael (1934): «Om arkivvæsenets ordning samt indberetning og forslag 1878 vedkommende de til udgivelse af historiske kildeskrifter bevilgede midler». Oslo.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 105756835X, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 91[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Michael Mikael Birkeland, Norsk biografisk leksikon ID Michael_Birkeland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 9. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/763rWw/kongsgaards-fortid-og-fremtid-skolehistorie
- ^ Birkeland (1934)
Eksterne lenker
rediger- (en) Michael Birkeland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Michael Birkeland hos Virksomme ord
- (no) Arkiv etter Michael Birkeland på Arkivportalen
- (da) Artikkelen bygger på det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).