Åpne hovedmenyen

Michael Birkeland

norsk jurist og historiker
Michael Birkeland
Michael Birkeland.png
Født16. desember 1830
Egersund
Død24. mai 1896 (65 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1896–)
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Historiker, jurist, arkivar, politiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Ridder av St. Olavs Orden (1875)

Michael Birkeland (født 16. desember 1830 i Egersund, død 1896) var en norsk jurist og historiker, og riksarkivar 186374 og fra 1875 til sin død.

Han ble student 1848 og cand. jur. 1855. Etter 11 år som departements- og arkivmann ble han i 1863 byråsjef i kirkedepartementet og riksarkivar. Etter å ha vært ekspedisjonssekretær et års tid gikk han i 1875 tilbake til Riksarkivet, som samtidig ble utskilt som en selvstendig institusjon.

Som riksarkivar var Birkeland opptatt av forholdene for arkivene som ble oppbevart i forvaltningen samt å utvikle Riksarkivet. Hans synspunkter er oppsummert i rapporten Om arkivvæsenets ordning som han sendte til Kirkedepartementet i 1878. Rapporten ble senere trykt, i 1879 og 1934. Birkeland ønsket at særlig departementene skulle avlevere store mengder med arkivsaker til Riksarkivet. For at disse skulle bli forsvarlig ordnet, var det etter Birkelands mening nødvendig å opprette flere stillinger samt å bedre de ansattes lønnsforhold og kompetanse. Han ønsket også at det skulle opprettes egne stiftsarkiver for henholdsvis Bergen stift og for de tre sørnorske stiftene.[1]

I skandinavismens dager var Birkeland som medarbeider i Morgenbladet en ivrig tilhenger av unionen og motstander av norsk-nasjonale tiltak. Fra 1869 satt han i Christiania kommunestyre, og 188085Stortinget, hvor han var en av lederne for det konservative mindretallet.

I 1860-årene deltok han sammen med menn som Henrik Ibsen og A. O. Vinje i Paul Botten-Hansens krets «Det lærde Holland».

Han var den første som skrev Stavangers historie.

LitteraturRediger

  • Birkeland, Michael (1934): «Om arkivvæsenets ordning samt indberetning og forslag 1878 vedkommende de til udgivelse af historiske kildeskrifter bevilgede midler». Oslo.

ReferanserRediger

  1. ^ Birkeland (1934)

Eksterne lenkerRediger