Ole Jacob Broch

norsk matematiker, fysiker, økonom og politiker

Ole Jacob Broch (født 14. januar 1818 i Fredrikstad, død 5. februar 1889 i Sèvres) var en norsk matematiker, fysiker, sosialøkonom og politiker, fra 1879 direktør for Det internasjonale byrå for mål og vekt.[6]

Ole Jacob Broch
Født14. jan. 1818[1][2]Rediger på Wikidata
Fredrikstad
Død5. feb. 1889[3][2][4][5]Rediger på Wikidata (71 år)
Sèvres
BeskjeftigelseMatematiker, fysiker, samfunnsøkonom, politiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Kristiansand katedralskole Gimle
FarJohan Jørgen Broch
SøskenJens Peter Broch
BarnJohan Jørgen Broch
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Det Norske Videnskaps-Akademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen
Storkors av St. Olavs Orden
Kommandør av Nordstjerneordenen

Han var sønn av den kjente offiseren og stortingsmannen Johan Jørgen Broch. Alt som skolegutt studerte han høyere matematikk, og da han ble student 1835, la han seg etter denne vitenskapen som hovedfag ved siden av mekanikk og fysikk. Etter at han et par år hadde fortsatt disse studiene med statsstipend i Paris, Berlin og Königsberg, fikk han 1842 et dosentur ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania (dagens Oslo). Han fratrådte imidlertid snart denne stillingen for å være medbestyrer i Nissens Latin- og Realskole 1843–1847, en skole han grunnla sammen med Hartvig Nissen. 1847 disputerte han for doktorgraden som den første i Norge som anvendte morsmålet, med en betydningsfull avhandling om «Lovene for Lysets Forplantelse i isofane og eenaksig krystalliserede Legemer» (1847).

Undervisningsvirksomhet rediger

1848 ble det opprettet en lektorstilling for Broch i anvendt matematikk. Hans helse var imidlertid nedbrutt ved overanstrengelse, så han oppholdt seg de følgende to år i Frankrike, Spania og på Madeira. Han etterfulgte så i 1850 professor Holmboe i hans lærestol i ren matematikk, før han selv ble utnevnt til professor i 1858. Ved siden av universitetsstillingen virket han 1854–1858 som lærer i matematikk og mekanikk først ved Krigsskolen, senere ved den militære høyskole, hvor den gang også ingeniørene fikk sin utdannelse.

Ved sin lærervirksomhet ga Broch de matematiske studier i Norge et sterkt løft, særlig fordi han som matematisk pedagog tok hensyn til det praktiske livs behov. Denne forkjærligheten satte også preg på mange av hans lærebøker, ikke minst den store Lehrbuch der Mechanik (Berlin, 1849–1854).

Forsikringsvesenet, grunnleggelsen av Gjensidige rediger

Men enda større betydning skulle Brochs praktiske anlegg få for en rekke viktige institusjoner og foretagender. I 1847 grunnla han Gjensidige, Skandinavias første forsikringsselskap (under navnet Christiania almindelige, gjensidige Forsørgelsesanstalt).

Broch ble som knapt noen annen betrodd et utall offentlige og private verv. I 1850 ble han medlem av tilsynskomiteen for de private forsørgelsesselskaper, samt medlem av bestyrelsen for rikets alminnelige «Enkekasse». I 1874 ble han direktør for «Norsk Livrente- og Kapitalforsikrings-Anstalt», opprettet etter hans initiativ og som senere ble til Gjensidige.

I 1852 valgte Stortinget ham inn i «Den norske Hypothekbank»s direksjon, og fra 1859 var han en årrekke administrerende direktør for «Den Norske Creditbank».

 
Ole Jacob Broch med ordenstegn for Æreslegionen og ordensstjerner for St. Olavs Orden og Nordstjerneordenen på brystet. Portrett i Skilling-Magazin 11. juli 1891.

Det metriske system, internasjonale konferanser rediger

Broch viet også mye oppmerksomhet til landets kommunikasjonsvesen og innførelsen av det metriske system for mynt, mål og vekt. Fremfor noen var det hans fortjeneste at Norge i 1875 fikk metrisk mål og vekt og i 1877 gullmyntfot. Han representerte Norge, flere ganger også Sverige, ved de internasjonale myntkonferansene i Paris 1867, 1876 og 1881. Som en anerkjent autoritet på dette området ble han 1879 direktør for det internasjonale byrå for mål og vekt i Sèvres. I denne ærefulle stillingen fikk han ikke bare betydningsfulle praktisk-vitenskapelige og tekniske oppgaver å løse, men også en kjærkommen anledning til å virke for sin yndlingsidé: alminneliggjørelsen av det metriske system. Ved siden av denne faste stillingen i Sèvres hadde han ofte representative eller diplomatiske verv; han møtte som Norges og Sveriges delegerte ved den internasjonale diplomatiske konferansen i Paris 1880, var 1881–1882 Norges forhandlingsmann ved avslutningen av en ny handelstraktat med Frankrike, medvirket 1883 ved den internasjonale kongress i Paris for industriens rettsvern, 1884 i konferansen om de elektriske enheter, og var ved sin død utnevnt til Norges generalkommissær ved Verdensutstillingen i Paris (1889).

Politisk virksomhet rediger

Broch tok også utstrakt del i norsk politikk. Allerede 1857 fikk han sete i Christiania kommunestyre, hvor hans virksomhet fikk varig betydning, særlig ved at han fikk byens finansforvaltning tilbake på rett spor. 1859–1860 var han en av Christianias representanter på Stortinget. Fra 8. mars 1869 til 28. mai 1872 var han statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet. Han var sympatisk til Venstres krav om innføring av parlamentarismen, og da denne reformen ble nektet kongelig sanksjon 1872, trådte han ut av regjeringen.

Han sto så utenfor det offentlige liv, inntil den lange forfatningskonflikten, som nådde sitt høydepunkt i riksrettskrisen 1883–1884. Da C. H. Schweigaards regjering hadde inngitt sin avskjed 5. juni 1884, ble Broch kalt hjem fra Paris, oppfordret til å danne en ny regjering av moderate venstremenn, og forhandle om dette med Sverdrup. Dette mislyktes på grunn av Høyres motstand mot det de anså som en kapitulasjon. Broch rådet da kongen til å henvende seg til Sverdrup, i det han nedla sitt mandat som forhandler 22. juni og vendte tilbake til Paris. Han hadde dermed definitivt tatt farvel med politikken.

Ordener og utmerkelser rediger

Broch ble hedret med en rekke ordener for sitt virke.[7][8] Han ble utnevnt til ridder av den norske St. Olavs Orden i 1855, forfremmet til kommandør i 1866 og tildelt storkors i 1879 «for fortjenstfuld Udførelse af offentlige Hverv». Broch ble også tildelt storkors av den svenske Nordstjerneordenen og var storoffiser av den franske Æreslegionen.

Ole Jacob Brochs gate i Oslo, som fikk sitt navn i 1936, er oppkalt etter ham,[9] og Monrads gate ble opprinnelig kalt Brochs Gade. Bergen har sin O. J. Brochs gate langs østsiden av Damsgårdssundet. Flere i slekten Broch har vært, eller er professorer, men Professor Brochs gate i Trondheim er oppkalt etter Ole Jacob Broch.

I forbindelse med 100-årsjubileet for Norges tilslutning til meterkonvensjonen, ble Broch avbildet på et norsk frimerke.[10] Frimerket tok utgangspunkt i Hans Christian Olsens xylografi etter Christian Olsens fotografi fra 1865.[11]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 131[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12552078r[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rz22wj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ (no) «Ole Jacob Broch» i Store norske leksikon
  7. ^ Ingrid J. Brissach: «Den allsidige matematiker» Arkivert 11. juni 2011 hos Wayback Machine., Adresseavisen , 20. april 2005.
  8. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl, 1947, s. 9.
  9. ^ Knut Are Tvedt, red. (2000). Oslo byleksikon (4 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 315. ISBN 82-573-0815-3. 
  10. ^ NK 752; dnf.as
  11. ^ Norgeskatalogen 2013

Litteratur rediger

  • Salmonsens konversationsleksikon

Eksterne lenker rediger