Åpne hovedmenyen

Liv og virkeRediger

Han hadde slekten fra Island (se slekten Johnson), men vokste opp i Kristiansand, og tok teologisk embetseksamen i Christiania i 1845. Deretter hadde han et studieår i Tyskland hvor han kom i kontakt med Carl Paul Caspari. Gisle Johnson ble i 1849 lektor ved universitetet, og i 1860 ble han ansatt som professor, først i systematisk teologi og dogmehistorie, fra 1875 i kirkehistorie.

Som forkynner var han konservativ pietist og advarte mot tidens vantro og politiske radikalisme. Han videreførte den haugianske tradisjonen med offentlige bibellesninger.

 
Gisle Johnsons grav med byste laget av Brynjulf BergslienVår Frelsers gravlund

I 1855 stiftet han Christiania Indremissionsforening og i 1868 Den norske Lutherstiftelse (fra 1891 Det norske lutherske Indremisjonsselskap). I 1858 grunnla han sammen med Carl Paul Caspari og Tønder Nissen Theologisk tidsskrift for den evangelisk lutherske kirke i Norge, og i 1863 Luthersk Kirketidende. I 1862 gav han sammen med Caspari ut en norsk oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag i 1866, og senere i flere opptrykk.

I 1883 stod han bak oppropet «Til Christendommens Venner».

VerkerRediger

  • Grundrids af Den systematiske teologi (1878)
  • Forelæsninger over dogmehistorien (1898)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 29. apr. 2014
  2. ^ a b Store norske leksikon, Gisle Christian Johnson, Gisle_Christian_Johnson
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Gisle Christian Johnson, Gisle_Johnson_-_1
  4. ^ a b  
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, 8. apr. 2016, https://nbl.snl.no/Gisle_Johnson_-_1

Eksterne lenkerRediger

LitteraturRediger

D. Thorkildsen. Da kirken oppdaget folket. I S.Aa. Christophersen og T. Wyller (red). Arv og utfordring. Oslo 1995.

KilderRediger