Åpne hovedmenyen
Sverre Udnæs
Født20. september 1939
Død27. august 1982 (42 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Utdannet ved Oslo katedralskole
Beskjeftigelse Filmregissør, manusforfatter
Nasjonalitet Norge
Aktive år1960-1982
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Sverre Udnæs (født 20. september 1939, død 27. august 1982, sønn av Hans Udnæs og Astrid Wium, gift med Sidsel Stinessen frem til 1980) var en norsk regissør og dramatiker som arbeidet både for TV, scene og film. Han ble regnet som svært sentral i Fjernsynsteatret på 1960- og 1970-tallet. Udnæs døde bare 42 år gammel men rakk å skrive 20 egne arbeider. Han stod bak 19 produksjoner for Fjernsynsteatret, i tillegg til 11 for sceneteater, 6 for radioteater og 2 spillefilmer. Han ligger begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo, nordre del.

UngdomRediger

Udnæs gikk som tenåring på Oslo katedralskole, der han blant annet var nær venn med Harald Heide-Steen jr. Ved en ren tilfeldighet havnet de to i samme forlegning da de avtjente militærtjeneste. Vennskapet fortsatte så lenge Udnæs levde. Heide Steen skulle senere gi en varm beskrivelse av dette vennskapet og Udnæs sine gryende kunstneriske evner i den selvbiografiske boken Stille i Studio! Værsåsnill... fra 1984. Det var Heide Steen som hjalp Udnæs inn i NRK mange år senere og der laget de sammen forestillingen I dag død, i morgen rosenrød (1969).

KarriereRediger

Etter artium og militærtjeneste i 1959 prøvde han seg på forberedende studier. Han gav dette opp og jobbet så som ekspeditør i teppeavdelingen i Steen og Strøm. Han fikk jobb i NRK via Harald Heide-Steen jr. og han ble så inspisient fra januar 1960. Han begynte etter ett års tid å jobbe i Fjernsynsteateret under Arild Brinchmann.

Han fikk permisjon fra NRK i januar 1962 for å studere i Frankrike, etter råd fra Pål Løkkeberg. Imidlertid sluttet han etter et halvt år på filmskolen IDHEC fordi franskkunnskapene ikke var gode nok. Resten av permisjonen bodde han i Frankrike, noe han mente hadde vært veldig utbytterikt.[1] I 1963 ble han produsent for NRK og i 1967 regissør. Fra 1978 var han kunstnerisk rådgiver og regissør ved Nationaltheatret.

ProduksjonerRediger

TV-filmen Lek som ble vist i NRK i 1966, var hans debut, laget i samarbeid med Egil Kolstø. For Fjernsynsteatret laget han serien over Cora Sandels Alberte, som vakte skandinavisk oppmerksomhet.[2] Han regisserte også Glassmenasjeriet (1969) av Tennessee Williams. Han satte også opp egne stykker i Fjernsynsteatret, som Aske (1973), Visittid (1976) og Løvfall (1980). Aske regnes av mange som et hovedverk innen moderne norsk drama.[3]

Udnæs virket også som regissør ved en rekke norske teater, og stod for så ulikeartede oppsetninger som Bør Børson jr.Det norske teatret og Tennessee Williams En sporvogn til Begjær på Amfiscenen ved Nationaltheatret. Han gjorde en sterkt bemerket oppsetning av sitt eget stykke Kollisjonen i 1978 på Oslo Nye teater, med Aud Schønemann i hovedrollen, og likedan med Tidsnød ved Det norske teatret i 1980.

Hans klart personlige dramatiske begavelse gav hans skuespill en levende, ofte poetisk dialog og en spenningsfylt scenisk form. Hans studier i kjernefamilien underliggende konfliktstoff; hat, bindinger og kjærlighetslengsel, foregrep på mange måter den retningen innen samtidsdramatikken som Lars Norén og Sam Shepard representerer i 1980-årene.

Han filmdebuterte i 1975 med den kjente Ibsen-filmatiseringen av Fru Inger til Østråt. Hans andre og siste film ble familiedramaet Øyeblikket fra 1977.

Personlige forholdRediger

Ifølge Jan Erik Vold hadde Udnæs et «Strindbergsk temperament», men var ingen drittsekk. I samme intervju uttaler Vold videre at: «Flere anmeldere var kultne mot ham. Så der ser man at skal man få frem noe, så skal det elskes frem, det skal ikke hates bort. Samtidig hadde Sverre fika til en del folk, og han oppførte seg som en bølle når han var full. Når Sverre la noen for hat, var det ikke morsomt.» Ifølge Vold ble han nærmest sabotert av kritikerne fordi han var forut for sin tid.[4]

GravstedRediger

 
Graven til Sverre Udnæs på Vår Frelsers gravlund.

Jan Erik Vold har gjort et poeng ut av hvor Sverre Udnæs ligger begravet. Han sier: «Om man står ved Henrik Ibsens obelisk på Vår Frelsers gravlund og skritter 96 steg retning vest-nordvest forflytter man seg fra æreslunden til de mer anonyme deler av vår unge nasjons fornemste kirkegård og styrer man nå rett mellom støtter og trær lander man ved Christiania-familien Udnæs' gravsted; en noe mindre obelisk, hvorunder fire generasjoner Udnæs har funnet sin jordiske hvile.» Vold ser en symbolikk i dette; i og med at han anser Udnæs for å være den eneste fullblods norske dramatiker siden Henrik Ibsen.[5]

ProduksjonsoversiktRediger

Som regissør og manusforfatter

TVRediger

Fjernsynsteatret

Annet

FilmRediger

ScenenRediger

  • Tidsnød (1980)
  • Kollisjonen (1978)
  • Bør Børson jr. (1973)
  • En sporvogn til Begjær (1975)
  • The Sunshine Boys

Hørespill[6]Rediger

  • Dager gjennom fingrene (produsert 1974)
  • Ta mi hand (etter Tarjei Vesaas) (produsert 1977, reprise 1977, 1989 og 1993)
  • I dette hvite lyset (produsert 1977, reprise 1977)
  • Skallet (produsert 1978, reprise 1978 og 1989)

ReferanserRediger

  1. ^ http://rushprint.no/2009/9/den-glemte-fornyer
  2. ^ Vold, Jan Erik (20. september 1999). «Hvor er det blitt av Sverre Udnæs?». Dagbladet. Besøkt 17. september 2008. «TV-serien om Alberte i Paris (1972) vakte skandinavisk oppmerksomhet.» 
  3. ^ Vold, Jan Erik (20. september 1999). «Hvor er det blitt av Sverre Udnæs?». Dagbladet. Besøkt 17. september 2008. «Hans «Aske» (1973) er et hovedverk innen moderne norsk drama» 
  4. ^ Steensnæs, Jorun (2001). «Dramatiker med temperament». Bøygen. Arkivert fra originalen 22. februar 2008. Besøkt 17. september 2008. «Strindbergsk temperament » 
  5. ^ Jan Erik Vold i radioprogram sendt etter nyutsendelsen av radioteateret «Skallet» av Sverre Udnæs, sendt 20. september 09 på NRK P2
  6. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 209

LitteraturRediger

  • Harald Heide-Steen jr., Stille i Studio! Værsåsnill..., Gyldendal 1984.
  • Bjerkan, Helle: Fjernsynsteateret mellom kunst og raseri, Hovedoppgave i massekommunikasjon, Universitetet i Bergen 1993.
  • Eide, Camilla Juell: «Et medium søker sin form – Arild Brinchmann og Fjernsynsteateret», KULT 69, Norges forskningsråd 1997.
  • Iversen, Gunnar: «Clear, from a Distance: The Image of the Medieval Period in recent Norwegian films», Scandinavica vol. 39, no. 1 (Mai 2000), s. 7-23.
  • Udnæs, Sverre: Dramatikk 1964-1982, Gyldendal, Oslo 1988.
  • Vold, Jan Erik: «Kritikk av kritikken – Av Sverre Udnæs’ fjernsynsstykke Og du» i: Entusiastiske Essays, Gyldendal, Oslo 1976, s. 294-298.
  • Vold, Jan Erik: «Sverre Udnæs, dramatiker» i Her. Her i denne verden, Gyldendal, Oslo 1984, s. 158-172.
  • Vold, Jan Erik: «Fra obelisk til obelisk», i Udnæs op. cit. s. 351-371.
  • Ørjasæter, Jo: Fjernsynsteateret til glede og forargelse, Ad Notam/Gyldendal, Oslo 1994.

Eksterne lenkerRediger