Wikipedia

Thorvald Lammers

norsk komponist og sanger

Thorvald Amund Lammers (født 15. januar 1841 i Modum, død 8. februar 1922 i Aker (nå Oslo) var en norsk jurist, komponist, operasanger (baryton) og kordirigent. Han var Norges betydeligste mannlige sanger på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Thorvald Lammers var gift med sangerinnen Mally Lammers.

Thorvald Lammers
Thorvald Lammers i 1913
Født15. jan. 1841[1]Rediger på Wikidata
Modum
Død8. feb. 1922[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Aker
BeskjeftigelseKomponist, operasanger, korleder, musikkforsker, biograf, dirigent, fiolinist, bratsjist, pianist Rediger på Wikidata
EktefelleMally Lammers (1881–ukjent)[1]
FarAmund Lammers
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund (1922–) (Oslo)[2]
Signatur
Thorvald Lammersʼ signatur
Thorvald Lammers på Commons

Liv og virke rediger

Oppvekst og familie rediger

Thorvald Lammers var sønn av Amund Lammers (1804–71), direktør på Sølvverket, senere bergmester ved Det vestenfjeldske bergmesterdistrikt og Marie Pauline Schult (1816–90).[3] Thorvald Lammers tilbrakte derfor sin barndom og første ungdom på Kongsberg.[4] Han var brorsønn av Gustav Adolph Lammers.[5] Gjennom sin kone var han svoger av brødrene Sars og Eva Nansen, og svigersønn av Michael og Maren Sars.[6]

Tidlige år rediger

Thorvald Lammers fikk sangundervisning av sin mor som selv hadde en vakker stemme.[7] Fiolintimer fikk han hos organist Kleve, far til komponisten Halfdan Cleve.[4][8] Han spilte allerede som tiåring fiolin, bratsj og piano.

Han tok examen artium i 1858 og juridisk embetseksamen 1865.[4] Han arbeidet en tid som advokatfullmektig (1865–1866), og som dommerfullmektig (1867–1870).[6]

Som student deltok Lammers aktivt i musikklivet og sang i kor under ledelse av Johan Didrik Behrens. Hans lærer i sang var på dette tidspunkt Otto Winther-Hjelm.[8]

1870 til 1879 rediger

Barytonen Lammers' stemme utviklet seg positivt, og i 1870 fikk han ved hjelp av kunstnerslekten Arbo, muligheten til å reise utenlands.[8] I 1870 studerte han under Fritz Ahrlberg i Stockholm. Fra 1871 til 1873 oppholdt han seg i Milano, og studerte der først under Corsi og deretter Francisco Lamperti.[4][8] Vinteren 1873 til 1874 opptrådte han i Treviglio og Modena, og utførte basspartiene i flere operaer, blant annet i Norma og Il trovatore.[4] Sommeren 1874 vendte han hjem.[4]

1874–1877 jobbet han ved Christiania Theater. I denne perioden fremførte han samtlige store basspartier i de operaene som ble satt opp i teatret. Det dreide seg om blant annet Leporello, Figaro, Rocco (Fidelio), Caspar (Freischütz), Mefistofeles, Marcel (Les Huguenots av Giacomo Meyerbeer), Walter Fürst (Wilhelm Tell), Landgreven (Tannhäuser), Kalchas (Ifigenia) og Bartholo (Barberen).[4]

Da teatret brant ned måtte han se seg om etter noe annet. Høsten 1877 hadde han gjesteroller i Stora Teatern i Stockholm (Leporello, Wilhelm Tell og Plumket).[4] Våren 1878 var han i London, og vinteren 1878-79 i Tyskland. Særlig det sistnevnte oppholdet fikk stor betydning for ham, og han studerte ulike sangmetoder, musikkteori og kirkemusikk. Han fordypet seg også særlig i sjangeren romansesanger.[9] Samtidig med Lammers i Leipzig var blant andre Edvard Grieg.[10] Lammers var en av de sangere Grieg satte aller mest pris på.[11]

Grieg hadde i Leipzig foreslått for Lammers at han skulle reise hjem til Oslo, og der stifte et blandet kor. Lammers fulgte oppfordringen, og i 1879 stiftet han Korforeningen, den senere Cæciliaforeningen, som han dirigerte i tretti år. Koret hadde sin første konsert i 1880, med Cherubinis requiem i c-moll. Han var også dirigent for sangforeningen Ossian fra stiftelsen i 1892.

Kampen om kirkerommet rediger

I 1880-årene ville Lammers fremføre Bachs pasjoner i kirken og fikk nei av Kirkedepartementet som ikke ønsket kirkene som konsertlokale. Først da han anket til kongen fikk han løyve.[12] Den første konsert han ledet i en kirke, var med Messias av Händel 7. mai 1881 og hans nystiftede Korforeningen.[13][14] Han reiste også rundt og holdt kirkekonserter, der han sammen med Mally fremførte salmer og religiøs folkemusikk, men fikk avslag da de ønsket å fremføre Draumkvedet.[12]

Thorvald Lammers hadde kunstnerlønn fra 1899.[6]

Arven etter Thorvald Lammers rediger

 
Gravstøtten til Mally og Thorvald Lammers til venstre i bildet, rager høyest på Æreslunden i Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Lammers komponerte en rekke sanger og verker for kor. Han var også viktig for norsk folkemusikk. Inspirert av Moltke Moes forelesninger i 1890-årene begynte han å synge ballader fra M. B. Landstads Norske Folkeviser i turneer over store deler av Norge. Han gav også ut to hefter kalt Norske Folkeviser: Tekst og toner (1901 og 1902) som kom i flere opplag.

Han har utgitt boken «Store Musikere» (Aschehoug & co, 1912). Den starter med J.S. Bach, som han var en stor beundrer av, og avsluttes med Schumann.

Han spilte inn akustiske 78-plater for Brødrene Johnsen A/S (The Gramophone Company) og Columbia.

Gravsted rediger

Han er gravlagt sammen med sin kone i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Bildegalleri rediger

  •  
    Thorvald Lammers. Illustrasjon fra Verdens Gang, 1884
  •  
    Portrett av Thorvald Lammers (1896)
  •  
    Thorvald Lammers (1895) tegnet av Christian Krohg
  •  
    Thorvald Lammers ca. 1910
    Foto: Ukjent / Oslo Museum

Verker i utvalg rediger

Musikkverk rediger

  • Fred, oratorium. Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson.[15]
  • Legende, korverk for blandet kor og orgel.[15]
  • I ungdommen, korverk for blandet kor og orgel.[15]
  • Hymne, korverk for blandet kor og orkester. (Opus 24). Til Henrik Wergelands tekst Cæcaris.[16]
  • Sølvet, korverk.[15]

Skriftverk rediger

  • Sanger. 1841-1922.[17]
  • Norske folkeviser: tekst og toner. 1 (1901)[18]
  • Norske folkeviser: tekst og toner. 2 (1902)[19]
  • Store Musikere:Skildringer fra Musikhistorien. (1912)[20]
  • En tylft stev: for sang og piano: for en mellemstemme.[21]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 28. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Falck-Muus, Rolf (1949). Bergsmannsutdannelsen i gamle dager: norske bergmenn til Sverige som ledd i utdannelsen. Stockholm. s. 120. 
  4. ^ a b c d e f g h Elling, Catharinus: Thorvald Lammers i Nordisk Musik-Tidende 1884 nr. 11.
  5. ^ Moe, Steinar. (2009, 13. februar). G A Lammers. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 29. mars 2014 fra http://nbl.snl.no/G_A_Lammers
  6. ^ a b c Bjørkøy, Svein. (2009, 13. februar). Thorvald Lammers. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 25. januar 2015 fra https://nbl.snl.no/Thorvald_Lammers.
  7. ^ Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 43. 
  8. ^ a b c d Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 44. 
  9. ^ Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 45. 
  10. ^ Libæk, Rudolf J. (1979). Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år: 1879 - 1979. [Oslo]: Cæciliaforeningen. s. 12. 
  11. ^ Grieg, Edvard (1843-1907) (1998). Brev i utvalg: 1862-1907. Oslo: Aschehoug. s. 32. ISBN 8203222463. 
  12. ^ a b Skartveit, Andreas (12. august 2016). «Kampen om kyrkjerommet». Dag og tid. s. 21. «Songaren og kordirigenten Thorvald Lammers ville i 1880-åra framføre Bachs pasjonar i kyrkja. Det vart nekta av Kyrkjedepartementet og han måtte anke til kongen for å få lov.» 
  13. ^ Aftenposten 1881.05.06. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 6. mai 1881. 
  14. ^ Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 41. 
  15. ^ a b c d Katalog for blandet kor. Oslo: Norsk musikforl. 
  16. ^ Lammers, Thorvald (1841-1922) (sanger, komponist og dirigent) , Wergeland, Henrik (1808-1845) (dikter) (forsker, diplomat, humanist, oppdagelsesreisende). Mus.ms.a 6611 Thorvald Lammers: "Hymne", op. 24. 
  17. ^ [Lammers, Thorvald. Sanger. 1841-1922]. NO. [død lenke]
  18. ^ Norske folkeviser: tekst og toner. Kristiania: Aschehoug. 1901. 
  19. ^ Norske folkeviser: tekst og toner. Kristiania: Aschehoug. 1902. 
  20. ^ Lammers, Thorvald (1912). Store Musikere: Skildringer fra Musikhistorien. Kristiania: Aschehoug. 
  21. ^ Lammers, Thorvald (1940). En tylft stev: for sang og piano : for en mellemstemme. Oslo: Norsk musikforlag. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thorvald_Lammers&oldid=23820014»