Åpne hovedmenyen
Theodor Abildgaard
Født29. september 1826[1]
Død22. desember 1884[1] (58 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Nasjonalitet Norge

Theodor Frederik Scheel Abildgaard (født 29. september 1826 i Arendal, død 22. desember 1884 i Kristiania) var en av lederne i Thranebevegelsen.

Abildgaard kom med i Thranebevegelsen som student og ble snart en av de ledende ved siden av Marcus Thrane. Han representerte Kristiania Arbeiderforening på sentralmøtet i august 1850, hvor han fremla forslag om en ny grunnlov. Abildgård var reformist, ikke idealistisk sosialist som Thrane, og var vesentlig stortingspolitisk interessert.

Da Thrane etter februarrevolusjonens nederlag hadde tapt troen på de revolusjonære muligheter i Norge, overlot Thrane fra januar 1851 Abildgaard redaksjonen av bevegelsens organ Arbeider-Foreningernes Blad. Ved Abildgaards søndagsskole i 1851 var blant annet Henrik Ibsen en tid lærer. Imidlertid blev Abildgaard etter det nye sentralmøtet («lilletinget») i juli 1851 sammen med Thrane m.fl. arrestert for å ha lagt revolusjonære planer.

Hans rivninger med Thrane førte til brudd i fengslet og Abildgaards utgivelse av en rivaliserende avis. Abildgaard ble av den ekstraordinære kommisjon for arbeidersaken i april 1854 dømt til tre års straffarbeide, en straff Høyesterett i 1854 øket til fire år. Etter fengselsoppholdet bodde han i Oslo, men holdt seg utenfor politikk. En tid var han kasserer ved fattigvesenet, men var syk i flere år.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Theodor Fredrik Scheel Abildgaard, Theodor_Abildgaard