Theodor Frederik Scheel Abildgaard (1826–1884) var en norsk politisk aktivist. Han er kjent som en av lederne i Thranebevegelsen, som var den første norske arbeiderbevegelsen.

Theodor Abildgaard
Født29. sep. 1826[1][2]Rediger på Wikidata
Arendal
Død22. des. 1884[2]Rediger på Wikidata (58 år)
Christiania
BeskjeftigelseRedaktør Rediger på Wikidata
SøskenMartinius Abildgaard
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Abildgaard kom med i Thranebevegelsen som student og ble snart en av de ledende ved siden av Marcus Thrane. Han representerte Kristiania Arbeiderforening på sentralmøtet i august 1850, hvor han fremla forslag om en ny grunnlov. Abildgård var reformist, ikke idealistisk sosialist som Thrane, og var vesentlig stortingspolitisk interessert.

Da Thrane etter februarrevolusjonens nederlag hadde tapt troen på de revolusjonære muligheter i Norge, overlot Thrane fra januar 1851 Abildgaard redaksjonen av bevegelsens organ Arbeider-Foreningernes Blad. Ved Abildgaards søndagsskole i 1851 var blant annet Henrik Ibsen en tid lærer. Imidlertid blev Abildgaard etter det nye sentralmøtet («Lilletinget») i juli 1851 sammen med Thrane med flere arrestert for å ha lagt revolusjonære planer.

Hans rivninger med Thrane førte til brudd i fengslet og Abildgaards utgivelse av en rivaliserende avis. Abildgaard ble av den ekstraordinære kommisjon for arbeidersaken i april 1854 dømt til tre års straffarbeide, en straff Høyesterett i 1854 øket til fire år. Etter fengselsoppholdet bodde han i Oslo, men holdt seg utenfor politikk. En tid var han kasserer ved fattigvesenet, men var syk i flere år.

Referanser

rediger
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Theodor_Abildgaard[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Theodor Fredrik Scheel Abildgaard, Norsk biografisk leksikon ID Theodor_Abildgaard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]