Åpne hovedmenyen

Hjalmar Riiser-Larsen

Norsk admiral, general, flypioner, polfarer
Hjalmar Riiser-Larsen
Portrait of Hjalmar Riiser-Larsen.jpg
Hjalmar Riiser-Larsen på Gardermoen i 1953
Født7. juni 1890
Christiania
Død3. juni 1965 (74 år)
København
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, forretningsdrivende, flyger, general
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse
11 oppføringer
Kongens fortjenstmedalje, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden, kommandørridder av Order of the British Empire, kommandør av Vasaordenen, ridder av Æreslegionen, storoffiser av Italias kroneorden, storoffiser av ordenen Den hvite løve, David Livingstone Centenary Medal (1931), kommandør av Legion of Merit, Deltagermedaljen, Bronze Star Medal

Offiseren, luftfartspioneren og polarforskeren Hjalmar Riiser-Larsen (1890-1965) i 1925.

Hjalmar Riiser-Larsen (født 7. juni 1890, død 3. juni 1965) var en norsk offiser (kontreadmiral) og flypionér.

Innhold

Før krigenRediger

 
Deltagerne i Amundsen-Ellsworths flyekspedisjon mot Nordpolen 1925 mottas i Oslo havn: mekaniker Karl Feucht (1893–1954, fra venstre), mekaniker Oskar Omdal (1895–1927), pilot Riiser-Larsen, pilot Leif Dietrichson (1890–1928) og ekspedisjonsleder og navigatør Roald Amundsen (1872–1928). Navigatør Lincoln Ellsworth er ikke kommet med på bildet.

Han ble uteksaminert fra øverste klasse på Sjøkrigsskolen i Horten i 1915. Riiser-Larsen var sterkt flyinteressert og ble elev i det første kullet ved nyopprettede Marinens Flyveskole i 1915. Under en flyoppvisning i Danmark i 1919, ble han av danske aviser kalt «Ursus Major – Store Bjørn». I 1920 ledet han Marinens postflyrute Kristiania–Arendal–Kristiansand og var driftssjef i Det Norske Luftfartsrederi. I 1921 ble han utdannet luftskipfører, og i 1922 fløy han fra Horten til Kirkenes, 2 600 km på 21½ timer.[1] Norges første flyvende legetransport skjedde på vei tilbake.[1]

Han var nestkommanderende på Roald Amundsens og Lincoln Ellsworths ekspedisjon i 1925 med flybåtene N-24 og N-25. Han var navigatør med Amundsens, Umberto Nobiles og Ellsworths ekspedisjon med luftskipet «Norge» over Nordpolen, og han deltok i søket etter Nobiles luftskip «Italia» og den forsvunne Amundsen.

Etter å ha deltatt i Norvegia-ekspedisjonene til Antarktis 1929–1931, hvor han var med på å kartlegge det senere norske territorium Dronning Maud Land, søkte han i 1932 om å komme inn i Marinen igjen, men fikk til svar: «Stillingene i Marinene er forbeholdt dem som trofast har utført sin daglige tjeneste i våpenet.» Med økonomisk støtte fra Fred Olsen, startet han Det Norske Luftfartsselskap (DNL) og var sjef der 19331940.

Andre verdenskrigRediger

 
Riiser-Larsen og Birger F. Motzfeldt
 
Hjalmar Riiser-Larsen

Ibegynnelsen av andre verdenskrig, kom han seg over til Sverige, og reiste – selvfølgelig med fly – via Paris og London videre til Washington D.C. Her ble han utnevnt til marineattaché, før han ble kommandørkaptein og utnevnt til sjef for Marinens flygevåpen. Han dro straks til Toronto i Canada, for oppbyggingen av treningsleiren for norske flymannskaper, Little Norway. Der avløste han major Bjarne Øen, sjef for Hærens flyvåpen.

Hjalmar Riiser-Larsen ble utnevnt til kontreadmiral i Flyvåpnenes Felleskommando (FFK), med Bjarne Øen, som stabssjef. Regjeringen ville samle flyavdelingene permanent og 10. november 1944 ble Luftforsvaret opprettet som egen våpengren. Riiser-Larsen ble utnevnt til generalmajor, og ble Luftforsvarets første øverste sjef, fram til 1946 da han sluttet for å fortsette en sivil karriere.

Etter krigenRediger

Han var direktør i den norske regionen i Scandinavian Airlines Systems (SAS) 195055.

Han døde i 1965, og etter eget ønske fant bisettelsen sted i stillhet. For som han sa: «Jeg har søkt blest, men det var kun for å få oppmerksomhet for den saken som engasjerte meg».

UtmerkelserRediger

Riiser-Larsen ble tildelt en rekke ordener for sitt virke.[2] Han ble i 1925 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Riiser-Larsen var også storoffiser av Italias kroneorden, kommandør med stjerne av tsjekkiske Den hvite løves orden, ridderkommandør av Den britiske imperieordenen, kommandør av den svenske Vasaordenen, kommandør av Legion of Merit (USA) og ridder av den franske Æreslegionen. Han mottok det tsjekkoslovakiske militære flyvemerke i gull, den tsjekkiske krigsmedalje, USAs Bronze Star Medal og Italias tapperhetsmedalje for flyvere. Riiser-Larsen hedret med den norske Gunnerusmedaljen[trenger referanse] og ble i 1930 tildelt med Livingston-medaljen. Han mottok Kgl. Svenska Aeroklubbs gullplakett og Det kgl. danske Aeronautiske Selskabs sølvplakett, samt var æresmedlem i Norsk Geografisk Selskab og Norsk Aero Klubb.

Utmerkelser
 
Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden
 
Kongens fortjenstmedalje i gull
 
Deltagermedaljen
 
Haakon VIIs 70-årsmedalje
 
Den britiske imperieordenen
 
Kommandør av Vasaordenen
 
Kommandør av Legion of Merit
 
Bronze Star
 
Ridder av Æreslegionen
 
Storoffiser av Italias kroneorden
 
Kommandør med stjerne av Den hvite løves orden

Til minne om Hjalmar Riiser-LarsenRediger

 
P3-N Orion som har fått navnet Hjalmar Riiser-Larsen

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Riiser-Larsen, Hjalmar: Mot ukjent land (1930)
  • Riiser-Larsen, Hjalmar: Femti år for Kongen (1957)

Eksterne lenkerRediger