Karl Feucht
Karl Feucht (født 24. desember 1893 i Heimerdingen, død 30. juni 1954 i Friedrichshafen) var en tysk flymekaniker og polarfarer. I 1925 var han mekaniker ombord i «N 25», den ene av Roald Amundsens flybåter som forsøkte å nå den geografiske nordpol gjennom luften.
| Karl Feucht | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. des. 1893 Heimerdingen | ||
| Død | 30. juni 1954 (60 år) Friedrichshafen | ||
| Beskjeftigelse | Mekaniker, oppdagelsesreisende | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv
redigerKarl Feucht ble født i 1893 som sønn av byggmester Christian Feucht (1856–1929) og hans hustru, Ehefrau Wilhelmine (1863–1954).[1] Han lærte seg finsmedhåndverk i Stuttgart og ble også talsmann for sin eldre bror, Wilhelms arbeidsplass ved Zeppelinfabrikken i Staaken ved Berlin. Under første verdenskrig var han også mekaniker i zeppelinere over Frankrike og England.[2] Etter krigen arbeidet han for Claude Dornier i Friedrichshafen og Rohrschach og til slutt i Pisa.
.jpg)
I 1925 kjøpte Roald Amundsen hos Dornier to Dornier Wal flybåter for sin ekspedisjon til Spitsbergen og til den geografiske nordpol. Karl Feucht var en av to verksmekanikere som skulle montere flybåtene i Ny-Ålesund.[3] Noen dager før den planlagte start spurte Amundsen Feucht om han ville være mekaniker i «N 25».[4] Ekspedisjonen bestod nå av militærflyverne Leif Dietrichsen og Hjalmar Riiser-Larsen, ekspedisjonens leder, Roald Amundsen og Lincoln Ellsworth foruten mekanikerne Karl Feucht og Oskar Omdal. Om ettermiddagen den 21. mai startet turen. Feucht fastsatte at halve drivstoffbeholdningen var oppbrukt og man lette man etter en landingsplass for å kunne ta en posisjonsbestemmelse. På én motor landet Riiser-Larsen «N 25» i en åpen råk på 87°43′ nordlig bredde og 10°20′1″ vestlig lengde, om lag 250 km fra Nordpolen. Etter daglangt arbeide kunne de den 25. mai få maskinen løs fra isen «N 24» hadde fått en lekkasje, og den ene motoren var ifølge Feucht fastfrosset.[5] Da start på bare en motor ikke var tenkbart. Men Feucht fikk «N 25» igjen flydyktig. I tre uker arbeidet de med å planere en startbane på isen og med alle seks ombord nådde «N 25» Spitsbergen.
Karl Feucht gikk tilbake til sitt arbeide ved Dornierfabrikken. Han døde i 1954 og ble begravet i Heimerdingen.[1]
Familie
redigerKarl Feuchts hustru, Maria, døde i 1945. Paret hadde tre barn, sønnene Richard og Wilhelm og datteren Gertrud.[1]
Litteratur
rediger- Herbert Hoffmann: Karl Feucht – Pionier der Luftfahrt und Polarflieger aus Heimerdingen. In: Dijou. Nr. 9, 6/2012, S. 10 (PDF; 5,31 MB).
Referanser
rediger- ^ a b c Hoffmann: Karl Feucht – Pionier der Luftfahrt und Polarflieger aus Heimerdingen, 2012.
- ^ Schmid: Karl Feucht (1893–1954), Fram-Museum
- ^ Roald Amundsen: Die Jagd nach dem Nordpol. Ullstein, Berlin 1926, S. 26.
- ^ Roald Amundsen: Die Jagd nach dem Nordpol. Ullstein, Berlin 1926, S. 38.
- ^ Aus einem Bericht Karl Feuchts von 1930. In: Dijou. Nr. 9, 6/2012, S. 11.
Eksterne lenker
rediger- http://frammuseum.no/polarhistorie/polfarere/karl_feucht__1893_-_1954_ Arkivert 4. september 2017 hos Wayback Machine.