Tancred Ibsen

Norsk offiser, flyger, regissør

Tancred Ibsen (1893–1978) var en norsk offiser, flyver, filmregissør og manusforfatter. Han laget blant annet Den store barnedåpen (1931) som var Norges først lydfilm. Han laget ialt 17 filmer i Norge[5] og var en av de sentrale norske regissørene i 1930-årene.[6]

Tancred Ibsen
Tancibsen.jpg
Født11. juli 1893[1][2][3]Rediger på Wikidata
GausdalRediger på Wikidata
Død4. des. 1978[1][3]Rediger på Wikidata (85 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Utdannet ved KrigsskolenRediger på Wikidata
Ektefelle Lillebil Ibsen (19191978)Rediger på Wikidata
Far Sigurd IbsenRediger på Wikidata
Mor Bergliot IbsenRediger på Wikidata
Søsken Irene Ibsen BilleRediger på Wikidata
Barn Tancred Ibsen jr.Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1979–)[4]Rediger på Wikidata
VåpenartHærens flyvåpen
IMDbIMDb

Lillebil og Tancred Ibsen sr. i USA.
Tancred Ibsen i 1960-årene.

Han var sønn av politiker og diplomat Sigurd Ibsen og Bergliot Ibsen (født Bjørnson), og var dermed barnebarn av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Under felttoget i Norge i 1940 deltok Tancred Ibsen som Rittmester ved Oppland dragonregiment nr. 2 (DR 2) i kampene ved Strandlykkja og Tangen.[7][8]

Bakgrunn og familieRediger

Tancred Ibsen ble født 11. juli 1893 på gården Øvre Toft i Østre Gausdal.[9] Han var sønn av Sigurd Ibsen og Bergliot Ibsen (født Bjørnson), og var dermed barnebarn av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Tancred Ibsen vokste delvis opp i Stockholm mens faren var statsminister der (1903–1905).[10] Som «dobbeltbarnebarn» ble han nøye fulgt av omgivelsene. Han var ikke utpreget skoleflink.[9] Han var gift med skuespiller og danser Lillebil Ibsen (født Krohn).[10] Tancred og Lillebil var foreldre til ambassadør Tancred Ibsen jr. Han døde 4. desember 1978.

VirkeRediger

Tancred Ibsen kom i 1914 inn på krigsskolen og han begynte i 1917 som flyver i Hærens flyvevesen på Kjeller. Han ble overført til kavaleriet der han nådde graden dragonløytnant. Han utmerket seg som en dristig flyver og satte norske høyde- og distanserekorder. I 1920 etablerte han flyselskapet A/S Aero (med fem sjøfly kjøpt i Tyskland) for å tilby sightseeing over Kristiania; noe om var en kommersiell suksess et par år. I 1923 reiste han sammen med hustruen Lillebil til USA.[10][9]

I New York tilbragte han mange timer i kinosalene der han stort sett ikke ble imponert over kvaliteten.[9] Ibsen fikk virkelig interessen for film da han så David Wark Griffiths De to foreldreløse i New York. Han bestemte seg for å bli værende i USA en stund for å dyrke sin interesse for film. Ibsen opprettet en del kontakter i USAs og Hollywoods filmmiljø og endte først opp som elektriker på settet til Victor Sjöströms Tower of Lies. Senere ble han forfremmet til altmuligmann på settet til King Vidors film His Hour og i 1924 ble han en del av manusskriptavdelingen hos MGM.

Etter å ha returnert til Norge, skrev Ibsen en rekke artikler om film og arbeidet med å få støtte til egne filmproduksjoner. I 1927 laget Ibsen i samarbeid med George Schneevoigt en lang dokumentarfilm kalt Norges-Filmen. Tancred Ibsen debuterte med spillefilmen Den store barnedåpen i 1931, som også regnes for å være Norges første lydfilm.[5] 1930-årene ble Ibsens mest produktive tid; han regisserte da en rekke spillefilmer både i Norge og Sverige. AB Irefilm i Sverige henvendte seg til Ibsen med ønske om en nyinnspilling av filmen Synnøve Solbakken i 1934. Med sine filmer i 1930-årene satte Ibsen standarden for norsk film og bidro til en bra økning av antall norske spillefilmer på slutten av tiåret.

FilmografiRediger

Her er en liste over noen av filmene Tancred Ibsen har bidratt til:

Priser (utvalg)Rediger

SelvbiografiRediger

  • Tro det eller ei. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1976.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 166403491[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tancred_Ibsen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 12953827, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Norsk filmografi: 1908–1979. Oslo: Norsk filminstitutt. 1980. ISBN 8290365004. 
  6. ^ Norge: en oversikt over landets naturforhold, befolkning, næringsliv, styresett, kulturliv, historie m.m. Oslo: Aschehoug. 1971. ISBN 8203059910. 
  7. ^ Kristiansen, Egil M. (1990). Da tyskera kom: en beretning om det fredelige Hedemarkens møte med verdenskrigen – våren 1940. Stange: Stange historielag. ISBN 8290139462. 
  8. ^ Munthe-Kaas, O. (1955). Krigen i Norge 1940. Oslo: Gyldendal. 
  9. ^ a b c d Iversen, Gunnar (1993). Tancred Ibsen og den norske gullalderen. Oslo: Museumsavdelingen, Det norske filminstitutt. ISBN 8290365187. 
  10. ^ a b c Svendsen, Trond Olav (30. juni 2022). «Tancred Ibsen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 4. september 2022. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger