Evald Rygh

norsk politiker
Evald Rygh
36967 Evald Rygh.jpg
Evald Rygh ca. 1890–1900
Foto: Ludwik Szaciński (firmaet)
Født26. mai 1842[1]Rediger på Wikidata
VerdalRediger på Wikidata
Død9. mai 1913[2]Rediger på Wikidata (70 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Far Peder Strand RyghRediger på Wikidata
Søsken Karl Ditlev Rygh, Oluf RyghRediger på Wikidata
Barn Per Rygh, Arne RyghRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, banksjef, juristRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Evald Rygh (født 26. mai 1842 i Verdal, død 9. mai 1913 i Kristiania) var en norsk politiker, tilknyttet partiet Høyre.

Han var sønn av lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh og bror til arkeolog og stortingsmann Karl Ditlev Rygh samt arkeolog og stedsnavngransker Oluf Rygh. Han giftet seg i 1870 med Sophie Arntzen, datter av stiftamtmann Karelius August Arntzen.[3]

Han var utdannet cand.jur., og var borgermester i Kristiania mellom 1880 og 1889, og senere ordfører mellom 1892 og 1893. Han var valgt som 1. representant for Høyre fra kjøpstedene Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger i 1892. I Emil Stangs første regjering var han statsråd i Finans- og tolldepartementet fra 1889 til 1891. Fra 1893 var han administrerende direktør i Christiania Sparebank, samtidig som han fortsatte sitt politiske arbeid. I 1895–1896 var han formann i komiteen som forhandlet med Sverige om ny mellomrikslov.[3]

Ved Holmenkollen i Oslo er det reist en byste av Rygh. Sammen med veidirektør Hans Krag tok han initiativ til å få sikret byens befolkning et areal ved Holmenkollen. Han arbeidet også for at kommunen skulle kjøpe Frognerseterskogen.

Evald Rygh var Nationaltheatrets første styreformann.

Rygh ble av kong Oscar II i 1891 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstlig embedsvirksomhed».[3]

Evald Ryghs gate, fra 1914, og Evald Ryghs plassIla i Oslo, anlagt cirka 1930, er oppkalt etter Rygh.[4] Det samme er Ryghs vei, navngitt i 1938.

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 732
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 733
  3. ^ a b c Gram, Harald (1954). «Rygh, Evald». I Jansen, Einar og Svendsen, Paulus. Norsk biografisk leksikon. 12 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 56–59. 
  4. ^ Evald Ryghs gate. lokalhistoriewiki.no