Prins Eugen

svensk prins, sønn av Oscar II
For den østerrikske feltherren, se Eugene av Savoia

Eugen Napoleon Nikolaus (født 1. august 1865Drottningholms slott, død klokken 10.25 den 17. august 1947WaldemarsuddeDjurgården i Stockholm) var en svensk prins, norsk prins (1865–1905), hertug av Närke samt kunstner. Han var den yngste sønnen til Oscar II og Sofia av Nassau og bror til Gustaf V.

Prins Eugen
Født1. aug. 1865[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Drottningholm slott
Død17. aug. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Hedvig Eleonora församling
BeskjeftigelseMilitært personell, mesén, grafiker, kunstmaler Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUppsala universitet
FarOscar II
MorSofie av Norge og Sverige
SøskenGustav V av Sverige
Oscar Bernadotte
Carl av Sverige, hertug av Västergötland
NasjonalitetSverige
GravlagtWaldemarsudde
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Utmerkelser
9 oppføringer
Den sorte ørns orden
Storkorsridder av Royal Victorian Order
Ridder av Det gyldne skinns orden
Haakon VIIs Frihetskors
Andreasordenen
Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Frelserens orden
Sankt Stanislaus-ordenen
Sankt Stefans orden
Våpenskjold
Prins Eugens våpenskjold

Biografi

rediger

Eugen kalles ofte for kunstnerprinsen. Han ville tidlig bli kunstner, men faren Oscar II var til å begynne med veldig avvisende til dette. Til slutt fikk han tillatelse til å begynne å studere. Han begynte hos Hugo Salmson og fortsatte senere i Paris, bl. a. hos Léon Bonnat.

Han var også på sommerbesøk på Skagen.

Eugen tilhørte kretsen rundt Konstnärsförbundet og bidrog til det nasjonale landskapsmaleriet med blant annet skildringer av det svenske kulturlandskapet, Södermanland og Stockholm samt Österlen. Hans kanskje mest kjente maleri er Molnet, som han malte i flere versjoner. Han er representert med dekorativ veggmalerier på Dramaten og i Stockholms stadshus, dessuten har han også laget altertavlen i Kiruna kyrka. Prins Eugen har også laget altertavlen, "Den stigande solen" som han ga til Djurgårdskyrkan, mellom Gröna Lund og Skansen i Stockholm.

I 1905 kjøpte Eugen Waldemarsudde på Djurgården i Stockholm, og lot den framtredende arkitekten Ferdinand Boberg tegne sitt nye hjem i jugendstil. Han testamenterte sin store kunstsamling på Waldemarsudde til den svenske stat. Samlingen inneholder verk av blant andre Anders Zorn, Carl Larsson, Ivan Aguéli, Carl Fredrik Hill samt maleriene Strömkarlen av Ernst Josephson, som prinsen kjøpte da den ble refusert av Nationalmuseum. I hagen finnes en skulpturpark med verk av de store skulptørene, f.eks Carl Milles, Carl Eldh, Christian Eriksson og Liss Eriksson. Hjemmet fungerer nå som et kunstmuseum, der prinsens egen samling utgjør stammen.

I 1947 ble Eugen tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremragende fortjenester av Norges sak under krigen».[5]

Prins Eugen var den første svenske kongelige som ble kremert. Hans urne ble begravet i Waldemarsuddes hage.

Galleri

rediger
Prins Eugen – stamtavle i tre generasjoner
Prins Eugen Far:
Kong Oscar II
Farfar:
Kong Oscar I
Farfars far:
Kong Carl XIV Johan
Farfars mor:
Desideria
Farmor:
Prinsesse Joséphine av Leuchtenberg
Farmors far:
Eugène de Beauharnais
Farmors mor:
Prinsesse Augusta Amalia av Bayern
Mor:
Sofia av Nassau
Morfar:
Hertug Wilhelm I av Nassau
Morfars far:
Hertug Friedrich Wilhelm av Nassau
Morfars mor:
Burggrevinne Luise av Kirchberg-Sayn-Hachenburg
Mormor:
Prinsesse Pauline av Württemberg
Mormors far:
Prins Paul av Württemberg
Mormors mor:
Prinsesse Charlotte av Sachsen-Altenburg

Referanser

rediger
  1. ^ a b Kunstindeks Danmark, «Eugen Napoleon Nicolaus», Kunstindeks Danmark kunstner ID 1646[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Eugen Napoleon Nicolaus», Svensk biografisk leksikon-ID 15534[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, «Eugen», RKD kunstner-ID 26773[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Haakon VII's Frihetskors», Verdens Gang, 15. februar 1947, s. 2.

Kilder

rediger
  • Händelser man minns – en krönika 1920-1969, fil dr Harald Schiller 1970

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger