Ernst Josephson (født 16. april 1851 i Stockholm, død 22. november 1906 samme sted) var en svensk maler og dikter.

Ernst Josephson
Født16. apr. 1851[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm[5]
Død22. nov. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Stockholm[5]
BeskjeftigelseKunstmaler, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedKungliga Akademien för de fria konsterna
FarFerdinand Semy Josephson
SøskenJacob Axel Josephson
Ferdinand Semy Josephson
NasjonalitetSverige[6]
GravlagtMosaiska kyrkogården Norra begravningsplatsen[7]

Ernst Josephson, skulptur av Carl Eldh i stadshusparken, Stockholm, Foto: Holger Ellgaard
Ernst Josephsons gravsted i Solna med portrettbilde.

I 16-årsalderen begynte han på Konstakademien, der han studerte fra 1869 til 1876. Deretter fulgte studier i blant annet Paris og Nederland. Allerede som tjueåring avla han et berømt uttalelse:

Jeg skal bli Sveriges Rembrandt eller dø.

Medgang og motgang rediger

Josephson oppnådde stor suksess som kunstner. I 1876 ble han tildelt en kongelig medalje for maleriet Sten Sture den äldre befrir dronning Kristina av Danmark fra Vadstena klosterfängelse.

Privat gikk det ikke like bra, han ble offer for en rekke personlige tragedier. Allerede i unge år ble han smittet av syfilis. Kjærlighetslivet ble ulykkelig, og kanskje verst av alt: hans mesterverk Strömkarlen (som han malte i flere versjoner på 1880-tallet) ble refusert av Nationalmuseum. Maleriet ble kjøpt av en forarget prins Eugen, malerprinsen, som ikke bare selv var kunstner, men også hjalp mange samtidige kunstnere økonomisk ved å kjøpe inn deres verk til sitt hjem på Waldemarsudde. Prinsen lot Strömkarlen (1884) få en fast plassering, og maleriet har siden aldri forlatt Waldemarsudde. Faren døde da Josephson var 10 år, søsteren Gelly døde da han var 17, og moren døde da han var 30 år, noe som gikk sterkt inn på ham.

Sommeren 1888 var Josephson ruinert og hadde verken maling eller lerreter igjen. På øya Bréhat i Bretagne egnt han seg til spiritisme og ble hjemsøkt av religiøse vrangforestillinger, der han trodde at han var Gud og Kristus. Noen måneder senere ble han lagt inn på hospitalet, i dag Ulleråkers sjukhus i Uppsala, der han oppholdt seg i noen måneder. Diagnosen var paranoia, som i dag tilsvarer schizofreni. Etter hvert flyttet han til Stockholm der han bodde til sin død i 1906.

I spirituell transe skapte Josephson visjonære dikt og malerier undertegnet med navnene til avdøde kunstnere. Noen av Josephsons viktigste verk, for eksempel Gåslisa (omkring 1890) og diktsamlingene Svarta rosor (1888) og Gula rosor (1896), kom til i sykdomsperioden.

Ernst Josephsons väg i Södra Ängby, Stockholm er oppkalt etter Josephson.

Bildegalleri over Ernst Josephsons verk rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Ernst A Josephson», Svensk biografisk leksikon-ID 12215[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Ernst Josephson», RKD kunstner-ID 42945[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 113933, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Юсефсон Эрнст, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Norra begravningsplatsen.se, «Sten nr 508 – Ernst Josephson», besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Richard Bergh, Målaren Ernst Josephson. Ord och Bild (1893)
  • Karl Wåhlin, Ernst Josephson. En minnesteckning. (1911–12)
  • Erik Blomberg, Ernst Josephson – hans liv. (1951)
  • H.H. Brummer, Ernst Josephson. Målare och diktare. (2001)

Se også rediger

Eksterne lenker rediger