Skansen (Stockholm)

dyrepark og friluftsmuseum som viser livet i de ulike delene av Sverige før industritiden.

Skansen er en dyrepark og friluftsmuseum på Södra Djurgården i Stockholm, etablert i 1891 av Artur Hazelius. Parken ligger i "Kungliga nationalstadsparken"[1]. Navnet kommer fra den skanse Karl XIV Johan bygde til sin sønn Oscar I, ment å bruke til en slags lekeplass.[2] På Skansen finnes i dag (2014) cirka 140 bygninger. Skansen gikk med bra overskudd de første 50 årene og finansierte blant annet bygging og drift av Nordiska museet. 1 juli 1963 ble Skansen en stiftelse. Stiftere var staten, Stockholms stad og Nordiska museet. Staten har seinere tatt over. Skansen finansieres av entréinntekter, donasjoner fra foretak, privatpersoner, stiftelser og også gjennom bidrag fra Kulturdepartementet.

Skansen
Skansen Entré 2015a.jpg
Plassering StockholmRediger på Wikidata
Etablert1891
Årlig besøkstall1 300 000

Skansen
59°19′28″N 18°06′04″Ø

HistorieRediger

Gründeren av Skansen, Hazelius, begynte sommeren 1872 å samle inn eldre gjenstander av ulike slag. Samlingen vokste og en tomt på Djurgården ble gitt av kongen, hvor man så bygde et museum for å bevare og vise gjenstandene til folk. Dette ble i 1880 til Nordiska museet.[3] Hazelius ble inspirert av godseieren og riksdagsmannen Alfred Bexell. Bexell hadde, noen år tidligere, laget landets første friluftsmuseum. Neste skritt var å skaffe et større landområde hvor man kunne oppbevare hele hus. Dette ble så Skansen. Området ble større og større. I 1911 startet Skansens Friluftsteater.[4] Nordiske museet og Skansen var en og samme institusjon frem til 1963. Etter dette ble de delt men Skansen "låner" mer enn 30.000 gjenstander fra Nordiske museet. Den 27. november 2020 stenger Skansen, for første gang på 129 år, pga. den pågående Koronaviruspandemien.[5]

DyrRediger

I januar 1895 åpnet akvarieutstillingen med 35 arter reptiler, fisker og krepsdyr. Nordenfelt var ansvarlig dyrepasser.[6] Allerede fra starten var det noen dyr på Skansen, reiner, lapphunder, høns, gjess, ender og dessuten to geiter. Så kom det en del eksotiske dyrearter, blant annet hvalross, nesebjørn og aksishjort til parken. Når Skansen kjøpte opp området med Stockholms Tivoli fikk man flere arter fra Tivoliets dyrepark, for eksempel brunbjørn og isbjørn.[7]. 1975 forandret man navnet fra Skansens naturhistoriske avdeling til Skansens zoologiske avdeling.

Skansen fikk nok arter for å kunne regne seg for dyrepark i 1924, då man med hjelp av fond og donasjoner fikk kapital til å bygge daværende apehuset. De eksotiske dyrene var alt fra bavianer, gibboner og mindre apor, til papegøyer, skilpadder og fisker. Elefanter hadde man allerede fra 1860-tallet. 1957 avviklet man den populære elefantridingen. Rundt 1960 fikk man et nytt elefanthus.[8]

Fra 1960-tallet ble det pingviner og sjøløve på det nedre Galejanområdet. Man bygde et nytt apehus med to "apeberg" i betong utendørs. Jonas Wahlström og Birger Westblom startet opp, det man etter hvert kalte, Skansen-Akvariet. Nå er også det "nya" apehuset en del av Skansen-Akvariet. Sjøløvene og pingvinene solgte man i slutten av desenniet, og der de hadde vart holdt man en tid flamingofugler. Man måtte bygge et nytt hus og uteområde, for å få størrelse nok, til å få lov å holde elefanter.[9] I 1992 ble elefantene avviklet. Det gamle huset har deretter blitt benyttet av aper. I dag (2017) er det meste nordiske dyr på Skansen. Der er noen få eksotiske dyrearter, ellers brunbjørn, gaupa, ulv, jerv, elg, villsvin og oter. Man har lappugle og Hubro.[10]

År 2016 fikk man den utryddingstruede "Vitryggig Hackspett", for at føde opp unger å sette dem tilbake til sitt naturlege element. Man har også en del truede svenske landraser og fjærkre. Skansen har, helt fra 1910, hatt stor fokus på å redde bestanden av Visenter i verden, sammen med andre parker.

Lill-Skansen er sedan 1955 barnas dyrehage.[11] I 2012 åpnet et nytt Lill-Skansen med nyheter.

Man har også litt tivoli og dans på kveldene på Skansen.

HusRediger

Skansen har en rekke bygninger og hus fra de fleste svenske landskap, med hager fra den samme trakten hvor huset kommer fra. Skansens stadskvarter illustrerer en by på 1800-tallet, med post, apotek, butikker, verksted og boliger. I disse utøves ulike historiske håndtverksyrker.

Noen hus:

  • Apoteket Kronan - 1700-tallet.
  • Bageriet Skansen - 1700-tallet
  • Högloftet og Nyloftet 1904–1905 .[12]
  • Krogen Stora gungan - 1801
  • Petissan - 1600-tallet
  • Posthuset - 1840-talet
  • Skansens kvarnar
  • Skansen-Akvariet
  • Skansens bergbana - 200m. - 1897
  • Skogaholms herrgård - 1690
  • Tottieska malmgården - 1700-tallet.

Spesielle dager på SkansenRediger

Hver Nyttårsnatt klokken 24.00/0.00 sender SVT direkte fra Skansen og opplesing av et dikt. Dette er tradisjon helt fra 1895.[13][14] Flere høytider markeres på Skansen, for eksempel "Valborgsmässoafton", Sveriges nasjonaldag, Midtsommer, Advent, Lucia og jul med Skansen Julemarked. Den TV-sendte ”Allsång på Skansen” på "Sollidenscenen" trekker mye folk.[15]

SkansendirektørerRediger

  • 1891–1901 Artur Hazelius (1833–1901)
  • 1901–1905 Gunnar Hazeliu (1874–1905)
  • 1905–1912 Bernhard Salin (1861–1931)
  • 1913–1928 Gustaf Upmark d.y. (1875–1928)
  • 1929–1955 Andreas Lindblom (1889–1977)
  • 1956–1968 Gösta Berg (1903–1993)
  • 1969–1982 Nils Erik Bæhrendtz (1916–2002)
  • 1982–1992 Eva Nordenson (1925–2014)
  • 1992–1994 Hans Alfredson (1931–2017)
  • 1995–2005 Anna-Greta Leijon (født 1939)
  • 2005– John Brattmyhr (født 1959)

MerRediger

  • Arnö-Berg Inga, Biörnstad Arne, red. (1980). Skansens hus och gårdar (swe). Stockholm: Nordiska mus. ISBN 91-7108-186-0. 
  • Fataburen : kulturhistorisk tidskrift. Stockholm: Nordiska museet. 1906. 
  • Skansen : parken & trädgårdarna. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 2003. ISBN 91-46-20226-9. 
  • Skansen : [svenska]. Stockholm: Skansen. 2005. ISBN 91-974597-6-3. 
  • Skansen under hundra år. Höganäs: Wiken. 1991. ISBN 91-7024-738-2. 
  • Djurgårdsvandringar - Hasselblad - 1982
  • Novilla, byggd 1833 som danssalong, sedan 1943 Skansens informations- och utställningslokal.

Eksterne lenkerRediger

(en) Skansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.researchgate.net/publication/273141855
  2. ^ Hasselblad (1982), s. 68
  3. ^ Nordiska museet - arkitekttävlingen och museibygget, Erik Andrén i Fataburen 1967
  4. ^ Gustaf V och hans tid 1907-1918, Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13376-3 s.188
  5. ^ «Skansen stänger ned – första gången på 129 år». www.svt.se. 20. november 2020. 
  6. ^ Ingvar Svanberg
  7. ^ Djurhistorier från Skansen, av Thorgny Wallbeck-Hallgren, bokförlaget Svithiods, Stockholm, 1903
  8. ^ DN gratulerar: Dans med elefanter, Dagens Nyheter 1 september 1997
  9. ^ Svanberg, Ingvar. «"Indian elephants at Skansen» (PDF). Bartlett Society Journal. 
  10. ^ «Skärgårdsstiftelsen». skargardsstiftelsen.se. Besøkt 16. september 2016. 
  11. ^ Bæhrendtz Nils Erik, red. (1980). Boken om Skansen (swe). Höganäs: Bra böcker. s. 84-85. ISBN 91-85596-89-2. 
  12. ^ KulturNav: Güettler, Karl
  13. ^ nyåruppläsare på Skansen genom åren Arkivert 24. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  14. ^ Skansen, Stiftelsen. «Nyår 2015 - Nyårsfirande på Skansen | Skansen i Stockholm». www.skansen.se. Besøkt 24. mai 2016. 
  15. ^ Räkna med kulturarvet - Kulturarvets bidrag till en hållbar samhällsutveckling. Riksantikvarieämbetet. 2017. s. 10. ISBN 978-91-7209-790-2.