Wikipedia

Lappugle

fugleart

Lappugle (Strix nebulosa) er ei stor ugle (litt mindre enn hubro) som er utbredt i det nordlige barskogbeltet, fra Finnmark til Østlandet i Norge og østover via Fennoskandia, Baltikum (unntatt Latvia, der arten regnes som utryddet[3]) og Sibir i Russland til de store barskogene i Nord-Amerika. I senere tid har arten blitt observert så langt sør som til Østfold (Moss) og Telemark (Kragerø) i Sør-Norge. Slagugle (S. uralensis), som også opptrer i Norge, ser ut til å være artens nærmeste nålevende slektning.

Lappugle
S. n. nebulosa (nominatformen)
Nomenklatur
Strix nebulosa
Forster, 1772
Populærnavn
lappugle[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektStrix
Miljøvern
IUCNs rødliste:[3]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: skog, taiga
Utbredelse:

Beskrivelse rediger

 
S. n. lapponica

Lappugla måler cirka 57–67 cm og er ei stor ugle med et karakteristisk stort, rundt hode med små, stirrende øyne. Hunnen blir størst og veier typisk 977–1 900 g, mens den mindre hannen gjerne veier omkring 568–1 110 g.[4] Den regnes som den største av de typiske barskoguglene.

Fjærdrakten er i hovedsak grå i ulike nyanser. Den eurasiske underarten er blekere enn den nordamerikanske og har karakteristiske felt av lysere fjær langs neseryggen. De gule øynene er omkranses av en parabollignende ansiktsdisk med smale ringer i mørkere grått eller brunt. Nebbet er gult.[4]

Atferd rediger

Lappugla lever i en nomadisk tilværelse, men bevegelsesmønsteret er svært variert. Noen steder har den også stabil tilstedeværelse, som i Finland og Ukraina. Ellers påvirkes bevegelsesmønsteret av bestandene av smågnagere (spesielt arter i hamsterfamilien), som regnes som hovedføden. Til en viss grad påvirkes dette også av snøforholdene. Blir snøen for dyp beveger gjerne arten seg mot områder med mindre snø.[4]

Arten lever normalt i monogame parforhold, men polygyni mistenkes. Parforholdet varer ikke gjennom vinteren, men det hender at individene kan danne et nytt par neste sesong. Lappugla overtar som regel et kvistreir etter andre skoglevende rovfugler, eksempelvis hønsehauk og musvåk eller fjellvåk. Territoriet kan variere fra 0,5–25 km². Hunnen legger 2–9 egg (normalt 3–5) med inntil to dagers mellomrom. Eggene ruges av hunnen i 28–36 dager, mens hannen mater henne. Ungene forlater redet etter cirka 25–30, før de er flygedyktige. De mates direkte av hannen. Omkring 7–14 dager senere har de fått full fjærdrakt og er flygedyktige. Avkommet er typisk omkring tre år gamle da de forplanter seg første gang. Det er kjent at arten kan angripe nærgående mennesker når den har unger i reiret.[4]

Hvor gamle lappugler blir er usikkert, men de kan bli ganske gamle. Et ringmerket (i Alberta, Canada) eksemplar ble påkjørt av en bil og skadet da det var (minimum) 18 år og 9 måneder gammelt. Fuglen tilbragte resten av tilværelsen i fangenskap etter ulykken og ble 27 år gammel.[4]

Status rediger

 
S. n. lapponica (Moss, Norge)
 
Lappugle i flukt

Internasjonalt regnes lappugla som livskraftig,[3][4] men den er oppført på CITES liste II.[3] Arten er oppført på Norsk rødliste for arter 2015 som sårbar (VU). Isolert sett skulle status vært sterkt truet (EN) i Norge, men den norske populasjonen ses i sammenheng med nabolandene. Man anser at arten vil kunne innvandre derfra om den skulle bli borte i Norge.[2]

Populasjonen av lappugle påvirkes av smågnagersvingninger. Det er uklart hvor tallrik den eurasiske populasjonen er. Den nordamerikanske består imidlertid minimum av 50 000 individer.[4] I Fennoskandia finner man hovedutbredelsen i Finland og den nordøstre delen av Sverige. I Finland regnes populasjonen til minimum omkring 850 par, men man antar at den i gode år ligger omkring 1 000–1 600 par.[4]

I Norge regnes arten som sjelden, men det forekommer spredt hekking så langt mot sør som til Hedmark (Elverum).

Inndeling rediger

Lappugla deles tradisjonelt inn i to underarter:[5] Populasjonen i Khentijfjellene i det nordlige Mongolia har blitt beskrevet som ssp. elisabethae, men det er tvilsomt om den skiller seg særlig fra lapponica.[4] En nyere studie av den nordamerikanske populasjonen indikerer imidlertid, at individer i Sierra Nevada (California) kan representere ei distinkt linje, og ssp. yosemitensis har blitt foreslått. Populasjonen skiller seg blant annet gjennom fjærdrakten, morfometriske og vokale forskjeller. Ytterligere studier er imidlertid ønskelig før spørsmålet om underartstatus avgjøres.[4]

Inndelingen følger Taxonomy in Flux[6] og er i hovedsak basert på Wink et al. (2008)[7] og Fuchs et al. (2008b)[8]. BirdLife International og HBW Alive regner ikke med tribuset Strigini, men legger Strix direkte under Striginae.[9] Slektsforholdet mellom artene i Strix regnes heller ikke som avklarte. Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[10][11] Norske navn i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  2. ^ a b Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av lappugle Strix nebulosa som VU for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ a b c d BirdLife International 2016. Strix nebulosa. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22689118A93218931. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22689118A93218931.en. Downloaded on 23 February 2019.
  4. ^ a b c d e f g h i j Holt, D.W., Berkley, R., Deppe, C., Enríquez Rocha, P., Petersen, J.L., Rangel Salazar, J.L., Segars, K.P., Wood, K.L. & Marks, J.S. (2019). Great Grey Owl (Strix nebulosa). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/55044 on 23 February 2019).
  5. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, C. L. Wood, and D. Roberson. (2011) The Clements checklist of birds of the world, ver. 6.6. Besøkt 2012-01-09
  6. ^ Boyd III, John H. (22. desember 2015). «Taxonomy in Flux: Version 3.04». Besøkt 26. september 2016. 
  7. ^ Wink, M., P. Heidrich, H. Sauer-Gürth, A.-A. Elsayed, and J. Gonzalez (2008), Molecular Phylogeny and Systematics of Owls (Strigiformes), in “Owls: A Guide to Owls of the World”, 2nd ed., (König, C., and F. Weick), Christopher Helm, London.
  8. ^ Fuchs, J., J.-M. Pons, S.M. Goodman, V. Bretagnolle, M. Melo, R.C.K. Bowie, D. Currie, R. Safford, M.Z. Virani, S. Thomsett, A. Hija, C. Cruaud, and E. Pasquet (2008b), Tracing the colonization history of the Indian Ocean scops-owls (Strigiformes: Otus) with further insight into the spatio-temporal origin of the Malagasy avifauna, BMC Evol. Biol. 8:197.
  9. ^ Marks, J.S., Cannings, R.J. & Mikkola, H. (2019). Typical Owls (Strigidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52260 on 23 February 2019).
  10. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  11. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lappugle&oldid=23449142»