Åpne hovedmenyen

Kretsen

motstandsgruppe i Norge under andre verdenskrig
Paal Berg, leder av Kretsen

Kretsen eller Grimelundskretsen var en viktig motstandsgruppe i Norge under den andre verdenskrig, og var særdeles viktig i å danne en samlet Hjemmefront mot den tyske okkupasjonen. Kretsen var opprinnelig en gruppe motstandsfolk som var negative overfor Johan Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering, noe som kan skyldes at mesteparten av medlemmene støttet Venstre og Høyre. Forholdet mellom eksilregjeringen i London og Kretsen bedret seg imidlertid utover krigen. Senere ble Kretsens hovedoppgave å lede det sivile motstandsarbeidet i samarbeid med den norske eksilregjeringen i London. Kretsen hadde et nært samarbeid med Koordinasjonskomiteen. Sammen med Koordinasjonskomiteen og Milorg (Militær Organisasjon) dannet Kretsen Hjemmefrontens Ledelse.

MedlemmerRediger

 
Paul Hartmann, representant for Kretsen i Londonregjeringen.

Medlemmer på det første GrimelundsmøtetRediger

Nye medlemmer på det andre GrimelundsmøtetRediger

AndreRediger

  • Eivind Berggrav - biskop (deltok ikke på de to hovedmøtene, men var med på en rekke andre konferanser under dannelsen av kretsen).

SekretariatetRediger

  • Jens Boyesen (født 1920) - student (leder av et sekretariat som utførte Kretsens daglige gjøremål).
  • Hans Engen (født 1912) - student (medlem av sekretariatet og kurér).
  • Lise Fougner (født 1915) - student (medlem av sekretariatet og kurér).
  • Lillian Schrøder - (medlem av sekretariatet og kurér).

BakgrunnRediger

Tor Skjønsberg og offiseren Bjørn Christophersen hadde våren 1941 diskutert mangelen på tillit mellom utefronten og hjemmefronten. Hans Halvorsen ble fortalt om denne diskusjonen av Skjønsberg og kalte sammen noen av sine personlige bekjentskaper til et møte for å diskutere denne saken. To dager før det første møtet på Grimelund hadde også Reichkommissar Terboven, som en reaksjon på et skriv fra 43 norske organisasjoner sammenkalt til et møte i Stortingsbygningen der fem ledere ble arrestert.

GrimelundsmøteneRediger

 
Flyfoto av Grimelund gård, hvor Grimelundsmøtene ble holdt. Fotografiet er fra 1951.

Kretsen er kjent for de såkalte «Grimelundsmøtene» på Grimelund gård. Det første møtet på Grimelund gård fant sted 20. juni 1941. Konsul Hans Halvorsen, som var leieboer på Grimelund, inviterte medlemmene av Kretsen til hva som skulle forestille et normalt middagsselskap. Gjestene (medlemmene) ble oppfordret til å komme med noen minutters mellomrom, for å vekke minst mulig oppmerksomhet i den lyse sommerkvelden. Grimelund gård lå gunstig til med flere ankomstveier, og gården hadde fortsatt stor avstand fra de nærmeste nabovillaene. Det andre Grimelundsmøtet fant sted 25. august 1941. På dette møtet var det to nye medlemmer, Lars Evensen og Ferdinand Schjelderup, i tillegg til at Hans Halvorsens sønn, Ole Halvorsen, deltok.

Kontakten med utefrontenRediger

Den første kontakten mellom Kretsen og regjeringen etter Grimelundsmøtene skjedde mellom Øystein Thommesen og statsråd Anders Frihagen i Stockholm den 17. juni 1941.[1] Etter dette møtet sendte Frihagen et dokument med Thommesens referat til regjeringen i London.[2] I september 1941 ble Paul Hartmann sendt til London via Sverige som Kretsens representant i regjeringen i London. Sommeren 1942 ble det regelmessig kontakt med regjeringen.

PartisanbrevetRediger

Kretsen sendte i februar 1943 et brev til Trygve Lie der den presenterte sitt syn på hjemmefrontens kamp i tilfelle en alliert invasjon og sin uenighet med Rådetom kampformen.[2]

Kretsens sekretariatRediger

De daglige gjøremålene i Kretsen ble utført av et sekretariat under ledelse av Jens Boyesen. Fra starten var også Hans Engen med. Også Lillian Schrøder og Lise Fougner deltok blant annet som kurér.[3] Dette sekretariatet var i virksomhet helt fram til krigens slutt.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Kluge, Rolf (1970). Hjemmefrontledelsen tar form: kretsen dannes sommeren 1941. Oslo: Universitetsforlaget. s. 53. 
  2. ^ a b Riste, Olav (1933-) (1995). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Samlaget. s. 126. ISBN 8252144705. 
  3. ^ Gjelsvik, Tore (1916-2006) (1977). Hjemmefronten: den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945. Oslo: Cappelen. s. 76. ISBN 8202038995. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger