Åpne hovedmenyen

Koordinasjonskomiteen

koordinasjonskomiteen for sivil motstand

Koordinasjonskomiteen (KK) var et sentralt organ på sivil side i tiden 1944-1945 i norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig i kampen mot den tyske okkupasjon av Norge. Sammen med Kretsen dannet Koordinasjonskomiteen Sivorg, som igjen dannet Hjemmefrontens Ledelse med Milorg. Koordinasjonskomiteen var Hjemmefrontens «sekretariat».

Innhold

EtableringRediger

Blant dem som tok påbegynte arbeidet med å etablere det som senere skulle bli kalt Koordinasjonskomiteen, var Viggo Hansteen.[1] Hansteen ble imidlertid henrettet på Akershus før KK var en realitet. På et møte hos overlege Hans Jacob Ustvedt høsten 1941 ble det besluttet å etablere et fast koordinerende organ for yrkesorganisasjonenes kamp mot nazifiseringsframstøtene. Under ledelse av en annen lege, Ole Jacob Malm, ble det bygd opp et landsomfattende apparat, som stod ferdig omkring årsskiftet 1941–1942.[2]

MotstandskampenRediger

Det illegale motstandsarbeidet på hjemmefronten kan sies å ha begynt alt umiddelbart etter kampenes opphør våren 1940. Det oppstod allerede fra sommeren 1940 en rekke større og mindre grupper som drev med ulike former for motstandsarbeid, som etterretningsvirksomhet, flyktningetransport, produksjon og distribusjon av illegale aviser.[3]

Som følge av striden om yrkesorganisasjonenes stilling våren 1941 oppstod et behov for et illegalt apparat til å lede holdningskampen. I løpet av sommeren og høsten 1941 ble det opprettet to sentrale organer for den sivile hjemmefrontledelsen, Kretsen og Koordinasjonskomiteen (KK). Til sammen utgjorde de Sivorg. Hjemmefrontens ledelse (HL), den overordnede ledelsen av de to sivile gruppene og Milorg, ble endelig dannet høsten 1943, men først på nyåret 1945 ble det etablert et spesielt organ som omfattet representanter både for den sivile og militære ledelse. Først helt på tampen av krigen, fra slutten av april 1945, da de kommunistiske aksjonsgruppene (Sabotørenes landsforbund)[4] gikk med i HS (Milorg), ble HL øverste organ for alt organisert motstandsarbeid i Norge.[3]

Organet utga en enkel avis, A4-sider skrevet på skrivemaskin, kalt Statstjenestemannen og utgitt av et illegalt «Statstjenestemanns-utvalg». Denne avisen ble utgitt i fra 1944 og fram til 1945 med totalt 23 utgaver. Avisens innhold var hovedsakelig nyheter om tyskernes og NS' inngrep i statsapparatet, paroler og lignende. Erling Birketvedt ledet redaksjonen, mens Johan Svarstad ledet trykkerivirksomheten.[5]

Sammen med Kretsen dannet KK den sivile ledelse av Hjemmefronten. KKs viktigste oppgave var å utarbeide retningslinjene i holdningskampen og lede den løpende sivile motstand på Hjemmefronten. Dette skjedde i første rekke ved at paroler om boikottaksjoner og lignende ble spredt via sekretariatet til kontaktapparatet rundt om i landet.

Et utdrag fra avisen for Statstjenestemannen nr. 7, 9. april 1945: «Fra Hjemmefrontens Ledelse: Kampen i Norge er kommet inn i en alvorligere fase enn noen gang tidligere. og det er tydelig at fienden har slått inn på en ny linje: Etterat det gjennom lengre tid ikke hadde funnet sted henrettleser i Norge og det siden ‘Westphalen’-katastrofen ikke var sendt politiske fanger til Tyskland, er nå en ny terrorbølge satt inn. Mange gode nordmenn er blitt myrdet som hevn for militære aksjoner tyskerne ikke har formådd å avverge, og deportasjonene er gjenopptatt. Det er klart at det norske folk ikke kan se på at dette fortsetter uten å gjøre mottrekk. Vårt svar kan bare være ett; skjerpet kamp.»[6]

SammensetningRediger

Koordinasjonskomiteen bestod av representanter for ulike yrkesgrupper. Alt i alt regnes 31 personer å ha vært medlemmer av selve KK, mens tallet på kontaktpersoner rundt om i landet er av naturlige årsaker ukjent.

Medlemmer kjent for offentligheten i ettertidRediger

(Alfabetisk etter etternavn, listen er ikke uttømmende)[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Koordinasjonskomiteen», Lokalhistorisk Wiki
  2. ^ «Ole Jacob Malm», Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 17 – 8. september 2005
  3. ^ a b NOU 1998: 12, Innledning, Helse- og omsorgsdepartementet
  4. ^ Saborg Arkivert 1. mars 2012 hos Wayback Machine., NorgesLexi[død lenke], Universitet i Bergen. Se også artikkel Sabotøren
  5. ^ «Statstjenestemannen», Digitalt, Universitet i Bergen
  6. ^ Digital kopi av Statstjenestemannen nr. 7, Digitalt, Universitet i Bergen
  7. ^ Gjelsvik, Tore (1916-2006) (1977). Hjemmefronten: den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945. Oslo: Cappelen. ISBN 8202038995. 

Eksterne lenkerRediger