Åpne hovedmenyen

Tore Gjelsvik

norsk geolog
Tore Gjelsvik
Født7. september 1916[1]
Bodø[2]
Død23. januar 2006[1] (89 år)
Bærum
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, geolog
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser St. Olavs Orden

Tore Gjelsvik (født 7. september 1916 i Bodø, død 23. januar 2006[3]) var en norsk geolog, forsker og direktør for Norsk Polarinstitutt. Under andre verdenskrig spilte han en sentral rolle i den norske motstandsbevegelsen.

BiografiRediger

Gjelsvik var utdannet cand.real ved Universitetet i Oslo. Han ble dr.philos i 1953.

Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene i Østfold. Gjelsvik var blant de første som begynte å organisere motstandsgrupper. I oktober 1940 organiserte han forbindelsen mellom den første større motstandsgruppen, R-gruppen i Oslo, og dens kontakter landet rundt. Han ble sentral i Sivorg, og hadde kontakter med Milorg og XU. I 1943 ble han medlem av Koordinasjonskomiteen (KK) og etterhvert leder for KKs sekretariat. Han var også sentral i utgivelsen av den illegale avisen Bulletinen.

Under den tyske opprullingen av motstandsorganisasjonene i 1944 arbeidet han med å sikre og gjenopprette kontaktnettverkene. Han var sentral i kampen mot Arbeidstjenesten, der han var pådriver for en mer aktiv innsats fra motstandsbevegelsen og vant gehør for dette. Høsten 1944 var han en av bare 4 gjenværende medlemmer av KK. Mandag 22. januar 1945 ble han skutt i skulderen av Statspolitiet da han flyktet fra sin dekkleilighet i Drammensveien 115 B, han fikk samme natten legehjelp av lege Helland-Hansen i Sorgenfrigaten før han flyktet over grensen til Sverige[4]. Han var kort tid etter tilbake i Norge, og deltok sammen med Alf Sanengen fra KK i Hjemmefrontens Ledelse. Etterhvert ledet han også HLs sekretariat.

Gjelsvik arbeidet som geologisk konsulent 194552 og statsgeolog 195259. I denne perioden arbeidet han også for FN. Fra 1960 til han ble pensjonert i 1983 var han direktør for Norsk Polarinstitutt. Under hans ledelse ble norsk forskning i Antarktis og arbeidet innen Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) en viktig del av Polarinstituttets arbeid. Han var president i SCAR 1974-1978.

Gjelsvik hadde en sentral rolle i oppbyggingen av Norges Hjemmefrontmuseum, ledet museets råd 1964-1973 og deltok aktivt i utviklingen av museet til staten overtok driften i 1995.[5]

Tore Gjelsvik var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1974.

BibliografiRediger

  • Oversikt over bergartene i Sunnmøre og tilgrensende deler av Nordfjord – (1951)
  • Metamorphosed dolerites in the gneiss area of Sunnmøre on the west coast of Southern Norway – (1952)
  • The differentiation and metamorphism of the west Norwegian dolerites – (1960)
  • Utforskningen av kontinentalsokkelen i Barentshavet – fra Fridtjof Nansens tid til i dag – (1976)
  • Hjemmefronten – motstandsarbeidets historie (1977)
  • Fram over Polhavet – (1993)
  • Snart kommer vår dag – erindringer fra krigsårene (1999)

VervRediger

UtmerkelserRediger

Gjelsvik ble også tildelt flere utenlandske ordener og utmerkelser, blant annet Det polske vitenskapsakademis Kopernikus-medalje (1983).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 3. mai 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  3. ^ «Tore Gjelsvik – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. mars 2016. 
  4. ^ Samuelsen, Ottar (2008). Det var her det skjedde: Oslo under andre verdenskrig. Oslo: Dinamo Forlag. s. 262-264. ISBN 9788280711748. 
  5. ^ Tore Gjelsvik - Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenkerRediger