Tore Gjelsvik

norsk geolog
Tore Gjelsvik
Født7. september 1916[1]Rediger på Wikidata
Bodø[2]Rediger på Wikidata
Død23. januar 2006[1]Rediger på Wikidata (89 år)
BærumRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, geologRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Tore Gjelsvik (født 7. september 1916 i Bodø, død 23. januar 2006[3]) var en norsk geolog, forsker og direktør for Norsk Polarinstitutt. Under andre verdenskrig spilte han en sentral rolle i den norske motstandsbevegelsen.

BiografiRediger

Gjelsvik var utdannet cand.real ved Universitetet i Oslo. Han ble dr.philos i 1953.

Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene i Østfold. Gjelsvik var blant de første som organiserte motstandsgrupper i det okkuperte Norge. Han innehadde en sentral posisjon i Sivorg og hadde kontakter med Milorg og XU. I 1943 ble han medlem av Koordinasjonskomiteen (KK) og etterhvert leder for KKs sekretariat. Han var også sentral i utgivelsen av den illegale avisen Bulletinen.

Under den tyske opprullingen av motstandsorganisasjonene i 1944 arbeidet Gjelsvik med å sikre og gjenopprette kontaktnettverkene. Han spilte en viktig rolle i kampen mot Arbeidstjenesten, der han var pådriver for en mer aktiv innsats fra motstandsbevegelsen. Høsten 1944 var han en av bare fire gjenværende medlemmer av KK. Den 22. januar 1945 ble han skutt i skulderen av Statspolitiet da han flyktet fra sin dekkleilighet i Drammensveien 115 B. Han fikk samme natten legehjelp av lege Helland-Hansen i Sorgenfrigaten før han flyktet over grensen til Sverige[4]. Han var kort tid etter tilbake i Norge og deltok sammen med Alf Sanengen fra KK i Hjemmefrontens Ledelse. Etterhvert ledet han også HLs sekretariat.

Gjelsvik arbeidet som geologisk konsulent 194552 og statsgeolog 195259. I denne perioden hadde han også engasjement for FN. Han var direktør for Norsk Polarinstitutt fra 1960 til han gikk av med pensjon i 1983. Under hans ledelse ble norsk forskning i Antarktis og arbeidet innen Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) en viktig del av Polarinstituttets arbeid. Han var president i SCAR 1974-1978.

Gjelsvik hadde en sentral rolle i oppbyggingen av Norges Hjemmefrontmuseum og ledet museets råd 1964-1973. Han deltok aktivt i utviklingen av museet til staten overtok driften i 1995.[5]

Tore Gjelsvik var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1974.

BibliografiRediger

  • Oversikt over bergartene i Sunnmøre og tilgrensende deler av Nordfjord – (1951)
  • Metamorphosed dolerites in the gneiss area of Sunnmøre on the west coast of Southern Norway – (1952)
  • The differentiation and metamorphism of the west Norwegian dolerites – (1960)
  • Utforskningen av kontinentalsokkelen i Barentshavet – fra Fridtjof Nansens tid til i dag – (1976)
  • Hjemmefronten – motstandsarbeidets historie (1977)
  • Fram over Polhavet – (1993)
  • Snart kommer vår dag – erindringer fra krigsårene (1999)

VervRediger

UtmerkelserRediger

Gjelsvik ble også tildelt flere utenlandske ordener og utmerkelser, blant annet Det polske vitenskapsakademis Kopernikus-medalje (1983).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 3. mai 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  3. ^ «Tore Gjelsvik – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. mars 2016. 
  4. ^ Samuelsen, Ottar (2008). Det var her det skjedde: Oslo under andre verdenskrig. Oslo: Dinamo Forlag. s. 262-264. ISBN 9788280711748. 
  5. ^ Tore Gjelsvik - Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenkerRediger