Norsk polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
Type | Forvaltningsorgan | ||||
Virkeområde | Norge | ||||
Etablert | 1948 | ||||
Org.nummer | 971 022 264 | ||||
Direktør | Ole Arve Misund | ||||
Hovedkontor | Framsenteret (Tromsø) | ||||
Underlagt | Klima- og miljødepartementet | ||||
Ansatte | 160 (2019) | ||||
Nettside | npolar.no |
Norsk Polarinstitutt er Norges sentrale institutt for vitenskapelig forskning, miljøovervåking og kartlegging av Arktis og Antarktis.[1] Instituttet er et direktorat under Klima-og miljødepartementet og er kunnskapsleverandør og rådgiver for norske myndigheter i polarområdene og har forvaltningsmyndighet for all norsk aktivitet i Antarktis.[1]
Instituttet har om lag 160 ansatte, inndelt i fem avdelinger.[2]
VirksomhetRediger
Instituttets virksomhet er konsentrert rundt miljøforvaltningsbehov i polarområdene. Sammen med miljøsamarbeid i Barentsregionen er forskning på klima, langtransportert forurensning, effekter av forurensing på miljøet, biologisk mangfold og topografisk kartlegging viktige arbeidsfelt.[1] I Antarktis har instituttet forvaltningsmyndighet for all norsk aktivitet.[1] En av instituttets hovedoppgaver er å fungere som rådgivende instans for forvaltningen når det gjelder polare miljøspørsmål.[1] Polarinstituttet er Norges utøvende miljømyndighet i Antarktis.[3] Det betyr at alle nordmenn som planlegger aktivitet i Antarktis skal kontakte instituttet på forhånd.[3]
Norsk Polarinstitutt forsker på biologisk mangfold, klima og miljøgifter i nord- og polarområdene, og utstyrer og organiserer i denne sammenheng store ekspedisjoner til begge polområdene.[1] Instituttet bidrar til det nasjonale og internasjonale klimaarbeidet, og er et aktivt kontaktpunkt for det internasjonale fagmiljøet.[1] Instituttet samler inn og bearbeider data om hva som påvirker miljøet og om tilstanden til naturen og kulturminnene på Svalbard og Jan Mayen gjennom prosjektet MOSJ.[4]
Instituttet er den nasjonale kartleggingsinstansen for polare områder på land, inkludert ikke-kommersielle geologiske undersøkelser.[5]
Navnekomiteen ved Norsk Polarinstituttet er det offisielle organet for vedtak om stedsnavn i norske polarområder.[6] Dette innbefatter navnebestemmelser på Svalbard og Jan Mayen med nære havområder, og Dronning Maud Land, Bouvetøya og Peter I Øy med nære havområder. Navnekomiteen vedlikeholder databasen Stadnamn i norske polarområde.[6]
HistorieRediger
Norsk Polarinstitutt ble opprettet i 1948, lagt inn under Industridepartementet, men må ses som en forlengelse av Norges Svalbard og Ishavsundersøkelser (NSIU), som så dagens lys 1. mars 1928.[7] Tidligere hadde svalbardforskningen vært organisert som De norske statsstøttede Spitsbergen-ekspedisjonene, med røtter tilbake til 1906.[8] Med opprettelsen av NSIU økte norsk forskningsaktivitet på Øst-Grønland.[9]
Med Harald Ulrik Sverdrup som første direktør, fikk Polarinstituttet et langt bredere mandat, utvidet forskningsaktivitet, og ikke minst ble Antarktis en del av ansvarsområdet.[8] I 1949-52 ledet instituttet den flernasjonale Maudheim-ekspedisjonen til Antarktis og hadde egen base i Dronning Maud Land fra 1956 til 1960 (Norway Station), under Det internasjonale geofysiske år (IGY).[9] Instituttet opprettet den permanente forskningsstasjonen Troll i Antarktis i 1989/90, som i 2005 ble utvidet til helårlig forskningsstasjon.[10] Instituttet hadde i flere tiår årlige sommerekspedisjoner til Svalbard, og fra 1968 har instituttet hatt helårlig forskningsstasjon i Ny-Ålesund.[8] I 1979 ble Polarinstituttet et direktorat underlagt Miljøverndepartementet (idag Klima- og miljødepartementet).[8]
I 1993 vedtok Stortinget at Polarinstituttet skulle flytte fra Oslo til Tromsø, en flytteprosess som var ferdig i 1998.[8] På sikt har denne flyttinga ført til en endring i instituttets fagprofil og interesseområder, blant annet med en rekke nye stillinger innen miljø- og klimaorientert forsking og rådgivning.[9]
ForskningsplattformerRediger
Norsk Polarinstitutt eier forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» og driver Sverdrupstasjonen og Zeppelinobservatoriet på Svalbard, stasjonene Troll og Tor i Antarktis, og stasjonen Norvegia på Bouvetøya.[11][12]
ArkivRediger
Polarinstituttet har fra starten av bygget opp samlinger av polarhistorisk materiale i form av både fotografier, arkiv og bibliotek.[13]
Grunnstammen til instituttets bibliotek ble bygget opp av Adolf Hoel, første lederen av NSIU. Biblioteket inneholder unike samlinger av polarhistorisk litteratur (fra 1500-tallet til i dag), dagbøker, arkiver, skipsregister og spesialsamlinger om bl.a. Umberto Nobile.[13]
Fotosamlinga inneholder bilder fra polarekspedisjoner, kartlegging på Svalbard, Grønland og Antarktis, forskning – fra geologi til geofysikk, biologi og oseanografi og næringsaktiviteter som gruvedrift på Svalbard, selfangst i Kvitsjøen, hvalfangst i Sørishavet, og landbasert fangst både på Grønland og Svalbard.[13] Samlinga består av ca. 100 000 fotografier, med ca. 60 000 historiske bilder.[13] Resten er moderne bilder fra forskningsaktivitet på Svalbard og i Antarktis, samt havområdene knyttet til disse.[13] En stor del av samlinga er tilgjengelig i institutts fotoarkiv på nett.[13]
Statsarkivet i Tromsø tar vare på arkivet fra instituttet med forløpere, fra begynnelsen av århundret fram til og med 1970-tallet.[13]
DirektørerRediger
- 1948–1957: Harald Ulrik Sverdrup
- 1957–1960: Anders K. Orvin
- 1960–1983: Tore Gjelsvik
- 1983–1991: Odd Rogne
- 1991–1993: Nils Are Øritsland
- 1993–2005: Olav Orheim
- 2005–2017: Jan-Gunnar Winther
- 2017–: Ole Arve Misund[14]
ReferanserRediger
- ^ a b c d e f g «Om oss».
- ^ «Om oss / Organisasjon».
- ^ a b «Melding av aktivitet i Antarktis».
- ^ «Rådgvning».
- ^ «Kart».
- ^ a b «Polare stadnamn».
- ^ Harald Dag Jølle. «Norsk Polarinstitutts historie».
- ^ a b c d e Susan Barr (2003). Norway - a consistent polar nation?. Oslo: Tanum. ISBN 82-300-0026-3.
- ^ a b c Einar Arne Drivenes & Harald Dag Jølle (2004). Norsk polarhistorie, bind 2, Vitenskapene. Oslo: Tanum. ISBN 82-05-32656-8.
- ^ Harald Dag Jølle. «Norsk Polarinstitutts historie». Arkivert fra originalen 15. februar 2019. Besøkt 05.04.2019.
- ^ «Om oss / Infrastruktur».
- ^ «Logistikk og støtte».
- ^ a b c d e f g «Historiske arkiv og samlinger».
- ^ «Ole Arve Misund». Besøkt 05.04.2019.[død lenke]
Eksterne lenkerRediger
- Norsk Polarinstitutt
- Miljøovervåkning Svalbard og Jan Mayen: http://www.mosj.no/no/
- Polare stadnamn database: https://placenames.npolar.no/
- Arkivkatalog for Norsk Polarinstitutt 1886-1985 ved Statsarkivet i Tromsø
- Arkivkatalog for Norsk Polarinstitutt 1960-1979 ved Statsarkivet i Tromsø