Direktorat

Et direktorat er et statlig forvaltningsorgan som har myndighetsoppgaver og som har hele landet som virkefelt. Det har en faglig rolle, altså at det utvikler, forvalter og formidler kunnskap om sitt fagfelt/saksområde. Denne kunnskapsformidlingen vil ofte være knyttet til det løpende arbeidet med myndighetsoppgaver, men kan også være uavhengig av dette. Alle tilsynsorganer regnes som direktorater. Et direktorat ledes av en direktør.

I Den europeiske union tilsvarer generaldirektorat departement i Europakommisjonen. I Russland er presidentadministrasjonen inndelt i departementer, som som oftest har ordet «direktorat» i navnet.

Direktorater i Norge

Utdypende artikkel: Direktorat (Norge)

Norge har hatt enkelte statlige direktorater en god stund, bl.a. Sjøfartsdirektoratet (opprettet 1962), Fiskeridirektoratet (opprettet 1906) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE; opprettet 1921). NVE er en etterfølger av Canaldirectionen (opprettet 1804). Slik sett har den norske direktoratsordningen utspring i tiden da Norge var underlagt den danske kronen. Et sentralt spørsmål i utviklingen av norsk sentralforvaltning har vært hvorvidt det skal opprettes egne sentraladministrative organer (direktorater) underlagt de respektive departementene, for å håndtere deler av arbeidsoppgavene innenfor det aktuelle departementets ansvarsområde.

Skottland

Det skotske embedsverket er organisert i direktorater. Det er mer enn 30 direktorater, eksempelvis direktoratet for økonomisk utvikling, direktoratet for eksterne anliggender, justisdirektoratet og miljø- og skogbruksdirektoratet.

Eksterne lenker

• Direktoratenes rolle i statens styring av kommunene Artikkel publisert 15. desember 2013 av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ved utgivelsen av Difis rapport med samme tittel. Besøkt 18. april 2020.
• Organisasjonsendringer i staten 1992-2007 Rapport utgitt av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Besøkt 18. april 2020.