Statspolitiet

nasjonalsosialistisk politistyrke i Norge
SS-lederen Heinrich HimmlerFornebu flyplass 21. mai 1941 blir møtt av blant andre Reichskommissar Josef Terboven, Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling og norsk politi i paradeuniformer. Overgangen fra Utrykningspolitiet til et politisk statspoliti skjedde 1. januar 1941.[1] Statspolitiet fikk egne uniformer fra 1942.[2]

Statspolitiet, forkortet Stapo, var en væpnet, politisk politistyrke og statlig etat etter tysk mønster med norske tjenestemenn under okkupasjonen. Styrken ble opprettet 1. juni 1941, etter initiativ fra blant andre styrkens senere sjef, Karl Marthinsen.

HistorikkRediger

 
Statspolitiet var et bevæpnet, politisk politi sterkt påvirket av nazistiske forbilder i Tyskland. Selv uniformer og tjenestegrader liknet på tyskernes.[3]
 
Uniformer for Stapo fra 1942.[2] Istedenfor tradisjonelt riksvåpen var Stapo-luene merket med Nasjonal Samlings «solørn»; som eneste lovlige parti fra 25. september 1940,[4] og som «statsbærende parti» fra 1942,[5] tok NS etter tysk mønster, i bruk partiets solkors med ørn (ravn, falk, skarv) også som statssymbol. Uniformen bak tilhører de norske Polititroppene i Sverige.

Statspolitiet hadde bare fire ansatte som ikke var medlemmer av Nasjonal Samling (NS), Quislings nasjonalistiske fascistparti. Statspolitiet skulle først og fremst settes inn mot politiske forbrytelser, flyktninger, spionasje, sabotasje og væpnet motstand eller annen form for opprør mot okkupasjonsstyret eller de norske nazi-myndighetene. Det var organisert med et hovedkontor i Oslo og seks underkontorer i Oslo og Aker, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kirkenes. Statspolitiet var direkte underordnet sikkerhetspolitiets sjef i det av Josef Terboven opprettede kommissariske Politidepartementet, men kunne også motta kommando direkte fra tysk Sicherheitspolizei i Norge. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet.

Under Karl Marthinsen ble etaten kraftig utbygd og nådde et toppunkt i 1944 med 350 ansatte.[6] Til sammen rundt 919 personer var tilknyttet Statspolitiets ulike avdelinger under okkupasjonen. I tillegg trolig 57 personer knyttet til tjenesten på ulikt vis. Dessuten hadde 37 personer i påtalemyndigheten nært samarbeid med Statspolitiet.[7]

Statspolitiet spilte en sentral rolle blant annet under deportasjonen av jødene. Medlemmer av Statspolitiet ble kjent skyldig i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser i landssvikoppgjøret i årene etter andre verdenskrig. I landssvikoppgjøret ble Reidar Haaland, Arne Braa Saatvedt, Hans Jacob Skaar Pedersen, Holger Tou, Ole Wehus, Olav Aspheim og Einar Dønnum dømt til døden og henrettet. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under okkupasjonen.[7] Stian Bech jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954.[8] Knut Gamborg Nilsen ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt i 1954.[trenger referanse] Sverre Johansen ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. Johan Bjørgan ble dømt til 18 års tvangsarbeid. Sverre Johan Dürbeck tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for Ragnvald Kranz, han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.[8] Knut Rød ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet, han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

Sikkerhetspolitiet (overordnet Statspolitiet)Rediger

StatspolitietRediger

Statspolitiet i OsloRediger

Statspolitiet i BergenRediger

Statspolitiet i TrondheimRediger

Statspolitiet i StavangerRediger

Statspolitiet i KristiansandRediger

Statspolitiet i TromsøRediger

Berg interneringsleirRediger

GrensepolitietRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Om Statspolitiet på arkivportalen.no». Arkivert fra originalen 6. oktober 2015. Besøkt 5. oktober 2015. 
  2. ^ a b Bilder av Statspoliets uniformer 1942–1945
  3. ^ Haga, Even (1976). Politietatens uniformshistorie 1796-1974. Oslo: forf. s. 183–197. 
  4. ^ Kort om Nasjonal Samling
  5. ^ Statsbærende parti et nazibegrep
  6. ^ Asbjørn Jaklin: De dødsdømte (s. 101)
  7. ^ a b aftenposten.no Slik opererte det norske Gestapo 22.10.2012
  8. ^ a b Harper, Christopher S. (2012): Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945. Oslo: HL-senteret.

Eksterne lenkerRediger