Knut Gamborg Nilsen
Knut Gamborg Nilsen (født 16. februar 1920 i Drammen, død 2. mars 1997) var en norsk frontkjemper og medlem av statspolitiet i Norge under andre verdenskrig. Han ble i landssvikoppgjøret etter krigen dømt til livsvarig tvangsarbeid, men senere benådet og løslatt.
| Knut Gamborg Nilsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. feb. 1920 Drammen | ||
| Død | 2. mars 1997 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Tidligere kontormedarbeider | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1940–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bakgrunn rediger
Han var i 1940 ansatt som ekstrakontorist ved Drammen politikammer og meldte seg 23. oktober 1940 inn i NS og Hirden. Han deltok i Torgslaget i Drammen 19. desember 1940.[1]
Waffen-SS rediger
Han vervet seg til Den Norske Legion i juni 1941 og ble etter endt rekruttskole ved Fallingbostel i Tyskland sendt til Leningradfronten sammen med resten av Legionen hvor de ankom 18. februar 1942. De ble plassert i 2. SS infanteribrigade og tok opp stillinger ved Krasnoye Selo. Nilsen var maskingeværskytter og senere melder ved bataljons og regimentstabene.[2][trenger bedre kilde]
Han ble 1. april 1943 forfremmet til rottenführer og meldte seg videre til 23. SS Panzergrenadierregiment «Norge» i mars 1943 da Legionen ble oppløst. Han fullførte underoffisersskole i Tyskland sommeren 1943 før han ble sendt sammen med resten av regiment «Norge» fra Kroatia til Leningradfronten.[3] Rett etter den russiske «Krasnoje Selo»-offensiven i slutten av januar 1944, ble Nilsen sendt til Graz i Østerrike, antagelig såret, hvor han ble dimittert 7. februar.[4]
Statspolitiet rediger
Han begynte ved den politiske avdeling, Drammen Politikammer 13. mars 1944 som konstabel. Han ble forfremmet til overkonstabel 19. september og betjent 1. november 1944, og ble tilsluttet Drammen Politikammer fra Ordenspolitiets Beredskapsavdeling i Oslo (Opos).[5][6][trenger bedre kilde]
Han deltok i arrestasjoner og avhør helt frem til freden. I en rapport av hjemmefronten i september 1944, ble Nilsen ansett som en meget farlig angiver og "nazi-politimann".[7][trenger bedre kilde] I en aksjon mot motstandsfolk i Drammensmarka ved Lelangen 12. oktober 1944, kom det til skuddveksling og Nilsen fikk skutt ut tenner og et streifskudd i pannen. Han ble forsøkt likvidert av motstandsbevegelsen ved sitt hjem julen 1944, men slapp unna med mindre skader.[8]
Han tilsluttet seg Hirdens Alarmenhet fra 1945, så deltok og organiserte hirdrassiaer inkludert aksjoner i Eggedal 23. og 26. april 1945 i sammenheng med Haglebuslaget [9]
Han ble arrestert i sitt hjem 9. mai 1945 og ble i landsvikoppgjøret dømt til livsvarig tvangsarbeid. Han sonet ved Akershus Kretsfengsel, Gulskogen leir og Bjørkelangen Tvangsarbeidsleir. Senere benådet og løslatt.[10]
Litteratur rediger
- Geir Brenden, Eirik Veum De som Falt. Vega forlag (2009) ISBN 978-82-8211-157-7
- Audun Knappen Motstandskamp og krigsseilas – Drammen, Skoger, Lier 1940–1945"" (1998)
- Eirik Veum Nådeløse nordmenn. Statspolitiet 1941–1945 Kagge forlag (2012) ISBN 978-82-489-1174-6
- Eirik Veum Nådeløse nordmenn. Hirden Kagge forlag (2013) ISBN 978-82-489-1451-8
- Eirik Veum Nådeløse nordmenn. Gestapo Kagge forlag (2014) ISBN 978-82-489-1507-2
Referanser rediger
- ^ Nådeløse Nordmenn - Hirden, s 247
- ^ Brev til politidepartementet, datert 03.04.1944
- ^ Brev til Jonas Lie, dat.19.07.1944
- ^ Dimmepapirer. Datert Graz, Østerrike 07.02.1944
- ^ Brev fra Opos beredsk.avd.Oslo datert. 21 og 22.07.1944
- ^ Brev fra Politidepartementet datert. 23.10.1944
- ^ Rapport fra Norge. datert 06.09.1944
- ^ Motstandskamp og Krigsseilas s.
- ^ Nådeløse Nordmenn - Hirden. s. 722-725
- ^ Nådeløse Nordmenn - Statspolitiet. s. 358
Eksterne lenker rediger
- Våre egne torturister Arkivert 17. september 2016 hos Wayback Machine.