Den norske legion

norsk militær enhet tilknyttet Waffen-SS
(Omdirigert fra «Den Norske Legion»)

Den norske legion, på tysk SS-Freiwilligen-Legion Norwegen, var en avdeling i Waffen-SS, militære styrker underlagt SS, en fløy av det tyske nazistpartiet. Avdelingen bestod av norske soldater som ble vervet i Norge under andre verdenskrig for å kjempe som «frontkjempere» på tysk side på østfronten. Den norske legion ble opprettet etter initiativ fra Vidkun Quisling, lederen i fascistpartiet Nasjonal Samling (NS), og Josef Terboven, tysk rikskommissar i Norge under krigen, etter at Hitler-Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941. Den norske legion ble nedlagt i mai 1943.

Den norske legion
Basisdata
Aktiv29. juni 1941 - mars 1943
Etablert29. juni 1941
TypeInfanteri
Størrelseca 1 900 mann
Operativt oppdrag
KonflikterBeleiringen av Leningrad

Historikk rediger

 
Vidkun Quisling, «Fører» i Nasjonal samling (NS), overrekker fane til Jonas Lie, NS' politiminister og leder (SS-Standartenführer) av 1. Politikompani, på Slottsplassen i Oslo 7. september 1942, noen dager før avreisen tll Østfronten.[1]
 
«Med Waffen-SS og Den Norske Legion mot den felles fiende.....mot bolsjevismen», propagandistisk verveplakat tegnet av Harald Damsleth.

Opprinnelig var det planer om å stille med en styrke på 30 000 mann, men etter to måneder hadde 1 700 meldt seg, og ved årsskiftet 1941/42 var dette tallet kommet opp i 1 900. Av disse var 1 000 mann allerede under opplæring ved Celle i Niedersachsen i Tyskland. Vervingen ble vanskeligere etter at USA kom med i krigen. Fra januar 1942 ble det opprettet en egen rekruttskole på Grefsrud i Holmestrand, opprinnelig for fire kompanier, men dette ble samme året redusert til ett kompani, før skolen ble lagt ned året etter.

Det var ulike begrunnelser for å melde seg til fronttjeneste. Mange la, i hvert fall i ettertid, stor vekt på Finlands utsatte situasjon og ønsket om å hjelpe nabolandet og slik sikre Norges østgrense mot Sovjetunionen. Dette ble sterkt framhevet i vervingsarbeidet. Videre ble de mer ideologiske aspekter, som kampen mot bolsjevismen og bidrag til etableringen av en ny norsk hær også mye brukt. Det var videre en utbredt oppfatning at krigen med fulle krigshandlinger ville komme til Norge, og at en ved å melde seg til Den norske legion kunne få stoppet kampene og spare landet. Tyskerne unngikk en slik utvikling ved å legge ned den sentrale staben i Oslo og sette avdelingen under tysk kommando.

Den norske legion ble i rekrutteringsøyemed og i propagandaen framstilt som å skulle være en ren norsk avdeling med norske uniformer, norske offiserer og norsk språk. Videre ble Finlands sak kjørt fram i propagandaen. Disse framstillingene var verdiløse, og til skuffelse for de norske frivillige, ved at avdelingen ble satt under tysk kommando, med da tysk militærlov, tysk tjenestespråk og tyske uniformer. Det ene Waffen-SS-merket var imidlertid byttet ut med den norske løven. Den norske legion kom til Krasnoje Selo ved Leningrad 18. februar 1942 og ble satt under kommando av 2. SS-Infanteri-Brigade.

Sent i februar 1943 gikk kontraktstiden ut for de fleste og avdelingen ble trukket ut fra fronten med 180 falne. Avdelingen ble sendt til en militærleir i Bayern, hvor de som ikke ønsket ny kontrakt ble sendt tilbake til Norge, mens 300 mann ble igjen og samme sommer gikk inn i den nyopprettede SS-Panzergrenadier-Regiment 23 Norge sammen med det resterende Regiment Nordland og ble en del av den nyopprettede divisjonen 11. SS-frivillige-pansergrenaderdivisjon Nordland. Restene av denne avdelingen deltok i sluttkampene om Berlin og gikk i russisk krigsfangenskap i mai 1945.

Offiserer i Den norske legion rediger

 
Fra et NS-arrangement for Den norske legions «Reservebataljon Holmestrand» på Slottsplassen i Oslo søndag 13. juni 1942. Fra venstre Thorvald Thronsen (stabssjef for Rikshirden), Arthur Quist (øverste sjef for Den Norske Legion), Jonas Lie (politiminister), Carl Haakon Langlie (Quislings adjutant), Karl Leib (leder for Germanische Leitstelle) og Vidkun Quisling (leder for Nasjonal Samling)
Legionskommandør
Bataljonsadjutant
Ordonnansoffiser
1. Kompani
  • Legions-Hauptsturmführer Henrik Natvig Brun (1941)
  • Legions-Obersturmführer Olaf T. Lindvig (1941-42)
  • Legions-Untersturmführer Sophus Buck Kahrs (1942)
  • Legions-Obersturmführer Frode Halle (1942-43)
2. Kompani
3. Kompani
4. Kompani
14. PaK-Kompani
Politikompaniet (1942-43)

Se også rediger

 
Waffen-SS-uniform for en soldat i Frw. Legion Norge utstilt i Arquebus krigshistorisk museum i Rogaland.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger