Rikshirden

Rikshirden var den delen av Hirden, Nasjonal Samlings paramilitære elitetropper før og under andre verdenskrig i Norge, som bestod av menn over 18 år. På bildet paraderer Rikshirden ved Slottet i Oslo, under en «oppmønstring» sammen med blant annet «Reservebataljon Holmestrand» av Den norske legion, 14. juni 1942. Mennene har mørk blå uniformer og to sverd i NS' solkors-emblem.

Foto: NTBs krigsarkiv, Riksarkivet

Rikshirden var den viktigste og egentlige delen av Hirden, de politiske troppene i Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS) og bevegelsens harde ideologiske kjerne.

Hirden og Riksirden er to begreper som feilaktig ble, og blir, brukt litt om hverandre. Hirden er imidlertid en fellesbetegnelse på alle hirdavdelingene. Gjennom krigsårene 1940–1945 bestod Hirden av flere underavdelinger som var delt inn etter alder, kjønn og interesser. Rikshirden var navnet på den delen av organisasjonen som bestod av menn over 18 år; unntaket var de som hadde gått inn i Hirdens flykorps eller Hirdmarinen.

Etter hvert bestod Rikshirden på landsbasis av flere tusen menn. Rikshirden skulle danne grunnstammen i en framtidig, norsk hær.

Oppgaver

Rikshirdens oppgave var i første rekke å gjennomføre «Førerens», NS-lederen Vidkun Quislings, ideer og bestemmelser i praksis. I motsetning til de to andre hirdavdelingene for voksne menn, som var mer bregensa til enten sjø eller luft, var medlemmene i Rikshirden pålagt oppgaver som var flere, større og mer politisk vidtrekkende og historisk bestemmende.

Oppbygning

Hirden er samlebetegnelse for Rikshirden, for menn over 18 år, og liknende NS-organisasjoner for andre medlemsgrupper. Propagandaplakaten fra 1945 viser «Hirdens politiske soldater» i Førergarden, Hirdens bedriftsvern (HBV), Hirdens Flykorps, Hirdmarinen, Rikshirden og som frontkjempere i Waffen-SS.

Foto: Fra utstilling i Justismuseet 2019, ukjent illustratør

Medlemmene i de militært organiserte hirdorganisasjonene var uniformert, men ikke bevæpnet slik «frontkjemperne» var. Bildet viser mørk gråblå (nesten svart) rikshirduniform med kepi, brun skjorte, bandolær og NS' solkorsemblem med Rikshirdens to sverd. Frontkjempermerket vitner om frivillig tjeneste i Waffen-SS. Nederste propagandaplakt viser hirdsoldat i kamp «mot bolsjevisme og pengevelde», marxisme og storkapital.

Foto: Fra Lofoten Krigsminnemuseum 2019

Rikshirdens øverste sjef var NS-lederen. Under han var Hirdsjefen, som Rikshirden var direkte underlagt. Hirdstaben ble ledet av stabssjefen i Rikshirden, som var hirdsjefens utøvende organ. I Rikshirden opererte de med militære grader, som var delt inn i tre hovedgrupper. Menige hirdmenn, nestlagsførere, speidere og nestspeidere omtales som mannskap. Den andre hovedgruppa var underførere. Her hører lagførere, overlagførere, kvartermestere, furere og kommandosersjanter. Den siste gruppa var såkalte hirdførere. Her hører troppsførere, nestsveitførere, sveitførere, fylkingsførere, nestregimentsførere og regimentsførere.

Grader

Hirden	Norges SS / GSSN	Allgemeine SS
Hirdmann	SS-mann	SS-Mann
Nestspeider	SS-stormmann	SS-Sturmmann
Speider	SS-rodefører	SS-Rottenführer
Nestlagfører	SS-nestlagfører	SS-Unterscharführer
Lagfører	SS-lagfører	SS-Scharführer
Kommandersersjant	SS-nesttroppfører	SS-Oberscharführer
Troppsfører	SS-troppfører	SS-Hauptscharführer
Nestsveitfører	SS-neststormfører	SS-Untersturmführer
Sveitfører	SS-stormfører	SS-Obersturmführer
–	SS-høvedsmann	SS-Hauptsturmführer
Fylkingfører	SS-stormbannfører	SS-Sturmbannführer
Nestregimentfører	SS-neststandartfører	SS-Obersturmbannführer
Regimentfører	SS-standartfører	SS-Standartenführer
–	SS-nestbrigadefører	SS-Oberführer
–	SS-brigadefører	SS-Brigadeführer
Stabssjef	Stabsleder	–

• 

  Også Hirden, «stormtroppene» i Qusilings norske fascistparti Nasjonal Samling (NS) brukte brun uniformsskjorte etter tysk forbilde.

  Foto: Fra Rustkammeret i Trondheim 2019

Se også

• Hirden,

Eksterne lenker

• Håndbok for Rikshirden. Oslo: I kommisjon: Centralforlaget. 1943.