Wikipedia

Rikshirden

Rikshirden var den opprinnelige, egentlige og viktigste delen av Hirden, de «politiske soldatene» i Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig og bevegelsens harde ideologiske kjerne. Medlemmene i Rikshirden var menn over 18 år.

Rikshirden var den delen av Hirden, fascistpartiet Nasjonal Samlings paramilitære tropper før og under andre verdenskrig i Norge, som bestod av menn over 18 år. På bildet paraderer Rikshirden ved Slottet i Oslo, under en «oppmønstring» sammen med blant annet «Reservebataljon Holmestrand» av Den norske legion, 14. juni 1942. Mennene har mørkeblå uniformer og to sverd i NS' solkors-emblem.
Foto: NTBs krigsarkiv, Riksarkivet

«Hirden» og «Rikshirden» er to begreper som feilaktig ble og blir brukt litt om hverandre. «Hirden» er en fellesbetegnelse på alle hirdavdelingene i partiet:[1] Gjennom krigsårene 1940–45 bestod Hirden av flere underavdelinger som var delt inn etter alder, kjønn og interesser. «Rikshirden» var navnet på den delen av organisasjonen som bestod av mannlige medlemmer eldre enn 18 år; unntaket var de som hadde gått inn i Hirdens flykorps eller Hirdmarinen.

Etter hvert bestod Rikshirden på landsbasis av flere tusen menn. Rikshirden skulle danne grunnstammen i en framtidig, norsk hær.

OppgaverRediger

Rikshirdens oppgave var i første rekke å gjennomføre «Førerens», NS-lederen Vidkun Quislings, ideer og bestemmelser i praksis. I motsetning til de to andre hirdavdelingene for voksne menn, som var mer bregensa til enten sjø eller luft, var medlemmene i Rikshirden pålagt oppgaver som var flere, større og mer politisk vidtrekkende og historisk bestemmende.[1]

OppbygningRediger

 
Vidkun Quisling, fører i NS og Rikshirdens øverste sjef, inspiserer hirdmenn under en stormønstring på Slottsplassen sommeren 1941. Hirdførerne har ridebukser og høye støvler, mannskapene «stormrem» under haka.
Foto: NTBs krigsarkiv / Arkivverket
 
Hirden er samlebetegnelse for Rikshirden og liknende NS-organisasjoner for andre medlemsgrupper. Propagandaplakaten fra 1945 viser «Hirdens politiske soldater», voksne menn i Førergarden, Hirdens bedriftsvern (HBV), Hirdens Flykorps, Hirdmarinen, Rikshirden og frontkjempere i Waffen-SS.
Foto: Fra utstilling i Justismuseet 2019, ukjent illustratør

Rikshirdens øverste sjef var NS' «fører» Vidkun Quisling. Under partilederen var Hirdsjefen, som Rikshirden var direkte underlagt. Hirdstaben ble ledet av stabssjefen i Rikshirden, som var hirdsjefens utøvende organ.[2]

Medlemmene i Rikshirden hadde militære grader som sine forbilder i det tyske nazistpartiet NSDAPs paramilitære stormtropper SA og elitetropper SS.

Mennene var delt inn i tre hovedgrupper: Menige hirdmenn, nestlagsførere, speidere og nestspeidere ble omtalt som «mannskap». Den andre hovedgruppa var «underførere». Den omfattet lagførere, overlagførere, kvartermestere, furere og kommandosersjanter. Den siste gruppa var «hirdførere»: troppsførere, nestsveitførere, sveitførere, fylkingførere, nestregimentsførere og regimentsførere.[1][3]

Grader[4][5]
Rikshirden Frontkjempere i
Norges SS / GSSN		 Allgemeine SS
Mannskap Hirdmann (hm.) SS-mann SS-Mann
Nestspeider (nsp.) SS-stormmann SS-Sturmmann
Speider (sp.) SS-rodefører SS-Rottenführer
Nestlagfører (nlf.) SS-nestlagfører SS-Unterscharführer
Underførere Lagfører (lf.) SS-lagfører SS-Scharführer
Furer (fu.)
(i forvaltningen, tilsvarer olf.)
Overlagfører (olf.)
(ved avdeling)
Kvartermester (kvm.)
(i forvaltningen, tilsvarer ks.)
Kommandersersjant (ks.)
(ved avdeling)		 SS-nesttroppfører SS-Oberscharführer
Hirdførere Troppsfører SS-troppfører SS-Hauptscharführer
Nestsveitfører SS-neststormfører SS-Untersturmführer
Sveitfører SS-stormfører SS-Obersturmführer
– SS-høvedsmann SS-Hauptsturmführer
Fylkingfører SS-stormbannfører SS-Sturmbannführer
Nestregimentfører SS-neststandartfører SS-Obersturmbannführer
Regimentfører SS-standartfører SS-Standartenführer
– SS-nestbrigadefører SS-Oberführer
– SS-brigadefører SS-Brigadeführer
Stabssjef Stabsleder –

OrganisasjonRediger

 
Rikshirden defilerer for «føreren under Borgartinget, et parti- og propagandastevne i Sarpsborg, sommeren 1942. Såvel NS' politikk som partiets organisering og symboler var direkte påvirket av det tyske nazistpartiet NSDAP. Visuelle effekter og opptog skulle skape indre samhold, lokke nye grupper og gi inntrykk av lov og orden.

Hirden var organisert militært med Rikshirden øverst. Hirden hadde ellers en desentralisert struktur med regionale og lokale avdelinger med egne hirdførere.

  1. NS' fører (Vidkun Quisling)
  2. Hirdsjefen og Rikshirdstaben
  3. Hirdfordelingen (Hirddivisjonen)
  4. Regimentet (3 fylkinger)
  5. Fylkingen (2–6 sveiter)
  6. Sveiten (inntil 4 tropper, minimum 130 mann)
  7. Troppen (3 lag og stab, rundt 40 mann)
  8. Laget (10–12 mann)

RegimenterRediger

Rikshirden var delt i sju regimenter:[6]

  1. Regiment Viken, medlemmer fra Østfold, Vestfold, deler av Akershus og Buskerud
  2. Regiment Eidsivating, medlemmer fra Hedmark og Oppland
  3. Regiment Hafrsfjord, medlemmer fra Rogaland, Agder-fylkene, Telemark
  4. Regiment Gulating, medlemmer fra Hordaland, Sogn og Fjordane, søndre del av Møre og Romsdal
  5. Regiment Frostating, medlemmer fra Nordre del av Møre og Romsdal, Trøndelag, søndre del av Nordland
  6. Regiment Hålogaland, medlemmer fra store deler av Nordland, Troms og Finnmark
  7. Regiment Viking, medlemmer fra Oslo og deler av Akershus

HirdfordelingerRediger

Fra februar 1944 ble ordningen med Hirdregimenter droppet til fordelt for tre hirdfordelinger.

  • 1. Hirdfordeling
Fører: Regimentfører Thorvald Thronsen
Stabssjef: Fylkingfører Harald Normann Sødahl
  • 2. Hirdfordeling
Fører: Nestregimentfører Arthur Qvist (februar-september 1944)
Befalsskole: Kaptein Karsten Ivar Sveen
Kaptein John Braseth
Overløytnant Tor Marstrander
  • 3. Hirdfordeling
Fører: Nestregimentfører Erling Arnljot Søvik (1944–1945), nestregimentfører Othar Eivind Lislegaard (1945)
Stabssjef: Fylkingfører Per Bernhard Carlson

LandshirdsjeferRediger

 
Rikshirden marsjerer på Karl Johan i Oslo i september 1941. Foran fra venstre går regimentsfører Sverre Tidemand Ruud, stabssjef Orvar Sæther og adjutant Ola Woxen Johansen. Idrettspolitikeren Charles Hoff går ytterst til høyre på andre rekke.
Foto: NTBs krigsarkiv / Arkivverket

UniformRediger

 
 
Den mørkeblå hirduniformen bestod av jakke, bukser og skilue. Skjorta var brun, slips, kryssbandolær og støvler var svarte. NS' solkorsemblem hadde Rikshirdens to sverd. Rangdistinksjonene var striper på skulderklaffene. Plansje fra NS Årbok 1944.
 
Hirdmenn i uniform, trolig seint i 1940. Medlemmene var ikke bevæpnet slik frontkjemperne var.

Politiske uniformer ble forbudt i Norge fra 1933,[7] men uniformsforbudloven ble opphevet i løpet av okkupasjonsåret 1940. NS, landets eneste lovlige parti fra 25. september dette året, ble for alvor en uniformert bevegelse etter nasjonalsosialistisk, militær tradisjon inspirert av det tyske nazistpartiet. Medlemmene bar uniformer, men ikke våpen slik frontkjemperne gjorde.[8] Både Rikshirden, Unghirden, Guttehirden og NS' partiførere brukte brun uniformsskjorte etter mønster av de tyske nazistene i NSDAP.

Rikshirdens uniform var mørk gråblå.[9] Hodeplagget var en sylinderformet, men myk skyggelue (skilue) med «stormreim» til å feste under haka. Jakka var dobbelt-, seinere enkeltknappet, hadde store slag og fire, påsydde lommer med klaffer og knapper. I tillegg bestod uniformen av brun uniformsskjorte med svart slips, svart kryssbandolær, strekkbukser og beksømstøvler. Befal hadde ridebukser og høye støvler. På venstre overarm bar medlemmene svart armbind med solkors i rødt og «gull», partiets hovedsymbol, supplert med to sverd, som var hirdmerket. Om sommeren kunne en gå i skjorte uten jakka på. Rangdistinksjonene var striper på skulderklaffene. Knappene var dekorert med partiets «solørn» og var mørke for menige og gylne for ledere.

  • Frontkjempermerket vitner om frivillig frontkjempertjeneste i Waffen-SS. Nederste propagandaplakat viser hirdsoldat i kamp «mot bolsjevisme og pengevelde», marxisme og storkapital.
    Foto: Fra Lofoten Krigsminnemuseum 2019
  • Rikshirdens flagg med «solkors med sverd i gull og rødt på svart duk».
    Foto: Fra Rustkammeret i Trondheim 2019

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Veum, Eirik (2014). Nådeløse nordmenn : [2] : Hirden : 1933-1945. Kagge forlag. 
  2. ^ Hirdstaben (1943). «13-16». Håndbok for Rikshirden. I kommisjon: Centralforlaget. 
  3. ^ Håndbok for Rikshirden. Oslo: I kommisjon: Centralforlaget. 1943. s. 21. 
  4. ^ Nuav.net
  5. ^ Andrew Mollo:Uniforms of the SS, vol. 2: Allgemeine-SS 1923-1945, London 1971, side 42
  6. ^ Veum, side 62-64
  7. ^ Lov av 6. juli 1933 nr. 14, og senere Lov av 13. mai 1937 nr 1: Lov om forbud mot å bære uniform m.v.
  8. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 172. ISBN 8252525490. 
  9. ^ Håndbok for Rikshirden. Oslo: I kommisjon: Centralforlaget. 1943. s. 19-29. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rikshirden&oldid=21769020»