Standartenführer
Standartenführer var en paramilitær grad som ble brukt både i Sturmabteilung (SA) og Schutzstaffel (SS). Den ble innført som en tittel i 1925, og ble en grad i 1928. Den ble gitt til kommandanter for avdelinger kalt Standarten, med 300–500 mann.
I 1929 ble den delt i to grader, Standartenführer (I) og Standartenführer (II). Dette systemet ble oppgitt allerede i 1930 da både SA og SS utvidet gradssystemene.[trenger referanse]
Da NSDAP kom til makten i 1933 var Standartenführer den høyeste feltoffisersgrad, og tilsvarte oberst i Wehrmacht (Kapitän zur See i marinen).[1]
Insigniene bestod av et enkelt eikeløv på begge jakkeslag. Dette var en av de første grader for insignier på begge jakkeslag ble innført, til fordel for insignier på et jakkeslag og enhetsmerke på det andre. En Standartenführer i Waffen-SS bar også skuldermerker som oberster i Wehrmacht.
Referanser
rediger- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 393. ISBN 8202141389.
Eksterne lenker
rediger- (en) Rank badges of SS Standartenführer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons