Oberführer

Oberführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA).

Innehavere av graden var normalt kommandant for en gruppe paramilitære enheter innenfor et bestemt geografisk område.[trenger referanse] Den var høyere enn Standartenführer og lavere enn Brigadeführer.[1]

Graden ble innført i SA i 1921, først som en tittel, men fra 1925 også som grad. I SS ble den innført i 1925, og gitt til kommandantene for et SS-Gau.[trenger referanse] I 1930 ble SS reorganisert i grupper og brigader, og den høyere graden Brigadeführer ble innført.

Innen 1932 hadde Oberführer blitt den første generalstabsgrad i både SS og SA. Insigniene var to eikeløv båret på jakkeslagene, og skulderklaffene til en generalstabsoffiser. I 1938 ble gradens plass i SS-systemet noe endret, ettersom SS-Verfügungstruppe, senere Waffen-SS, oppsto. Den ble etter hvert sidestilt med graden oberst i Wehrmacht.

Blant kjente personer som hadde denne graden var Julian Scherner, SS- og politisjef i Warszawa, og Emil Maurice, Hitlers sjåfør og en av grunnleggerne av SA.

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 393. ISBN 8202141389. 
Lavere grad:
 Standartenführer 
Grad i Schutzstaffel og Sturmabteilung
Oberführer
Høyere grad:
 Brigadeführer