Sturmbannführer
Sturmbannführer («Stormenhetsfører») var en paramilitær grad som ble brukt i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA). Graden hadde sitt opphav i de tyske støttroppene som ble brukt i første verdenskrig, hvor bataljonskommandanten noen ganger hadde den ekstraordinære tittelen Sturmbannführer.
I SA ble tittelen innført i 1921, og i 1928 ble den formelt til en grad. Den var en av de tidligste grader som ble innført i SS. Insigniene bestod av fire sølvknapper sentrert på skulderklaffen.
Graden var først rangert under Standartenführer, men i 1932 ble den nye graden Obersturmbannführer innført. I Waffen-SS ble graden regnet for tilsvare major i hæren (orlogskaptein i marinen).[1]
Blant nordmenn som hadde denne graden under andre verdenskrig var Jonas Lie, Frode Halle, Finn Gunnar Finson, Jørgen Bakke, Felix Hartmann, Felix Andersen, Arthur Qvist og Egil Reidar Hoel.
Referanser rediger
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 393. ISBN 8202141389.
| Lavere grad: Hauptsturmführer |
Grad i SS og SA Sturmbannführer
|
Høyere grad: Obersturmbannführer |