Sersjant
Sersjant (sjt.) er rang som brukes i mange land innen militærvesen og/eller politi. Ordet kommer fra latin serviens («den som tjener») via fransk sergent og engelsk sergeant.
I Norge er sersjant et befal som normalt har gjennomgått en ettårig befalsutdanning eller et utskrevet befalskurs (UB-kurs) med seks måneders utdanning og seks måneders praksis. Sersjanter er som oftest lagførere på troppsnivå i Hæren, men disse kan også være menige eller vervede som har blitt gitt en midlertidig grad på grunn av stillingen de besitter. Sersjant er den laveste av befalsgradene, og sersjantgrad symboliseres i de fleste land med tre vinkler
Militærordningen fra 1. januar 2016Rediger
Sersjant ligger på OR-5 nivå i Hæren og Luftforsvaret i forbindelse med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte.[1][2]
Tilsvarende nivå i Sjøforsvaret kalles kvartermester.
Sersjant 1. klasseRediger
Sersjant 1. klasse (forkortet sjt.1.kl.[3]) ble innført i Norge på nivå OR5+[3] i Hæren i forbindelse med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte. Graden tilsvarer vingsersjant i Luftforsvaret og senior kvartermester i Sjøforsvaret. Graden tilsvarer Senior Sergeant (Sen.Sgt.) på engelsk.[3]
Sersjant (OR-5) i ulike landRediger
Sersjant brukes i en rekke andre land.
- Canada: Master Corporal
- Danmark: Sergent
- Finland: Sergeant
- Frankrike: Sergent
- Nederland: Sergeant
- Spania: Cabo Mayor
- Sverige: Furir/Överfurir
- Tyskland: Stabsunteroffizier/Unteroffizier
- Storbritannia: Sergeant
- USA: Sergeant
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen), Prop. 111 LS (2014–2015). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak).
- ^ Generalinspektøren i Hærens foredrag om ny militærordning, Youtube, 29. juni 2015.
- ^ a b c «TJ 12-3-2 Bestemmelse for Hærens distinksjoner og andre uniformstegn» (PDF). Forsvaret. Arkivert fra originalen (PDF) 17. november 2016. Besøkt 1. januar 2017.