Nasjonal Samlings Borgarting

Nasjonal Samlings Borgarting (ofte omtalt i bestemt form som «Borgartinget») var et parti- og propagandastevne som Nasjonal Samling (NS), Quislings tyskvennlige fascistparti før og under andre verdenskrig, arrangerte i Sarpsborg i Østfold 20. og 21. juni 1942 og 7. og 8. august 1943. Arrangementet var oppkalt etter middelalderens Borgarting, lagtinget som gjaldt for området Viken og ble holdt i Borg, byen ved Sarpsfossen som skal ha blitt grunnlagt av Olav den hellige i 1016.

Vidkun Quisling, lederen i det tyskvennlige fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) under krigen, (på sokkelen bak) hilser Førergarden og andre hirdavdelinger under «Borgartinget» i Sarpsborg 21. juni 1942. Under det store parti- og propagandastevnet ble Festiviteten (til høyre) offisielt innviet som «Olavs hall», NS' eget hus i «Aust-Viken» (Østfold).

Borgartinget 1942Rediger

 
Quisling taler til uniformerte avdelinger og partimedlemmer under «folkemøtet» i Kulåsparken 1942. I åpningstalen foreslo han å slå sammen Sarpsborg og Fredrikstad til «Borg».[1]

Programmet for arrangementet i 1942 var som følger:[2]

Lørdag 20. juni ble Festiviteten, Sarpsborgs praktbygning, kulturhus og festlokale fra 1900, mellom Kulås og kirkeparken, innviet som «det nye NS Fylkeshus for Aust-Viken», det vil si som hovedkvarter for NS' fylkesorganisasjon i Østfold. Bygningen hadde blitt rekvirert allerede 1. mai samme vår og ble omdøpt til «Olavs Hall». Etterpå, omkring klokka 20, var det «kameratkveld» i Kulåsparken (Kullås) i regi av NS Ungdomsfylking (NSUF), med hilsener, appeller, musikk og underholdning.

Dagen etter, søndag 21. juni, var den egenlitge tingdagen. Da var det idrettsstevne på Sarpsborg Stadion fra klokka 9, med kappgang, fotball, håndball og stafettløp, og tillitsmannsmøter for følgende av partiets særorganisasjoner: Rikshirden, NS Kvinneorganisasjon (NSK), Kvinnehirden (NS KH), NSUF, NS Faggruppeorganisasjon (NSFO), NS Hjelpeorganisasjon (NSH) og NS Bondegrupper (NSBG).[3] kl. 15.30 søndag ble det gjennomført en propagandamarsj gjennom byen med uniformerte avdelinger fra Rikshirden, Førergarden, Kvinnehirden, samt NSUFs Unghirden, Guttehirden, Jentehirden og Småhirden, befalselever, AT-avdelinger og andre. Kl. 16.30 samlet deltakerne seg til «folkemøte» i Kulåsparken med taler av «føreren» Vidkun Quisling og NS' kulturminister Gulbrand Lunde. Etter talene marsjerte avdelingene nok en gang og defilerte med faner og flagg for Quisling og representanter for organisasjonsledelsen utenfor «Olavs Hall».

«Det gjenopprettede Borgartinget» og «folkemøtet i Kulås» ble omtalt i rosende ordelag som «en nasjonal folkefest» i reportasjene i de nazikontrollerte avisene[4] og i Filmavisen, de ukentlige propagandanyhetene på norske kinoer.[5] Selv om bilder og referater ga inntrykk av stor interesse, var oppslutningen fra ikke-medlemmer i virkeligheten svært liten.[2] Idrettsstreiken blant dem som ikke sympatiserte med NS, preget også sportskonkurransene og nivået på prestasjonene der.

DeltakereRediger

I 1942 deltok blant andre partilederen, seks ministre, NS' fylkesledere, fylkesmenn, presse, forbundsledere: Føreren Quisling, ministrene Gulbrand Lunde, Johan Lippestad («riksorganisasjonssjef»), Ragnar Skancke, Eivind Blehr med datter, Tormod Hustad med frue og Sverre Riisnæs med frue, lederen for førerens kanselli, fylkesfører Ørnulf Lundesgård, landsleder i NSOF Odd Fossum, landsleder i NSH Paul Follegg og sosialleder samme sted B. J. Martens, innenriksråd Thorleif Dahl, «riksøkonomisjef» John Thronsen, landsleder i NSK Olga Bjoner, landsleder i Kvinnehirden Johanne Martin, landsleder i NSBG Eiliv Trahaug, «Aust-Vikens» fylkesfører Olav M. Hoff, hirdregimensfører Ring Tonstad fra Telemark, fylkingsfører for Hirden i Vestfold Eivind Wallestad, fylkesmennene Hans S. Jacobsen (Østfold), Edvard Stenersen (Oslo og Akershus) og Halvor Hektoen (Vestfold), pressedirektør Anders Beggerud, avdelingsleder i partiets generalsekretariat Sjønne Melstrøm, kontorsjef Erik Arveschoug, kontorsjef Skappel, byens NS-ordfører Daniel Stenmark, «fylkespropagandaleder» Tangeland, dikteren Kåre Bjørgen, stabslederen i ungdomsførerens stab, «ungnestregimentfører» Sverre Tidemand Ruud, fungerende «gjentelandsleder» Grethe Nullmeyer , leder av Den norske landtjeneste Bjarne Barkbu, major Jørgen Bakke (som nylig hadde kommet tilbake fra frontkjempertjeneste på Østfronten), sjef for stabsmusikken i Rikshirden, kapellmester Jim Johannessen, politimester i Sarpsborg Gard Holtskog, «fylkesungdomsfører» Karl A. Axelsen, Hauptabteilungsleiter Wiese (fra Einsatzstab ved Reichskommissariat Norwegen), SS-Sturmführer Gebhardt og mange flere.

Borgartinget 1943Rediger

 
Fotografier og andre minner fra NS' styre under det tyske okkupasjonen 1940–45, blant annet med Harald Damsleths vikingplakat for «Borgartinget 1943».

Det andre Borgartinget ble avholdt helgen 7.-8. august 1943 i en mer avdempet utgave.[6][7] Quisling talte på møtet søndag.

Nasjonal Samlings stevnerRediger

Nasjonal Samlings offentlige markeringer og halvmilitære massemønstringer med taler, parader, uniformer og flagg var tydelig inspirert av propagandaarrangementer i det totalitære Hitler-Tyskland, deriblant nazistpartiet NSDAPs spektakulære rikspartidager i Nürnberg.

I tillegg brukte NS gamle symboler og begreper fra norsk sagatid i sin ideologiske kommunikasjon og identitetsbygging.[8][9] Dette preget også partiets årlige riksmøter fra 1934 til 1944, der det 8. riksmøtet i Oslo i september 1942 ble særlig omfattende. Flere av samlingene og stevnene ble holdt på historiske «sagasteder» som Hafrsfjord i Rogaland, Stiklestad i Trøndelag, Borrehaugene i Vestfold, Hamar i Hedmark og altså Borg i Østfold.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger