Tormod Hustad
Tormod Kristoffer Hustad (født 15. februar 1889 i Sandvollan i Nord-Trøndelag, død 19. august 1973) var en norsk arkitekt og politiker (Nasjonal Samling). Han var sønn av bonde og ordfører i Sandvollan, Tørris Hustad.
| Tormod Hustad | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. feb. 1889[1] Sandvollan | ||
| Død | 19. aug. 1973[1] (84 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, politiker |
||
| Far | Tørris Hustad |
||
| Søsken | Peder Konrad Hustad |
||
| Parti | Nasjonal Samling (1934–1945*) |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Vidkun Quislings første regjering, Josef Terbovens kommissariske statsråder, Vidkun Quislings andre regjering |
||
| Norges arbeidsminister | |||
| 1940–1944 | |||
| Regjering | Terbovens kommissariske statsråder, Quislings NS-regjering | ||
Politiker for Nasjonal SamlingRediger
Hustad meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1933.[2] Han skal ha vært svært tyskorientert, som mange i mellomkrigstida med interesser innen tekniske fag.[3]
 Vidkun Quisling og de fleste av ministrene i hans andre regjering. Første rekke fra venstre: Quisling, Albert Viljam Hagelin, Kjeld Stub Irgens, Ragnar Skancke og Tormod Hustad. Bakre rekke fra venstre: Sverre Riisnæs, Jonas Lie, Axel Stang, Johan Andreas Lippestad og Eivind Blehr. |
I Vidkun Quislings første regjering var han landbruksminister, og han var en av få i kuppregjeringen som faktisk forsøkte å utøve ministerjobben.[4] I september 1940 ble han utnevnt til kommissarisk statsråd i Arbeidsdepartementet. Han var arbeidsminister i Quislings regjering fra 1942 til 1944. Han kom etterhvert i konflikt med tyskerne og mer aggressive NS-folk, og ble avskjediget og erstattet med Hans Skarphagen 1. februar 1944.[5] I 1946 ble Hustad dømt for landssvik, til tvangsarbeid på livstid.[4]
ArkitektRediger
Hustad ble i 1910 tatt opp som student ved det første kullet av arkitektstudenter ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han ble uteksaminert høsten 1914.[3] I studietida var han aktiv og hadde verv blant annet i Studentersamfundet og Studentersangforeningen.[6] Han vant i 1914 en internasjonal konkurranse om utformingen av NTH-ringen. Dette er en skolering for sivilingeniører og sivilarkitekter uteksaminert ved NTH, nå NTNU.[7] Som fersk arkitekt foretok han en rekke studiereiser i Europa og Marokko.[6]
Fra 1921 til 1923 var Hustad byggeleder ved oppførelsen av Fysisk institutt på NTH. I 1923 ble han tilsatt som leder av det nyetablerte Bøndernes Bygningskontor i Oslo.[6] Han kombinerte lederjobben med andre oppdrag. I 1924 assisterte han Riksantikvaren med fredninger av gårder og bygg rundt i landet, og han var ansvarlig for restaurering av bl.a. stavkirkene i Lom og Rollag. Han bidro også i et arbeid med dokumentasjon av gammel norsk byggeskikk og kunsthåndverk under ledelse av arkitekturprofessorene Johan J. Meyer og Erling Gjone.[3]
Bøndernes Bygningskontor skulle fremme en estetisk, praktisk og økonomisk bebyggelse på landsbygda. Det drev opplysningsarbeid og utviklet hustegninger basert på hjemlig byggeskikk. Kontoret (med riksantikvar Harry Fett som første styreformann) sprang blant ut av «norskdomsrørsla», som vokste fram på slutten av 1800-tallet og som så på bøndene som bærere av den ekte norske kulturen. I 1920 hadde Norsk Landmandsforbund etablert en komite for «national stil og hjemlig bygningsskik», Komiteen var ledet av Hulda Garborg, og andre medlemmer var Fett og arkitektene Arnstein Arneberg og Lorentz Ree.[3]
Hustad tegnet også flere større bygg, blant annet Mæresmyrens forsøksstasjon og Statens husflidskole på Blaker.[6]
I 1928–29 tegnet han og fikk bygd en horisontaldelt enebolig i Ullern Gårds vei 38 i Oslo, der han bosatte seg. Huset har proporsjoner som kan minne om eldre embetsmannsboliger, mens fasaden med stående panel og beskjeden detaljering er inspirert av trønderlån. Taket er torvtekt. Huset står på byantikvarens «gule liste» over bevaringsverdige bygg.[3]
Hustads ettermæle er naturlig nok preget av landssviket, og selv om norske arkitekter i etterkrigstida var opptatt av det nasjonale og av å gjenoppbygge landet basert på folkelig og kjent byggeskikk og teknologi og med lokale materialer, så finnes få referanser direkte til Hustad. i ettertid virker det likevel klart mye av det som ble bygd rett etter krigen har mer til felles med hans bygninger enn den mer internasjonalt orienterte funksjonalismen. En kan si at Hustad representerte folkelige strømninger innen kultur og arkitektur, som har preget samfunnet også etter hans tid.[3]
Hustad er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
ReferanserRediger
- ^ a b Nationen, type referanse dødsannonse, utgitt 22. august 1973[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dahl, Hans Fredrik (1990). Den norske nasjonalsosialismen. Pax. s. 216. ISBN 8253014872.
- ^ a b c d e f Plan- og bygningsetaten i Oslo: Planforslag til politisk behandling for Ullern Gårds vei 38 / Generallunden 1 A–C, utarbeidet av Byantikvaren i Oslo, saksnummer 201802843, dokumentnummer 72, hovedsakelig side 20–22.
- ^ a b «Hustad, Tormod». Norsk krigsleksikon 1940-45. Cappelen. 1995. ISBN 8252525490.
- ^ Nøkleby, Berit (1986). Holdningskamp. Aschehoug. s. 199. ISBN 8203114199.
- ^ a b c d Omtale av Hustad i Georg Brochmann (red.): Vi fra NTH. De første ti kull 1910–1919, Dreyers forlag, Stavanger 1934, side 33–34.
- ^ «Høiskoleringen». Gløs nr. 5/1995. Besøkt 16. september 2019.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Tormod Hustad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Tormod Hustad hos Norsk senter for forskningsdata