Åpne hovedmenyen
Kåre Bjørgen
Født1897
Død1974
Beskjeftigelse Skribent, lyriker
Nasjonalitet Norge

Kåre Emanuel Bjørgen (født 1897, død 1974) var en norsk forfatter. Bjørgen var det NS-styrte Norges offisielle poet,[1] og ble dømt til tre års tvangsarbeid i 1948. Han debuterte i 1940 med diktsamlingen I Noregs namn. I okkupasjonstiden ga han ut samlingene Eld og blod (1941), Storm og stille (1942), Lengselens land (1945) og dramaet Angvare (1943). Kulturdepartementet ga ham diktergasje fra 1. januar 1942; han fikk også en rekke særoppdrag med leilighetsdikt og prologer.

Bjørgen var født i Ringebu, og følte seg sterkt knyttet til den nasjonale diktertradisjonen fra Olav Aukrust. Allerede etter debuten ble han hyllet som Aukrusts etterfølger langt utover NS rekker. Hans diktning er gjennomsyret av en dypt følt nasjonal livsholdning. Han skrev på en egen variant av nynorsk/høgnorsk, og var kritisk til Halvdan Kohts samnorsk.[1] Samtidig var han fascinert av de pangermanske visjonene i nasjonalsosialismen, noe man ikke minst ser i et av hans mest kjente dikt, Germania. Han omfavnet uten videre nasjonalsosialismens raseteorier, og han ga uttrykk for markante antisemittiske synsmåter. Fra sitt bosted i Østfold hadde han nær kontakt med den ideologiske pangermanismens anfører Hans S. Jacobsen.

Hans siste publiserte dikt i okkupasjonstiden var et minnedikt over Hitler, trykt i Fritt Folk 7. mai 1945. I etterkrigstiden publiserte han sporadisk dikt i Folk og Land.

BibliografiRediger

  • I Noregs namn, Dikt, Kamban forlag, 1940
  • Eld og blod, Kamban forlag, 1941
  • Storm og stille, Gyldendal Norsk Forlag, 1942
  • Angvare : drama i åtte akter, Kamban forlag, 1943, Gyldendal norsk forlag, 1944
  • Lengselens land, Kamban forlag, 1945

ReferanserRediger

  1. ^ a b Rognlien, Jon: «Høystemte referater.» Klassekampen, 15. april 2015.