NS Kvinneorganisasjon

kvinneorganisasjon i Nasjonal Samling

Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon, forkortet NSK, var en særorganisasjon for kvinner over 18 år tilknyttet det norske nazistpartiet Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig. NKS ble dannet i 1934, kort etter NS’ stiftelse året før. NS Kvinneorganisasjon ble nedlagt da den tyske okkupasjonsmakten overga seg og NS-styret ble avsatt ved frigjøringen i mai 1945. NSK var én av partiets tre store særorganisasjoner, sammen med ungdomsforbundet NSUF og Hirden.

NS Kvinneorganisasjon

NSK
NS Kvinneorganisasjons merke bestod av Nasjonal Samlings solkors i rødt og sølv på en blå, åttekantet bakgrunn
Grunnlagt1934
Nedlagtmai 1945
IdeologiNasjonalisme, nasjonalsosialisme, fascisme, antikommunisme
Vidkun Quisling, fører i Nasjonal Samling (NS) og ministerpresident 1942–1945, og Olga Bjoner, landsleder for NS Kvinneorganisasjon, møter Kvinnehirden på Slottsplassen ved organisasjonens tiårsjubileum 1944.

Historie rediger

 
Quisling hilser marsjerende NS-kvinner utenfor Frognerparken under «8. riksmøte», partiets landsmøte i Oslo i september 1942.[1]
 
NS Kvinneorganisasjons «Heim, ætt, fedreland» og andre propagandaplakater fra andre verdenskrig i Norge utstilt i Hjemmefrontmuseet i Oslo. Bildet viser også kvinneorganisasjonens blå flagg dekorert med fascistpartiets solkors.
 
I 1940 opphevet de tyske okkupasjonsmyndighetene og NS forbudet mot politiske uniformer fra 1937.[2] Partiet ble organisert i nasjonalsosialistisk og militær tradisjon. Både medlemmene i NSK og Kvinnehirden bar grønne uniformer, men NSK brukte hatt med brem, hirdkvinnene båtluer. Plansje fra NS Årbok 1944.

NSK sprang opprinnelig ut av Maria Quislings bekjentskapskrets, men ble snart en permanent del av NS-organisasjonen.

Leder for NSK var fra 1934 stemmepedagogen Marie Irgens, siden Øyvor Hansson og fra 1941 til krigens slutt bondekvinnelederen og Tidens Tegn-journalisten Olga Bjoner.[3] Bjoner, som tok tittelen riksleder fra 1944, ledet samtidig Kvinnehirden,[4] der de ivrigste unge ble med. NSK hadde på det meste omkring 16 000 medlemmer,[4] det vil si omtrent en tredel av NS' 55 000 registrerte medlemmer. NSK drev mødreskoler, husstellstasjoner og systuer landet rundt.[4] NS-kvinner vervet seg også som «frontsøstre».[4]

I 1934 ble Halldis Neegaard Østbye propagandaleder i NS Kvinneorganisasjon.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Jamfør søkbare digitalkopier av Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942 og NS 8. riksmøte (1943)
  2. ^ Lov av 6. juli 1933 nr. 14, og senere Lov av 13. mai 1937 nr 1: Lov om forbud mot å bære uniform m.v.
  3. ^ Dagbladet 1985: Quislings kvinner
  4. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon om Olga Bjoner