Ragnar Berg
Ragnar Berg (født 1. oktober 1913 i Horten, død 16. april 1942 i Russland) var en norsk artillerioffiser og frontkjemper under andre verdenskrig.[1]
| Ragnar Berg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. okt. 1913 Horten | ||
| Død | 16. apr. 1942 (28 år) Russland | ||
| Beskjeftigelse | Offiser |
||
| Utdannet ved | Krigsskolen |
||
| Parti | Nasjonal Samling (1935–1942) |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Norges SS |
||
| Våpenart | Hæren | ||
| Militær grad | Hauptsturmführer | ||
| Enhet | Waffen-SS | ||
Militær utdannelseRediger
Berg var utdannet fra Befalsskolen for Hæren på artillerilinjen på 1930-tallet og gikk deretter på Krigsskolen, med eksamen i 1938.[1] Hans kull på Krigsskolen hadde bare 12 avgangskadetter; av dem ble fire senere offiserer i forskjellige enheter av Waffen-SS på Østfronten.
NS-medlemskapRediger
Fra 1935 var han medlem av partiet Nasjonal Samling.
Fronttjeneste og dødRediger
Under angrepet på Norge i 1940 kjempet han som norsk løytnant i Artilleriregiment 1 i Østfold, og ble internert i Sverige da 1. divisjon gikk over grensen. Berg ble en av arkitektene bak Norges SS, som ble opprettet i mai 1941.
Da Operasjon Barbarossa ble innledet 22. juni 1941, meldte han seg til Den Norske Legion, som var en avdeling i Waffen-SS. Der ble han beskikket til Legions-Hauptsturmführer, og ble kompanisjef for 4. kompani.[2] Natten til 16. april 1942 ved Urizk på Leningradsfronten ble han drept i strid og etterlatt i ingenmannsland.[1][3]
Rekonvalesenthjemmet Ragnar BergRediger
Ragnar Berg hadde en sterk posisjon i NS- og frontkjempermiljøet i Norge under krigen. Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg, som ble opprettet på Voksenkollen i Oslo under andre verdenskrig som et behandlingssted for sårede frontkjempere fra Waffen-SS og Den Norske Legion, ble oppkalt etter Ragnar Berg.[4]
ReferanserRediger
- ^ a b c Blindheim, Svein (1916-2013) (1977). Nordmenn under Hitlers fane: dei norske frontkjemparane. [Oslo]: Noregs boklag. s. 33. ISBN 8252203965.
- ^ Eirik Veum: Deres ære var troskap - Nordmenn drept i tysk krigstjeneste, S. 181 - Vega Forlag 2017
- ^ Veum, Eirik (8. mars 2008). «308 norske SS-soldater savnet». NRK. Besøkt 18. mai 2021.
- ^ Eirik Veum: Deres ære var troskap. - Nordmenn drept i tysk tjeneste, s. 150 - Vega Forlag 2017